Artugid (Mardin). Qutb al-Din Il-Ghazi II (AH 572-580 / 1176-1184 AD). Dirham (I

ISLAMSK. Anatolia og al-Jazira (Post-Seljuk). Artuqids (Mardin). Qutb al-Din Il-Ghazi II (AH 572-580 / 1176-1184 e.Kr.). Ae Dirhem. Unotert (Mardin[?]) postfrisk.
Obv : / .
To vendte draperte bysantinske byster.
Rev : / / / / (Qutb al-Din, snn av al-Din-kommandanten / kureren al-Nasir / denne dirigenten en som fornedrer det).
Legende.
S&S Type 32.1; Album 1828.2.
Tilstand: Denne mynten har en brun patina, veldig fin.
Materiale: Bronse
Vekt: 13,4 gr
Diameter: 33 mm
Qutb al-Din Il-Ghazi II, en hersker av Artuqid-dynastiet, er en figur av spesiell interesse i den numismatiske historien til middelalderens Anatolia og Nord-Mesopotamia. Artuqidene, et tyrkisk dynasti av Oghuz-opprinnelse, styrte forskjellige regioner, inkludert Mardin, Hisn Kayfa og Amid (moderne Diyarbakir), og deres mynter gir fascinerende innsikt i deres styre, deres kunstneriske preferanser og det politiske miljet i deres tid.
En av de unike aspektene ved Artuqid-mynter under herskere som Il-Ghazi II er inkorporeringen av menneskeportretter, en praksis som skiller myntene deres fra andre islamske dynastier i samme periode. Mynten til artuqidene, spesielt de som ble preget under Il-Ghazi II, viser en blanding av islamske og bysantinske pvirkninger, som gjenspeiler det flerkulturelle miljet de hersket i. Dette er tydelig fra de menneskelige figurene eller ansiktene som er avbildet p myntene deres, som var et betydelig avvik fra den rdende islamske tradisjonen, der anikonisme unngelse av figurlig representasjon, spesielt i religise sammenhenger var normen.
Det menneskelige portrettet p mynten som tilskrives Il-Ghazi II er spesielt slende, siden det ligner de stiliserte figurene som ofte finnes i bysantinsk mynt eller til og med fr-islamske tradisjoner. Tilstedevrelsen av slike bilder i Artuqid-mynter demonstrerer dynastiets unike posisjon ved krysset mellom flere kulturelle pvirkninger. Artuqidene hersket over en region som hadde blitt dypt pvirket av bysantinsk kultur, og myntene deres reflekterte denne interkulturelle utvekslingen. De kontrollerte en mangfoldig populasjon av muslimer, kristne og andre, og myntene deres tok sannsynligvis hensyn til denne eklektiske demografien, noe som gjorde den tilgjengelig og kjent for bde muslimske og ikke-muslimske befolkninger.
Qutb al-Din Il-Ghazi IIs beslutning om inkludere menneskelige bilder p myntene hans, som ansiktet avbildet p mynten du delte, kunne ha vrt en erklring om bde politisk makt og kulturell fleksibilitet. P ett niv kan den menneskelige figuren representere herskeren selv eller symbolisere hans autoritet over understtene hans, ved bruke det visuelle sprket til tidligere bysantinske keisere, som ofte avbildet seg selv p myntene deres. P et annet niv kan dette valget av bilder ogs vre en refleksjon av artuqid-herskernes toleranse og forstelse av deres ikke-muslimske understter, spesielt siden de hersket over land som en gang hadde vrt en del av det bysantinske riket, og hvor kristne befolkninger fortsatt bodde i betydelig antall.
Videre er tilstedevrelsen av slike bilder p mynter ikke rent dekorativt; den hadde ogs politisk tyngde. Bruken av portretter p mynter kan sees p som en form for kongelig propaganda, en mte for herskere hevde sin dominans og formidle sin autoritet visuelt. I en tid hvor leseferdighetene var lave, var bildene p mynter et viktig verkty for n befolkningen. Skildringen av en herskers ansikt ville ha forsterket hans tilstedevrelse og makt over territoriene der myntene sirkulerte, mens inskripsjonene p arabisk hevdet hans legitimitet i den islamske konteksten. Il-Ghazi IIs mynter fungerte derfor som bde politiske uttalelser og kulturelle gjenstander, og blandet kunstneriske tradisjoner fra bde den islamske verden og den bysantinske arven som fortsatt holdt seg i regionen.
Inskripsjonene p baksiden av disse myntene var ogs betydelige. Mens ansiktet p forsiden (forsiden) fungerte som en dristig visuell uttalelse, inneholdt inskripsjonene typisk navnet p herskeren, hans titler og noen ganger hans tilknytning til en hyere autoritet eller kalif. Disse inskripsjonene fulgte den bredere islamske tradisjonen med bruke mynter for erklre suvereniteten til en hersker under den islamske orden. Selv om artuqidene kan ha adoptert visuelle elementer fra de bysantinske og pre-islamske tradisjonene, reflekterte myntene deres fortsatt deres tilslutning til den islamske politiske strukturen.
Dualiteten av kunstneriske tradisjoner representert p Il-Ghazi IIs mynter er en viktig refleksjon av Artuqid-dynastiets evne til styre en kulturelt og religist mangfoldig befolkning. Deres vilje til innlemme bde islamske og bysantinske elementer i mynten deres avslrer et niv av pragmatisme og sofistikert styresett. Det viser at artuqidene ikke bare var islamske herskere, men var tilpasningsdyktige og pne for bruke det visuelle og politiske sprket til tidligere imperier for styrke deres styre og opprettholde kontroll over en kompleks og multietnisk region.
Avslutningsvis gjenspeiler Qutb al-Din Il-Ghazi IIs mynt, spesielt hans bruk av menneskeportretter som det som er sett p denne mynten, det unike kulturelle og politiske miljet til Artuqid-dynastiet. Den illustrerer hvordan artuqidene blandet ulike kunstneriske og politiske tradisjoner for skape en unik identitet som ga gjenklang med bde deres muslimske og kristne understter. Disse myntene fungerte ikke bare som utvekslingsmedier, men ogs som kraftige symboler p herredmme, politisk legitimitet og kulturell syntese, og viser artuqidenes evne til navigere i kompleksiteten ved styre en mangfoldig og flerkulturell region.