ROMERSK MYNT - Keiserne NERO og stamfaren AUGUSTUS

ROMERSK MYNT - Keiserne NERO og den guddommelige stamfaren AUGUSTUS - på samme 2000 år gamle sølv-mynt fra Egypt.

Fastpris kr 1400 + frakt

4-drakme = tetradrakme. - 13,18 gram og 23 mm.

(Dette er såkalte«billon» sølv-lavgrads-mynter - som offisielt ble produsert med lavt sølvinnhold)

Mynten er produsert i år 66/67. e.Kr.

i Egypt i ALEXANDRIA (hovedstad og mynt-produksjons-by),

Romerrikets nest største by.

(Gode og tiltalende portretter, men som vanlig svake og ikke fullstendige randskrifter.)

DETALJ-BESKRIVELSE:

OBVERS/forside: keiser NERO med strålekrone mot venstre, og med såkalt aegis (en spesiell byste-skulder-pynt.)

Gresk randskrift: ΝΕΡΩ (= NERO) ΚΛΑΥ ΚΑΙΣ ΣΕΒ ΓΕΡ ΑΥ, [LΙ]Γ (= regjeringsår = bokstavene I + Γ (gamma) = I0+3 = 13 = år 66/67 e.Kr.)

REVERS/bakside: keiser AUGUSTUS med strålekrone mot høyre, Gresk randskrift: ΘΕΟΣ (= gud) og [ΣΕΒΑΣΤΟΣ] (= gresk for Augustus) - stamfaren til Nero.

Referanse/oppslagsverk: RPC 5294.

MEGET KORT ROMA-HISTORIE:

(1) NERO (keiser nr 5) var romersk keiser i perioden 54–68, og ble den siste keiseren i det vi kaller det julio-claudiske keiser-dynastiet. Han fikk keisermakten i ung alder, og er kjent for å ha utviklet seg til en egenrådig og ganske grusom keiser, som til sist ble styrtet.

Nero hadde stor sans for hesteveddeløp, og deltok med glede i sang-konkurranser. Han var en kunstner-type, som ble hatet av den rike Roma-adelen, men som var populær blant store deler av folket.

Han brukte etter hvert ekstremt mye penger, og hadde tatt livet av flere gode rådgivere - og ganske sikkert også den hersker-syke moren sin, Agrippina den yngre.

De kristne fikk skylden for å ha startet den store bybrannen, og den svært Nero-fiendtlige overklasse-historikeren Tacitus - fortalte at han brukte kristne som levende hagefakler, og lot dem bli angrepet av ville dyr som underholdning for folket.

(2) AUGUSTUS (keiser nr 1) regnes som Romerrikets første keiser. Han het egentlig Gaius Octavius, og ble adoptert av grandonkelen, diktatoren Julius Caesar. Dette «geniet» ble som kjent drept i det romerske senatet med 23 dolkestikk av en flokk senatorer - 15. mars i året 44 f.Kr.

Arvingen skiftet da navn (etter litt kompliserte navnregler) til Octavianus - og vant harde og langvarige borgerkriger, inntil han i året 31 f.Kr. vant det avgjørende sjø-slaget ved Actium i Hellas - over flåtene til Marcus Antonius og samboeren hans, den berømte egyptiske dronningen Cleopatra. De klarte så vidt å flykte fra slaget i hvert sitt hurtiggående skip, men Octavianus fulgte etter dem med en landhær til Egypts hovedstad Alexandria - hvor begge begikk selvmord for ikke å bli Octavius fanger - i året 30.

Alle fiender var nå eliminert, og seierherren startet en langvarig periode med stabilitet, velstand og indre fred, Octavianus fikk æresnavnet Augustus, «den opphøyde» i året 27 f.Kr. Han hadde da allerede vært enehersker i 4 år, men de fleste regner at det romerske keiserriket startet det året. Han regjerte meget klokt, og døde til slutt i sykeseng 46 år etter Actium.

Augustus var romernes første - og nok «den største» av alle keisere - selv om det var rundt 70 påfølgene regenter før vest-romerrikets endelige fall 476 e.Kr.

Augustus ble etterfulgt av fire keisere fra samme storfamilie: Tiberius, Caligula, Claudius - som regjerte frem til Nero overtok i året 54.