Jonia, Miletos. Diobol 525-475 BC (Ingen reservasjonspris)

GAMLE HELLAS. Ionia, Miletos.
525-475 f.Kr. Arkaisk periode.
Diobol (slv, 0,8 g, 7 mm).
Forside: Forpart av lve hyre, hode venstre.
Rev: Stellate blomsterdesign; alt innenfor incuse square.
Ref: SNG Kayhan I 476-82.
Miletos var en av de mest innflytelsesrike og velstende byene i det gamle Ionia, kjent for sin kommersielle styrke, intellektuelle prestasjoner og vidtrekkende koloniseringsinnsats. Ligger p den vestlige kysten av Anatolia, hadde den en strategisk posisjon langs viktige handelsruter, noe som forenklet utveksling med Egeerhavet, det nre sten og utover. Miletos etablerte et omfattende nettverk av kolonier, inkludert Naucratis i Egypt og mange bosetninger rundt Svartehavet, og spilte en avgjrende rolle i spredningen av gresk kultur og handel.
Utover sin konomiske og maritime innflytelse var Miletos en vugge for intellektuell tanke og innovasjon. Det var hjemmet til den milesiske filosofiskolen, som var banebrytende for rasjonell underskelse og tidlig vitenskapelig tanke. Tenkere som Thales, Anaximander og Anaximenes revolusjonerte naturfilosofien, stilte sprsml ved universets grunnleggende natur og la grunnlaget for senere vitenskapelige tradisjoner. Dette intellektuelle klimaet gjorde Miletos til et av de fremste sentrene for tidlig gresk kunnskap.
Byens bidrag utvidet seg til byplanlegging og arkitektur. Hippodamus fra Miletos, ofte sett p som faren til byplanlegging, introduserte konseptet med den rutenettbaserte bylayouten, som pvirket bydesign p tvers av den greske og senere romerske verden. Miletos var ogs et viktig senter for jonisk kunstnerisk og arkitektonisk utvikling, og spilte en nkkelrolle i foredlingen av den joniske orden, som ble et definerende trekk ved klassisk gresk arkitektur.
Til tross for sin blomstrende kultur og konomi, mtte Miletos gjentatte konflikter, srlig motstanden mot persisk ekspansjon p 600-tallet fvt. Byen spilte en ledende rolle i det joniske opprret, en trasshandling som til slutt frte til at den ble delagt av perserne i 494 fvt. Imidlertid ble Miletos senere gjenoppbygd og fortsatte vre et viktig bysentrum gjennom den hellenistiske og romerske perioden.
Miletos varige arv sees i dens intellektuelle bidrag, kolonial innflytelse og arkitektoniske fremskritt. Som et knutepunkt for handel, filosofi og innovasjon, bidro det til forme utviklingen av den greske verden og utover.