Larsson - Liljefors - Zorn - En återblick

Boken "Larsson - Liljefors - Zorn - En återblick" av Ernst Malmberg. Utgitt i 1919. 126 sider med tekst og 164 sider med billedplansjer.

Selges for 200,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------------------

Carl Larsson var en allsidig svensk maler som vant internasjonal popularitet med lyse, vennlige akvareller som skildrer hans hjem og familieliv.

Han ble opptatt på akademiet i 1866 og virket samtidig som vittighets- og reportasjetegner og illustrerte bøker. I 1877 drog han til Paris, der han for det meste holdt til inntil han i 1888 slo seg ned i Sundborn i Dalarna.

Etter en periode med anstrengt symbolikk slo han igjennom med noen enkle og naturfriske akvareller fra Grez (1882) og med sine inntagende illustrasjoner til Anna Maria Lenngrens Skaldeförsök (1883–1884). Han deltok i denne tiden ivrig i «opponentenes» aksjon mot akademiet. For Pontus Fürstenberg utførte han 1888 i Paris det store triptykon Renässans. Rokokko. Nutidskonst, som innvarsler en ny stil, en dekorativ linjestil preget av jugendstilens smak for det mykt svungne omriss. Denne nye stilen bryter igjennom med de seks freskene han utførte til Nationalmuseums trappehall (1895–1896) med motiver fra svensk kunsthistorie, og hever seg til monumental forenkling i det senere store felt Gustav Vasas intåg (1904–1906).

Internasjonal popularitet vant han med de lyse, vennlige akvarellene, som skildrer hans hjem og familieliv (samlingene med egen tekst: De mina fra 1895, Ett hem fra 1899, Spadarvet fra 1906 og Åt solsida fra 1910). Han malte også gode portretter, blant annet av August Strindberg og Oscar Levertin, foruten en rekke selvportretter, akter og så videre.

Nye monumentalmalerier utførte han for Operaen i Stockholm (1898), Norra Latinläroverket samme sted (1898–1901), Latinläroverket i Göteborg og Dramatiska Teatern i Stockholm (Dramats födelse, 1905–1907). Hans siste store komposisjon for Nationalmuseum, Midvinterblot, ble tross flere omarbeidelser ikke godtatt. Larsson var også en produktiv grafiker og er representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo. Han har med levende fortellekunst skildret sitt liv i Jag (1931).

Hans hjem i Sundborn, nå kalt Carl Larsson-gården, er åpent for publikum og er et populært turistmål. Årlig besøkes det av cirka 60 000 mennesker. Her er interiørene bevart, slik man kjenner dem fra bildene hans.

- - - -

Anders Zorn var en svensk maler, grafiker og billedhugger.

Han ville først bli billedhugger, men i løpet av studieårene på Konstakademien i Stockholm (1875–1881) gikk han raskt over til akvarellmaleri. På mange lange reiser utførte han i 1880-årene en rekke sydlandsk lysfylte, valørfine akvareller (Sigøynersmie 1885, I Algers havn 1887). Også hjemlige motiver behandlet han, snart i inntrengende realistisk ånd (Vårt daglige brød 1886), snart med hovedvekten lagt på studiet av lysvirkninger og reflekser (Bølgeskvulp 1887).

I 1887 tok han opp oljemaleriet. Hans sterke tilknytning til hjemstedet og sans for folkelige kulturverdier kommer til uttrykk i bilder som Kirkeferd i Mora og Brødbaking (1889) og særlig Midtsommerdans (1897), malt med bred, impresjonistisk pensel. Et sommeropphold på Dalarö i Stockholms skjærgård 1887 førte ham inn på hans mest populære motivkrets, blonde, lysende kvinneakter mot en bakgrunn av friskt gress, glitrende sjø og røde og grå fjellknauser (Sommer 1887, Une première og Ute 1888, I skjærgården (Nasjonalmuseet) og Frileuse 1894).

Som portrettmaler hadde han en utpreget evne til å gripe en karakteristisk situasjon eller bevegelse (Coquelin Cadet 1889, En skål i Idun 1892), og han vant her snart internasjonal berømmelse og ble overveldet med bestillinger. I USA hadde han mange beundrere. Deriblant Isabella Stewart Gardner som han portretterte i 1894.

Hans tallrike raderinger, som ofte tar opp motiver fra maleriene, er teknisk fremragende. Blant hans skulpturer står kanskje Nymfe og faun (1895) høyest. I Mora står hans statue av Gustav Vasa (1903), foran Konstakademien i Stockholm hans fontenefigur Morgenbad (1907).

Zorns brennende interesse for sin hjembygds kulturminner gav seg utslag i en storstilt samlervirksomhet, som danner grunnlaget for Zorn-museet i Mora (åpnet 1939). På mange andre områder opptrådte han som mesen, og opprettet blant annet i 1907 en folkehøyskole i Mora. Hans Självbiografiska anteckningar ble utgitt 1982.

- - - -

Bruno Liljefors var en svensk maler. Han var elev av Konstakademien i Stockholm i 1879–1882. Årene 1882–1884 studerte han dyremaleri i Düsseldorf, München, Italia og Paris.

Liljefors var en ivrig jeger og friluftsmann med et intimt kjennskap til ville dyrs liv og atferd, som han skildret i en ramme av svensk skog- og kystnatur. Til å begynne med malte han i en lys og kjølig gråstemt 1880-årskoloritt, senere i en mer stemningssøkende, brunlig fargeskala og med et mer enhetlig og monumentalt syn på motivet. I sin ukonvensjonelle komposisjon tok han lære av japansk kunst.

Av hans tallrike bilder merkes Revefamilie (1886) og Havørner (1897). Nasjonalmuseet i Oslo eier Teister (1901). Han utførte også enkelte skulpturer.

Hans selvbiografiske Det vildas rike utkom 1934.