Bildegalleri
Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II, Opdal - Solberg.
Beskrivelse av varen
Boken "Beitstadboka. Gårdshistoria. Bind II, Opdal - Solberg" av Haakon Kvam. Utgitt i 1985. 487 sider. Utbrettskart.
Selges for 250,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
----------------------------------------------
Beitstad, bygd i Steinkjer kommune i Trøndelag, nord og øst for Beitstadfjorden, rundt 15 kilometer nordvest for Steinkjer sentrum. Bygda var tidligere en kommune i Nord-Trøndelag.
Beitstad er i dag en betydelig jord- og skogbruksbygd med trevareindustri. Det er flere oldtidsfunn, blant annet helleristninger ved Bardal, Hammer og Tessem. Det finnes flere bygdeborger. Tettstedet er Velde.
Beitstad ble eget formannskapsdistrikt og senere herredskommune i 1837. I 1904 ble Namdalseid utskilt fra Beitstad som egen kommune, og i 1913 ble Malm skilt ut. Ved kommunesammenslåingene i 1964 ble Beitstad – sammen med Egge, Ogndal, Kvam, Stod og Sparbu – slått sammen med Steinkjer by til storkommunen Steinkjer. Beitstad hadde ved sammenslåingen 2563 innbyggere og et areal på 201 kvadratkilometer.
Navnet
Navnet har trolig sammenheng med et gammelt fjordnavn, Beitsjór (jamfør Beitstadfjorden), og muligens et tidligere elvenavn; Beita. Betydningen er usikker; første ledd er muligens av «bite», det vil si «den bitende kalde», siste ledd er samme ord som «stø» i båtstø.
- - - -
Beitstad er en bygd i Steinkjer kommune i Trøndelag. Beitstad var en egen kommune fra 1837 til 1964.
Beitstad ligger langs fylkesvei 17 på østsiden av Beitstadfjorden, den innerste enden av Trondheimsfjorden. Den er en typisk jordbruksbygd som strekker seg fra fjorden og inn i innlandet mot Kvam i øst og Namdalseid i nord, grenser mot Verran i vest og Egge i sørvest.
Kvernå allmenning var opprinnelig statsallmenning, men ble i 1799 kjøpt av Widerøe-Toning, og skiftet senere eiere flere ganger. På slutten av 1800-tallet ble ca. 20 % av arealet statsallmenning, mens resten ble bygdeallmenning. Mange av gårdene i den sørlige og vestlige delen av bygda har sine rettigheter i Follafoss allmenning i Verran.
Høyeste punkt i Beitstad er Jønnumsklumpen, 537 moh.
I Beitstad er det både husdyrhold, kornproduksjon og skogsdrift. I sin tid var det fire meierier i bygda, nemlig Hammeren, Bartnes, Solberg og Bjørkbu.
Fra 1916 til 1931 hadde bygda eget elektrisitetsverk nedenfor Fergfossen på grensen mot Verran, men det ble ikke bygd opp igjen etter at det brant ned. I dag er vassdraget vernet.
Skolekretsene Moen, Bartnes, Solberg, Jådåren (Svarva), Velle og Sprova hadde inntil sentraliseringa på 1950-tallet hver sin skole, nå er det kun en skole igjen, Beitstad skole på Vellamelen. Beitstad fikk sin første fastskole på Velle i 1808, en av de aller første i Nord-Trøndelag.
Det er to kirker i bygda. Den største Beitstad kirke, som ligger ved Utvik, og Bartnes kapell.
De seneste årene har bygda blitt kjent for det høye antall kortnebbgås som lander i bygda hver vår. Bygdeutviklingsforeningen Kortnebbgåsas ve & vel har tatt i bruk gåsa som merkevare for å profilere bygda, bygge omdømme og stolthetsfølelse.
Beitstad ble en egen kommune ved innføring av formannskapslovene i 1837.[4] Namdalseid ble slått sammen med Beitstad i 1846, og ble i 1904 skilt ut igjen fra Beitstad som egen kommune.[5] Beitstad hadde da 2 946 innbyggere. Videre ble Malm kommune skilt ut fra Beitstad som egen kommune 1. juli 1913. Innbyggertallet i Beitstad ble da 1 934. Den 1. januar 1964 ble Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Steinkjer og Stod slått sammen til nye Steinkjer kommune. Beitstad hadde ved sammenslåingen 2 563 innbyggere og et areal på 200 kvadratkilomete.
Det er mange fornminner, flere helleristninger (bergkunst) fra bronsealderen, blant annet på Bardalfeltet, Hammer, Tessem og Benan. Gravhauger finnes i mange områder av bygda fra sør til nord, og det er tre bygdeborger: Elnanslottet i Sør-Beitstad, Østvikslottet og ved Steinfjellet i Sprova. Varde har det vært på vakthaugen i Sør-Beitstad.
I 1814 var bygda representert med tre utsendinger ved riksforsamlingen på Eidsvoll: sogneprest Hans Midelfart, bonde og lærer Sivert Bratberg og sersjant og gårdbruker Daniel Larsen Schevig (Daniel Skevik). Beitstad har hatt flere stortingsrepresentanter, og også en statsråd, nemlig landbruksminister Hans Konrad Foosnæs.
Beitstaden sparebank ble etablert i 1858. Beitstaden telefonsamlag kom i drift i 1895, ble overtatt av staten i 1943.
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 28.1.2025 kl. 23:35 ・ FINN-kode: 391117676