Roman Empire. Magnentius (AD 350-353). Centenionalis Treveri mint/ Reverse: Magn

Romersk keiserlig mynt
Magnentius (350-353 e.Kr.). Centenionalis
Truffet ved mynteverket Treveri (Trier), som ligger i dagens Tyskland.
Forside:
D N MAGNENTIVS P F AVG (Dominus Noster Magnentius Pius Felix Augustus)
Oversettelse: "Vr Herre Magnentius, pliktoppfyllende og heldige Augustus."
Byste: Barhodet, drapert og kurvet byste av Magnentius vendt mot hyre.
Merke: Bokstaven A bak bysten, som sannsynligvis indikerer en officina (verksted) i myntverket.
Omvendt:
GLORIA ROMANORVM "Romernes herlighet."
Skildring: Magnentius p hesteryggen, galopperende til hyre, spydende en fallen fiende nedenfor.
Myntmerke: TR S (halvmne) Betegner preging ved Treveri (Trier).
Referanse: RIC 271.
Diameter: 22 mm
Vekt: 4,85 gram
Historisk og numismatisk kontekst:
Denne mynten ble utstedt under den korte, men begivenhetsrike regjeringen til Magnentius, en mektig general som tilranet seg den vestromerske tronen i 350 e.Kr. etter ha styrtet Constans, snnen til Konstantin den store. Hans styre dekket Gallia, Storbritannia, Spania og deler av Italia, men han mtte sterk motstand fra Constantius II, den stromerske keiseren.
GLORIA ROMANORVM omvendt design legger vekt p romersk militr styrke og seier, og fremstiller Magnentius som en triumferende leder som beseirer fiendene sine. Slike bilder var en sentral del av den romerske keiserlige propagandaen, spesielt i tider med politisk ustabilitet.
Treveri (dagens Trier, Tyskland nr grensen til Luxembourg) var en av de mest betydningsfulle i det vestlige romerriket, og spilte en viktig rolle i levere mynter til legionene og den sivile konomien i Gallia og Storbritannia. Trier var et viktig administrativt og militrt senter, som ofte fungerte som en keiserlig residens.
Denne eksepsjonelt godt bevarte mynten er et vitnesbyrd om Magnentius' korte, men innflytelsesrike regjeringstid, som endte i 353 e.Kr. etter hans nederlag i slaget ved Mons Seleucus, noe som frte til hans selvmord og gjenopprettelsen av Constantius II som enehersker over imperiet.