Bok: Sort regn ; Masuji Ibuse

Boken er som ny. Papiromslag i god stand

Bakgrunn og forfatterskap

Ibuse ble født i landsbyen Kamo i Hiroshima prefektur. Faren døde mens han fortsatt var barn, og han vokste opp hos bestefaren. Ibuse begynte å studere fransk litteratur ved Waseda-universitetet i Tokyo i 1918, men fullførte aldri studiene. Han tilbragte mesteparten av sitt liv i Tokyo og begynte for alvor å skrive etter det store Kanto-jordskjelvet i 1923. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med novellene "Koi" (Karpen) i 1928 og "Salamanderen" (Sanshōuo) i 1929. Han ble innkalt til hæren under andre verdenskrig og sendt til Singapore i 1941.

Ibuse var opptatt av livet i landsbygda og skrev ofte om alminnelige menneskers liv, men han var også kjent for sine humoristiske og satiriske allegorier, som "Salamanderen". Hans hovedverk var imidlertid Sort regn,utgitt i 1965–66, en skildring av atombombens ødeleggelser i Hiroshima i 1945. Selv om Ibuse ikke personlig hadde bevitnet ødeleggelsene i Hiroshima eller Nagasaki, gjorde romanen ham til en viktig representant for den japanske atombombelitteraturen, sammen med forfattere som Tamiki Hara, Kyōko Hayashi, Yōko Ōta og Kenzaburō Ōe. Ibuse mottok den japanske stats kulturelle fortjenstorden for romanen i 1966.

Utgivelser

Oversatt til norsk

Sort regn (Kuroi ame), 1965–66. Oversatt fra engelsk av Kjell og Kari Risvik i 1982.

Tekst fra bokens bakside: Aldri, aldri, aldri mer - det hvite lyset, den store soppen, ildmuren, det sorte regnet som klistrer seg til huden. Et ufattelig helvete på jorden for de døende, halvt levende og de ennå levende.

<> er romanen om den 6. august 1945 slik den gjenoppleves av gamle, stråleskadde Shigematsu Shizuma, kona Shigeko og deres unge niese Yasuko.

Omtrent fire år har gått siden den svarteste av alle dager, og onkel Shizuma har en tyngende bør på sinnet. På nytt har det vist seg hvor vanskelig det var å få i stand et ekteskap for Yasuko. Onde tunger sier at Yasuko har strålingssyken og hver gang ekteskapkandidatens familie får nyss om ryktene, trekker de seg straks unna. Og Yasuko som hadde vært utenfor Hiroshima!

Onkel Shizuma vil forsvare Yasuko ved å vise fram dagbøkene deres fra den tiden og fortelle. Gjennom hans patetiske og hjelpesløse forsøk på å hjelpe Yasuko får leseren en rystende og grusom nærskildring som uten nåde gir oss detaljer vi helst ikke ville vite av, og som tar vekk de illusjoner man enn måtte ha igjen om det å overleve.

Selv den som Shizuma trodde ikke hadde noe mén, får plutselig en byll, så to: Yasuko.