Giovanni Francesco Barbieri, detto Il Guercino (1591 – 1666), Workshop of - Sepp

Workshop av GIOVANNI FRANCESCO BARBIERI, kjent som IL GUERCINO
(Cento, 1591 Bologna, 1666)
Begravelse av Santa Petronilla
Olje p lerret, cm. 172 x 122
MERK: Publisering av katalogen over verk fra Intermidiart-samlingen. Sertifikat for garanti og lovlig opprinnelse. Arbeid uten ramme:
Vi takker prof. Emilio Negro for foresl attribusjonen til verkstedet til Giovanni Francesco Barbieri, kjent som Il Guercino (Cento, 1591 Bologna, 1666) p grunnlag av fotografier.
Maleriet stammer fra den bermte altertavlen malt av Guercino (Cento, 1591 Bologna, 1666) for alteret til kapellet Santa Petronilla (olje p lerret, 720 x 423 cm), antatt datter av apostelen Peter i St. Petersbasilikaen mellom 1622 og 1623, p vegne av den bolognesiske paven Gregory XV Ludovisi (Pollak, 1928-1931, II, s. 564). P grunn av problemene som oppsto fra de klimatiske forholdene i Vatikanets basilika, ble den store altertavlen, som alle de andre i den samme kirken, fjernet fra St. Peter's i 1730. Santa Petronilla var bestemt til Sala Regio i Quirinale-palasset , hvor den ble vrende til 1797, ret hvor den som kjent ble rekvirert av Napoleons tropper og overfrt til Paris. Gjenvunnet av Canova i 1816, ble lerretet, etter et kort stopp i Vatikanet, plassert i Capitoline Art Gallery p slutten av 1817, hvor det fortsatt er bevart i dag. Et annet lite mesterverk, tilskrevet som en skisse til Guercino, ble stilt ut p utstillingen for italiensk maleri p 1600- og 1700-tallet i Firenze i 1922 (olje p lerret, 56,5 x 33,5 cm, nr. 540, som en skisse av Guercinos mesterverk ) og deretter i Roma i Guercino-utstillingen (1591-1666). Mesterverk fra Cento og Roma (Palazzo Barberini, redigert av Rossella Vodret og Fausto Gozzi, 2011-2012), og i dag bevart i National Gallery of Ancient Art of Palazzo Barberini (inv. 1677).
I flge forskeres oppfatning er det ogs rapportert av Masini (Guercino and the Capitoline Collections 1991, s. 22), som minner om eksistensen av mange kopier av det petriske lerretet. Merk at blant disse er to identiske i strrelse med originalen. Den frste, rapportert av Salerno, er identifisert med kopien donert av kardinal Annibale Albani i kirken San Domenico i Urbino, sitert av Lanzi (1822, II, s. 204); se Salerno 1988, s. 176) og tildelt Brera i 1811. Den andre, datert til rundt 1824, ved Kunstakademiet i St. Petersburg. Andre er mindre i strrelse, for eksempel kopien fra Kunsthistorisches Museum i Wien (olje p lerret 127 x 74,7 cm), som dateres tilbake til tidlig p 1700-tallet, bestemt til residensen til erkebiskopene i Salzburg og deretter bli en del av Habsburg. samlinger, og en annen, i en privat romersk samling, liten i strrelse (olje p lerret, 59,4 x 31,5 cm) som ligner kopien i Palazzo Barberini, betraktet som en studievelse dateres tilbake til begynnelsen av det attende rhundre. For legge til, vr kopi, av middels strrelse og middelmdig kvalitet, stammer fra et komposisjonssynspunkt, men ikke stilistisk, fra Guercinos original. Det br imidlertid understrekes at til tross for det bevisst trofaste skuddet, kanskje p grunn av det reduserte formatet, endres de romlige forholdene til den vre delen, noe som resulterer i at de blir mer utvidet og mindre sammentrukket og monumentale. En annen betydelig forskjell - utover de nevnte dimensjonene og formatet - kan identifiseres i den grnn-bl av Kristi draperi og av figuren i forgrunnen til venstre, av en mrkere nyanse, forskjellig fra originalen (kanskje endret p grunn av eldgamle , drastiske rengjringer), men nrmere skissen til det nevnte Palazzo Barberini.
Historien til Saint Petronilla er ganske kompleks og har blitt rekonstruert (Steinberg 1980, s. 215-221; P. Masini, i Guercino e le Collezioni Capitoline 1991, s. 19-20) ved hjelp av forskjellige kilder, hvorav noen er apokryfe ( Acts of Peter, Acts of Nereus and Achilleus, senere tatt opp av Legenda aurea av Jacopo da Voragine). Petronilla ble martyrisert under Diocletian og ble gravlagt i katakombene til Santa Domitilla. Iflge en legende fra 600-tallet e.Kr. var Petronilla datter av apostelen Peter og ble, som led av lammelse, ikke helbredet av faren, som nsket at hun skulle forbli jomfru. En annen kilde rapporterer at helgenen etter bedring lot seg d for ikke gifte seg med den romerske adelsmannen Fiacco. Liber Pontifcalis rapporterer at Saint Peter skrev datterens gravskrift. P slutten av 1500-tallet hevdet Baronius, Gallonius og andre historikere at Peters farskap til Petronilla skulle betraktes som ndelig og ikke kjdelig. I lpet av det 8. rhundre ble restene av helgenen overfrt til Vatikanets basilika; flyttet i 1606, hadde de et nytt alter i hyre tverrarm, som var beregnet p altertavlen av Guercino, som med en eksepsjonell illusjonistisk oppfinnelse senker kroppen til Saint Petronilla til det stedet hvor hennes jordiske rester ble bevart. De to karakterene til hyre kunne identifiseres, som det er blitt foresltt, med Flaccus (den unge mannen med hatten) og Saint Peter (den gamle mannen med det hvite skjegget). [se cit: Rossella Vodret i Guercino (1591-1666). Mesterverk fra Cento og Roma, n. 20, s. 110-113].
Fra et stilistisk synspunkt er materialet kompakt og emaljert, formene er idealiserte, ansiktet virker avrundet med de typiske ynene omringet av tykke yelokk. Kvaliteten p verket er god og stttet av styrken til fargen, brukt fyldig og ren, men samtidig fremstr den p en eller annen mte myknet av bruken av brune og okerfarger, sannsynligvis lrt fra studiet av venetiansk maleri.
Resultatene frer imidlertid til ulike attributive hypoteser: den frste er utvilsomt at lerretet ble kopiert flere ganger, i hvert fall frem til 1730, ret da det ble fjernet fra St. Peters, og det kan vre en kopi laget som en velse. av en ung mann svrt begavet kunstner, som ikke kan identifiseres for yeblikket; en annen plitelig hypotese, at det kan vre en "suvenir", laget i Guercinos verksted, (det br spesielt huskes: Bartolomeo Gennari, Lorenzo Gennari, Ercole Gennari, Benedetto Gennari og Cesare Gennari) av den prestisjetunge pavelige kommisjonen, arbeidet viktigste og mest krevende arbeid utfrt av mesteren under hans korte opphold i Roma (1621-1623). I flge sistnevnte hypotese kunne det aktuelle lerretet identifiseres i henhold til prof. Emilio Negro, som vi takker for ha foresltt attribusjonen til verkstedet til Giovanni Francesco Barbieri, kjent som Il Guercino (Cento, 1591 Bologna, 1666) .
Nr det gjelder bevaringstilstanden, er lerretet i ganske rimelig generell tilstand tatt i betraktning maleriets alder. Bildeoverflaten har patina, og viser en skitten, oksidert og ujevn maling. Vi kan se - under Woods lys - noen spredte restaureringer og noen lysavduking med oksidasjon av den billedlige overflaten. Det er ogs noen fargedrper i bakgrunnen og flere rifter og perforeringer restaurert i den vre delen av lerretet, lite retusjert i den fremre delen, og flere sm restaureringer, men ingenting av betydning. Maleriet er foret. Tilstandsrapporten levert av oss er ment vre nyaktig og omhyggelig, men i alle fall helt delvis og ikke helt uttmmende siden den ikke ble utfrt i spesialiserte laboratorier og med spesifikk teknisk sttte. I sollys er en fin knitring relatert til epoken synlig. Mlene p lerretet er cm. 172 x 122.
Maleriet selges uten ramme, selv om det er pyntet med en vakker forgylt og bearbeidet ramme.
Herkomst: Coll. privat
Utgivelse:
Upublisert;
Mytene og territoriet p Sicilia med tusen kulturer. UPUBLISERT MALERIER generell katalog over malerier fra samlingen av "Myths and the territory"-syklusen, Publisher Lab_04, Marsala, 2024.
Arbeidet vil bli sendt da det er skjrt og stort i en tre- og isoporkoffert. Ved salg utenfor italiensk territorium m kjperen vente p at eksportprosedyrene blir behandlet.