Utstein Kloster - Livet på den gamle slektsgården

Forord

Navnet Utstein fører umiddelbart tanken hen på selve Klosteranlegget, hvilket også er helt naturlig da dette kloster er det best bevarte av de opprinnelige omkring tyve klostre det var i Norge i middelalderen.

Men det var også andre enn de rent etiske og arkitektoniske verdier som var knyttet til klosteret på Utstein, nemlig de mange gårder - i Hordaland, Ryfylke, Jæren og innen Stavanger by så sent som i 1660 159 bruk.

I årenes løp er de fleste brukere av disse gårder blitt selveiere. Men hovedgården Utstein omfatter ennå såpass store arealer av såvel dyrket jord som beitemark, at den kan regnes blant de største i Ryfylke.

Etter at jeg kom over i pensjonsalderen har jeg syslet å studere gamle skrifter, som tidligere eiere har etterlatt seg. Interessen grep meg så sterkt at jeg besluttet å forsøke å nedtegne gårdens historie fra år 1700 da den kom over i min ætt og frem til 1910. Jeg gikk ut fra at et slikt materiale som er samlet og fremstilt av en som selv har opplevd det i en markant overgangstid kan ha interesse for ettertiden.

Beskrivelsen over rommene med inventarium i annen etasje i østfløyen har jeg måttet sette opp i katalogs form, da den ellers ville ta for megen plass.

Til alle som har ydet meg verdifull bistand under mitt arbeid retter jeg en hjertelig takk. En spesiell takk til førstekonservator Carsten Hopstock og til etterkommere av avdøde husmenn for den imøtekommenhet de alle har vist meg ved utlån av bygsel og festesedler, bilder og muntlige opp- lysninger.

Eilert G. Schanche