Lydiske konger. Alyattes to Kroisos, circa 610-546. 1/12 Stater Sardes

Creseis er navnet som ble brukt for indikere myntene preget i Lydia, p 600-tallet f.Kr., under Croesus regjeringstid. Stateren til Croesus ble opprinnelig preget i electrum, en legering av gull og slv. P forsiden ble hovedsakelig dyr avbildet: en okse og en lve som kjemper, lven alene, en hest.
Kongeriket Lydia, under Mermnad-dynastiet, kan ha vrt opphavsmannen til vestlig mynt. Bortsett fra Herodots attestasjon om at de frste gull- og slvmyntene ble preget av de lydiske kongene (Herodotus 1.94), finnes det ingen eldgamle litterre bevis for myntens opprinnelse. Bevis angende elektrummynter, de eldste, er frst og fremst basert p analysen av myntforekomster ved Artemision of Efesos, s vel som andre arkeologiske steder og skatter. Dette beviset tyder sterkt p at mynter oppsto i det vestlige Lilleasia p midten av 700-tallet f.Kr. Dateringen av denne hendelsen har nylig blitt revidert oppover, ettersom en reanalyse av Artemision har vist at elektrummynter som ble funnet der ble deponert fr 640-620 f.Kr.
omtrent da det andre tempelet ble bygget p stedet.
Tradisjonelt ble elektrum antatt vre en naturlig legering som finnes i lydiske elver og bekker; en id som kan spores tilbake til 1800-tallet, som senere ble popularisert av Head i hans magnum opus, Historia Nummorum. Nyere forskning har imidlertid definitivt vist ikke bare at denne ideen er feil, men ogs at det praktisk talt ikke var noen naturlige forekomster av elektrum som kunne brukes. I stedet for ha rike forekomster av elektrum, hadde Lydia betydelige forekomster av gull og slv. Beslutningen om bruke elektrum til myntene, i stedet for rent gull eller slv, var derfor bevisst, selv om vi enn ikke vet hvorfor dette ble gjort. En plausibel teori er at dette ble gjort for skape en lukket pengekonomi i kongeriket. Electrum ble ogs utstedt samtidig i forskjellige byer i Ionia og Caria, men alle disse byene var under lydisk innflytelse fra tidlig p 700-tallet og ville helt sikkert ha vrt en del av rikets konomiske sfre.
Lvens hode/incusmynt er blant de tidligste som er fast tilskrevet kongeriket Lydia, og dens opprinnelse gr tilbake til tiden til Aliatte, som regjerte fra ca. 620/10 til 564/53 f.Kr. Mens de fleste av myntene er anepigrafiske, har et lite antall av dem Walwel- eller Kukalim-inskripsjonen p Lydian. Selv om disse navnene sannsynligvis tilsvarer henholdsvis Aliatte og Gyges, har studier vist at disse myntene ikke bare var samtidige med hverandre, men ogs med de anepigrafiske problemene. S mens Walwel kunne referere til kongen, refererer Kukalim mest sannsynlig til et annet medlem av kongefamilien eller en annen hy embetsmann.
INGEN FRAKT UTENFOR DEN EUROPEISKE UNION.
Selger garanterer og kan bevise at varen er anskaffet p lovlig mte.