HÅKON BLEKEN - «Epilog» Fargelitografi • NY INNRAMMING - Åpen for bud!

HÅKON BLEKEN (1929-2025)

"Epilog" Fra Hedda Gabler 1987. Litografi. Prøvetrykk. (Opplaget 160).

Motivmål: 73 x 53 cm. (Ytre: 95 x 74 cm)

Signert nede høyre: Håkon Bleken -87

• Kan sendes som "Fiks ferdig".

• GRATIS levering i Osloregionen/Østlandsområdet.

• Se andre kunstverk fra meg, klikk på «Trine Tangen» i blått.

• Flott eksemplar ingen merknader.

• Ny innramming i syrefrie materialer.

------

Håkon Bleken var en norsk maler. Han arbeidet med ulike teknikker som maleri, kulltegning, collage, glassmaleri, grafikk og bokillustrasjoner. Han jobbet i spennet fra abstrakt maleri etter kubistiske forbilder over akvareller og kulltegninger med surrealistiske undertoner til kombinasjon av fotografiske collager og oljemaleri. Håkon Bleken fikk sitt gjennombrudd i 1971 med en serie kulltegninger kalt «Fragmenter fra et diktatur» (1971).

Religiøse motiver er blitt malt på bakgrunn av krigs- og nyhetsfotografier. Etter å ha skapt tredelte malerier – triptyker – med religiøst innhold, som formelt hadde tilknytning til italienske forbilder fra 1400-tallet, fikk han i oppdrag å lage andaktsbilder til St. Olavs menighet i Trondheim, der han hadde fullført en steinmosaikk i 1973. Menneskelig lidelse og sosial aktivisme er temaer som går igjen i Blekens motiver, samtidig som det er plass for fabulerende evne og estetisk raffinement. Blekens arbeider gjenspeiler ofte temaer som var aktuelle i samtiden, parallelt med at han kontinuerlig utviklet seg som kunstner.

Bleken lagde litografier til Henrik Ibsens Hedda Gabler (1988) og illustrasjoner til Kjartan Fløgstads Dalen Portland (1989).

Bleken er representert i flere offentlige samlinger, blant annet Nasjonalmuseet for kunst, KODE kunstmuseene i Bergen og Trondheim Kunstmuseum.

Tilhørende emnesiderTema: Samtidskunst

Bakgrunn og utdanning

Håkon Bleken vokste opp i Trondheim hvor faren var arkitekt og rektor ved yrkesskolen. Han var elev under Oddvar Alstad ved Kunstskolen i Trondheim i 1948–1949, elev av Chrix Dahl som grafiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og av Jean Heiberg ved Kunstakademiet 1950–1953. Han var tilknyttet Institutt for form og farge ved arkitektavdelingen ved NTH (nå NTNU) i 1960–1972, fra 1966 som førsteamanuensis. Han har mottatt en rekke stipend og legater, har hatt studiereiser i flere europeiske land og lengre opphold i Italia, England og Nederland.

Håkon Bleken prøvde i sine tidlige bilder ut en rekke stilretninger og teknikker, uten å nå et personlig uttrykk. Ved siden av lærerne Oddvar Alstad og Jean Heiberg var det Bjarne Ness, Per Krohg og Arne Ekeland som satte varigst spor i hans kunst. I 1956 førte en hjernerystelse til tre års avbrekk og flere langvarige sykehusopphold. I 1960 ble han ansatt ved Institutt for form og farge ved NTH, noe som ble avgjørende for hans videre utvikling. Sammen med kolleger der dannet han Gruppe 5, som gjennom ulike manifestasjoner gav medlemmene et gjennombrudd. I årene 1960–1965 var gruppen opptatt av å forene konstruktiv formanalyse med lyriske impulser.

Blekens litterære interesser førte ham utover i 1960-årene mot et visjonært maleri i et realistisk formspråk. I hans mange såkalte vindusbilder forenes realismen med surrealistiske trekk i stillebenslignende oppstillinger i lyset fra et vindu.

Sammen med kollegene Lars Tiller og Roar Wold fornyet Bleken i 1960-årene norsk tegnekunst gjennom de vidtrekkende eksperimenter med materialenes stofflige egenskaper. Bleken samlet sine kulltegninger i serier, den første Fragmenter av et diktatur ble vist i Kunstnernes Hus i 1970. Fragmenter av en kjærlighet og Fragmenter av sannheten ble vist på Henie-Onstad Kunstsenter i 1973, med etterfølgende turné i flere norske byer.

Bleken vendte tilbake til maleriet gjennom en serie gouacher fra 1974 der en myldrende detaljrikdom holdes sammen av en underliggende konstruktiv komposisjon. I malerier fra samme tid benyttet Bleken fotocollage ordnet i en rutelignende komposisjon som overmales. Fotografiene refererer til dagsaktuelle hendelser som blir eksempler på allmenne tilstander gjennom bruken av konvensjonelle symboler, ofte knyttet til kristen ikonografi, slik som i bildene Nedtagelse og Madonna tar av seg glorien I. Hans skildringer av foreldrene som gamle er utformet som ikoner over forfall og død. I Marats død oppført av pasienter og ansatte ved Reitgjerdet sykehus forente han det dagsaktuelle med det personlige. Bildet var inspirert av debatten omkring Reitgjerdet sykehus i Trondheim og hans egne erfaringer som pasient, mens henvisningen til Peter Weiss’ skuespill Marats død symboliserte maktutøvelse og overgrep. Bleken var en av dem som var med på å fornye det figurative maleriet i Norge i 1970-årene, men uten å vende tilbake til førmodernistiske forbilder, eller henfalle til det propagandistiske.

Blekens kultur- og samfunnsengasjement kom ellers til uttrykk gjennom mange verv i organisasjoner og institusjoner. Sammen med maleren Håkon Gullvåg aksjonerte han for bevaring av arbeiderstrøket Svartlamoen i Trondheim. Her dekorerte han og Gullvåg en hel gavlvegg i 1996, og to år senere malte de små ovale skjold over inngangsdørene til alle de 14 husene. Dette førte til betydelig blest om saken, og var etter alt å dømme et viktig bidrag til at området ble omregulert i 1998, slik at trehusene kunne bli bevart.

I kjølvannet av aksjonen malte Bleken en serie ekspressive bilder der han ironiserer over politikeres opportunisme og kortsyn. I disse bildene utvider han sitt uttrykksregister og fører sammen impulser fra alle faser av sin egenutvikling. Tematisk vender han tilbake til motiver der kunstnerens foreldre opptrer, nå som vandrere i det Trondheim de kjente som unge og som er under rasering.

Med sin litterære interesse og preferanse for å arbeide i serier, utførte Bleken fra 1987 en rekke illustrasjonsoppgaver. Hovedverker er litografiene Hedda Gabler, 1987, og en serie av malerier som dannet forelegg for illustrasjonene til 100-årsjubileumsutgaven av Hamsuns Mysterier, 1992.

Blekens store spenn i teknikker, tematikker og evnen til å skape samlende symboler og beherske store flater, gjorde hans kunst etterspurt som offentlige utsmykninger. De omfatter høyalteret i St. Olavs kirke i Trondheim, 1973, der man kan lese hans dekorative utforming av Trondheims bystruktur som illustrasjon av Det Himmelske Jerusalem. Samme sted har han utført de 14 stasjonene på Jesu lidelsesvei som malerier på collage. Bleken har utført glassmalerier i Strindheim kirke, Vålerenga kirke, Spjelkavik kirke, dekorativt relieff i stein i Oslo Sentralbanestasjon og frise i malt metall, Olavshallen i Trondheim. Bleken er representert i alle viktige norske kunstsamlinger.

Et kjennetegn ved Blekens maleri er alle de kunsthistoriske referansene som avstemmes mot impulser fra omverdenen og analyse av eget sinn. Bleken hevder at kunsten skal ha en bevisstgjørende, oppdragende og moralsk dimensjon. Skepsis mot etablerte sannheter gir hans livsverk et preg av rastløshet og oppbrudd og problematiserer konflikten mellom formalisme og innholdsestetikk.