Bildegalleri
(1/1)
Langt halskjede av rød jaspis (20 x 15) og leopardjaspis (40 x 20) med firkantet
Til salgs872 kr
Beskrivelse
Langt halskjede av rd jaspis (20 x 15) og leopardjaspis (40 x 20) med firkantet hematittkors. - Halskjede - Hy kvalitet. 925 Slv
Korset dukket frst opp i kristendommen i det 1. rhundre e.Kr. Den fikk sin form fra en korsfestelse, hvor folk som brt lovene i det gamle Roma ofte ble henrettet. Men det ble opprinnelig hentet fra Kartago og spredt av kolonistene i Fnikia, som ogs brukte krusifikset som et henrettelsesinstrument. Og selve ordet er en tolkning av det latinske uttrykket crux, som betegner dette eller det henrettelsesinstrumentet.
Fratakelsen av livet ved korsfestelse, som Jesus Kristus ble utsatt for, ble kun utsatt for tyver av de romerske prokuratorene. Imidlertid ble kristne troende p den tiden ogs undertrykt av Roma og henrettet p lignende mte.
Korset ble brukt i religion lenge fr vr tidsregning. Det er omtale av ham i skriftlige monumenter av Egypt, Kina og andre kjente nasjoner.
Korset var et symbol p foreningen av de fire hovedelementene. Den ble da representert med like sider. For eksempel, i det gamle India, ble krukker der vann fra en hellig elv ble samlet inn merket med et kors, og i Kina ble det avbildet p tempellykter.
Halskjedemateriale: Rd Jaspis (20 x 15) og Leopard Jaspis (40 x 20)
Naturlig, hy kvalitet, umalt.
Rd Jaspis Strrelse: 20 x 15 mm
Leopard Jaspis Strrelse: 40 x 20 mm
Lengde p halskjedet: 136 cm
Med 925 sterlingslv lukking, gult gullbelagt.
Vekt: 220 g
Greske hematittkors (beskyttelse og balanse):
Hematitt materiale.
Ml: 10 x 10 x 3 mm
Det greske korset er et kors med fire like store armer som danner rette vinkler, det korrekte navnet er Square Cross. I dette krysset er akselen og tverrstangen perfekt delt i to. Andre navn det ogs har er stkorset slik det ble brukt av kristendommen i disse landene og ogs som likesidekorset.
Det er et kors dannet av fire like store armer som krysser i rett vinkel. Typisk for bysantinsk kunst, vekslet den gjennom rhundrene med det latinske korset som grunnlag for kirkens plan. Dets fire like armer og det faktum at det kan plasseres i en firkant gjr det greske korset til et idealisert kors som representerer Kristi guddommelige natur.
Dette var den tidlige kristendommens kors frem til renessansen, inntil latinske kors senere ble brukt i Roma. De brukes fortsatt i st-Europa og i deler av den ortodokse kirken.
Selv om navnet indikerer at den ble fdt og hovedsakelig brukt i Hellas, er dette ikke tilfelle. Det greske korset dukker opp i st takket vre de kristne som bebodd disse omrdene. Korset var basert p Immis-korset som Jesus dde p, men med en kortere stang, noe som ga det en symmetrisk estetikk slik at det kunne ses likt fra alle retninger.
Det antas at bruken av dette korset i st ble pvirket av det sanne korset, som l i Jerusalem. Helena av Konstantinopel, ogs kjent som Saint Helena, viet livet sitt til lete etter relikviene fra det sanne korset (korset som Jesus Kristus ble korsfestet p). Rundt r 326 dro han til Jerusalem for finne ut hvor han befant seg.
Til slutt sa han at han fant stedet der Jesu virkelige kors og grav var. Deretter bygde snnen hennes Konstantin en kirke, etter morens anmodning, p samme sted der det allerede var et gammelt tempel, reist til Venus (blant romerne) eller Afrodite (blant grekerne). Denne kirken ble kjent som Den hellige gravs kirke, som ligger i omrdet av den gamle byen Jerusalem.
Etter ha funnet korset som Jesus Kristus dde p, kuttet Saint Helena av bunnen av korset (omtrent en femtedel av dets hyde) og sendte det til Roma som en relikvie kjent som Lignum Crucis. Deretter forlot han det gjenvrende korset i Jerusalem, som, nr det ble kuttet, ble etterlatt i form av et gresk kors.
Det greske korset var ogs en del av flagget til det bysantinske riket: et gult gresk kors p rd bakgrunn.
Betydningen av det greske korset er beskyttelse og balanse p grunn av sin symmetriske form med armer av samme strrelse. Det greske korset antas ogs vre et gudsbilde, og det latinske korset, som vi alle vet, er et bilde p Kristi korsfestelse.
Dette er pent for tolkning siden fdselen av dette korset, som vi har sett, er basert p fdselen til det kristne korset.
Den sendes i gaveeske.
Faktiske farger kan variere p grunn av dataskjermer som viser farger annerledes...
Jeg kan ikke garantere at fargen du ser nyaktig gjenspeiler den faktiske fargen p produktet.
Det er flere behandlingsmetoder for forbedre fargen og klarheten til edelstener, men det er ikke gjort forskning p dette spesielle emnet.
Hndlagde smykker.
Bilder er en del av beskrivelsen. Alle gjenstander vises i fotografier tatt i forskjellig belysning.
Det er flere behandlingsmetoder for forbedre fargen og klarheten til edelstener, men det er ikke gjort forskning p dette spesielle emnet.
Om levering:
Forsendelser til utlandet vil bli utfrt av CORREOS for varer av strre verdi, som avtalt med kjper.
Du kan alltid stole p forsiktig og plitelig levering. Nr du kjper flere varer, betaler du kun for frakt n gang, og sparer penger! Vr trygg, hvis det er noen problemer med kjpene dine, vil vi gi deg full refusjon.
Tollgebyrer er kjpers ansvar.
Korset dukket frst opp i kristendommen i det 1. rhundre e.Kr. Den fikk sin form fra en korsfestelse, hvor folk som brt lovene i det gamle Roma ofte ble henrettet. Men det ble opprinnelig hentet fra Kartago og spredt av kolonistene i Fnikia, som ogs brukte krusifikset som et henrettelsesinstrument. Og selve ordet er en tolkning av det latinske uttrykket crux, som betegner dette eller det henrettelsesinstrumentet.
Fratakelsen av livet ved korsfestelse, som Jesus Kristus ble utsatt for, ble kun utsatt for tyver av de romerske prokuratorene. Imidlertid ble kristne troende p den tiden ogs undertrykt av Roma og henrettet p lignende mte.
Korset ble brukt i religion lenge fr vr tidsregning. Det er omtale av ham i skriftlige monumenter av Egypt, Kina og andre kjente nasjoner.
Korset var et symbol p foreningen av de fire hovedelementene. Den ble da representert med like sider. For eksempel, i det gamle India, ble krukker der vann fra en hellig elv ble samlet inn merket med et kors, og i Kina ble det avbildet p tempellykter.
Halskjedemateriale: Rd Jaspis (20 x 15) og Leopard Jaspis (40 x 20)
Naturlig, hy kvalitet, umalt.
Rd Jaspis Strrelse: 20 x 15 mm
Leopard Jaspis Strrelse: 40 x 20 mm
Lengde p halskjedet: 136 cm
Med 925 sterlingslv lukking, gult gullbelagt.
Vekt: 220 g
Greske hematittkors (beskyttelse og balanse):
Hematitt materiale.
Ml: 10 x 10 x 3 mm
Det greske korset er et kors med fire like store armer som danner rette vinkler, det korrekte navnet er Square Cross. I dette krysset er akselen og tverrstangen perfekt delt i to. Andre navn det ogs har er stkorset slik det ble brukt av kristendommen i disse landene og ogs som likesidekorset.
Det er et kors dannet av fire like store armer som krysser i rett vinkel. Typisk for bysantinsk kunst, vekslet den gjennom rhundrene med det latinske korset som grunnlag for kirkens plan. Dets fire like armer og det faktum at det kan plasseres i en firkant gjr det greske korset til et idealisert kors som representerer Kristi guddommelige natur.
Dette var den tidlige kristendommens kors frem til renessansen, inntil latinske kors senere ble brukt i Roma. De brukes fortsatt i st-Europa og i deler av den ortodokse kirken.
Selv om navnet indikerer at den ble fdt og hovedsakelig brukt i Hellas, er dette ikke tilfelle. Det greske korset dukker opp i st takket vre de kristne som bebodd disse omrdene. Korset var basert p Immis-korset som Jesus dde p, men med en kortere stang, noe som ga det en symmetrisk estetikk slik at det kunne ses likt fra alle retninger.
Det antas at bruken av dette korset i st ble pvirket av det sanne korset, som l i Jerusalem. Helena av Konstantinopel, ogs kjent som Saint Helena, viet livet sitt til lete etter relikviene fra det sanne korset (korset som Jesus Kristus ble korsfestet p). Rundt r 326 dro han til Jerusalem for finne ut hvor han befant seg.
Til slutt sa han at han fant stedet der Jesu virkelige kors og grav var. Deretter bygde snnen hennes Konstantin en kirke, etter morens anmodning, p samme sted der det allerede var et gammelt tempel, reist til Venus (blant romerne) eller Afrodite (blant grekerne). Denne kirken ble kjent som Den hellige gravs kirke, som ligger i omrdet av den gamle byen Jerusalem.
Etter ha funnet korset som Jesus Kristus dde p, kuttet Saint Helena av bunnen av korset (omtrent en femtedel av dets hyde) og sendte det til Roma som en relikvie kjent som Lignum Crucis. Deretter forlot han det gjenvrende korset i Jerusalem, som, nr det ble kuttet, ble etterlatt i form av et gresk kors.
Det greske korset var ogs en del av flagget til det bysantinske riket: et gult gresk kors p rd bakgrunn.
Betydningen av det greske korset er beskyttelse og balanse p grunn av sin symmetriske form med armer av samme strrelse. Det greske korset antas ogs vre et gudsbilde, og det latinske korset, som vi alle vet, er et bilde p Kristi korsfestelse.
Dette er pent for tolkning siden fdselen av dette korset, som vi har sett, er basert p fdselen til det kristne korset.
Den sendes i gaveeske.
Faktiske farger kan variere p grunn av dataskjermer som viser farger annerledes...
Jeg kan ikke garantere at fargen du ser nyaktig gjenspeiler den faktiske fargen p produktet.
Det er flere behandlingsmetoder for forbedre fargen og klarheten til edelstener, men det er ikke gjort forskning p dette spesielle emnet.
Hndlagde smykker.
Bilder er en del av beskrivelsen. Alle gjenstander vises i fotografier tatt i forskjellig belysning.
Det er flere behandlingsmetoder for forbedre fargen og klarheten til edelstener, men det er ikke gjort forskning p dette spesielle emnet.
Om levering:
Forsendelser til utlandet vil bli utfrt av CORREOS for varer av strre verdi, som avtalt med kjper.
Du kan alltid stole p forsiktig og plitelig levering. Nr du kjper flere varer, betaler du kun for frakt n gang, og sparer penger! Vr trygg, hvis det er noen problemer med kjpene dine, vil vi gi deg full refusjon.
Tollgebyrer er kjpers ansvar.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Spania
Catawiki
FINN-kode | 394664881 |
---|---|
Sist endret | 21.2.2025 kl. 21:38 |