Louis Moe med ramme

Nasjonal museet har fler bilder: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/57385/louis-moe

Opus 22: Hun og Han (1904). Det er vel en etsning. Gammelt bilde så noe gulere har det blitt med årene. Signering i trykket. Helt og fint trykk uten merker eller skader. Kjøpt i Danmark for en tid siden. Bildet er i ny ramme (altså ikke opprinnelig) Ramme er stort sett fin, men du ser kanskje en liten linje oppe i venstre hjørne. Ellers noen hairlines. Det er lagt et lag med lak over maling som fort får små merker, men i sin helhet ser det bra ut på vegg. Litt pussig, men sjekker du passepartout er den litt ulikt skåret på siden (4,5 cm. fra rammekant på den ene siden og 5,5 cm. fra den andre, men igjen "kanskje" ikke noen stor ting. Du ser avtrykk av trykkplate innenfor passepartout. Str. ytre ramme kant er ca 45 X 40 cm. Enkelt oppheng på baksiden.

https://kunsthallgrenland.no/arrangement/sverre-malling-louis-moe/

Billedkunstner og grafiker Louis Moe levde fra 1857-1945. Han var født i Arendal og levde størsteparten av sitt liv i København, men tilbrakte også mye tid på landstedet Juvlandsæter i Vrådal i Telemark. Moe hadde bakgrunn innen maleri, men arbeidet med tiden både med tegning, radering og litografi. Mye av grafikken ble laget som illustrasjon til barnebøker, gjerne med egne tekster, mens annet er frittstående arbeider. Den brede motivkretsen strekker seg fra søte troll og nymfer til dramatiske dommedagsscener og mytologiske skildringer av verdens undergang.

Billedkunstner Sverre Malling (f. 1977) har de siste årene gjort seg bemerket med sine tegninger. Arbeidene er detaljrike, og inneholder referanser både til populærkultur, kunst og historiske hendelser. En stemning som gir en udefinerbar følelse av ubehag ligger ofte under. Malling står sentralt i tegnekunstens oppblomstring i det norske samtidskunstfeltet. Han har lenge utmerket seg med sine særegne motiver, som gjerne står i spenn mellom det søtladne og det truende.

De idylliske motivene er her valgt vekk til fordel for arbeider som «Fanden læser i Skæbnens bog», «Syndernes dødedans» og «Syndflodsmotiv». Her framstår Moes inspirasjon fra tunge symbolister som Max Klinger og Félicien Rops tydelig. Sverre Malling viser 12 nye verk, i tillegg til flere sentrale eldre arbeider. De nye arbeidene gjør ytterligere bruk av collage som metode og det innholdsmessige speiler kontrastene mellom det gode og det onde.

Sverre Malling forteller selv om sitt første møte med Moes kunst:

For en del år siden kom jeg tilfeldig over en litt slitt radering i en brukthandel i Oslo. Motivet hadde en bisarr, eiendommelig underliggende tone som man gjerne finner hos blytunge, dekadente symbolister. Og jeg ble overrasket da jeg forsto at det var en nordmann som har laget dette verket. Han heter Louis Moe og er fortsatt en godt bevart hemmelighet. Nesten forbigått. Denne fantastiske kunstneren har dessverre endt opp som et blindpunkt i norsk kunsthistorie ettersom han tilbrakte mesteparten av sitt liv i Danmark. I dag er Moe mest kjent for søte barnebøker og eventyrillustrasjoner, men han har definitivt en adskillig mørkere side som vi vil ta tak i med denne boken. Det er en dissonans der som lader kunstnerskapet. Vi ser en hang til både det sukkersøte og det groteske. Slapstickhumor og melankoli om hverandre. Kanskje vi snakker om to sider av samme sak? Det er akkurat som om Moe ville la kontrære ytterpunkter stilles ansikt til ansikt. At vi nettopp skal dvele ved kontrasterende motsetninger i vår verden av forutatte forestillinger. Dermed blir kampen mellom dem forhåpentligvis aldri helt endelig og avgjort.