Nikos Kazantzakis: Fortell Zobas, fortell - en folkelivsskildring fra Kreta .

Innbundet utgitt på Bokklubben 1962 - 262 sider sender gjerne kr 78 i frakt og pakking

gulnet i arkene

"Jeg ser ikke på Kreta som noe malerisk og smilende sted. Kretas ansikt er alvorlig, furet av strid og smerte," sa Nikos Kazantzakis i et intervju med fransk radio i 1955, to år før han døde.

- Som forfatter var Kazantzakis preget av den kretiske og greske historien, det blodige dramaet som utspilte seg mellom grekere og tyrkere. Fortellingene hans har mye av det tragiske greske i seg, et mørke som former figurene hans, sier Tove Nilsen, som har skrevet det innledende essayet til Fortell Zorbas, fortell.

De er et umake par, men nå er det den lærde som blir læregutt og gruvearbeideren som er mesteren.

Ved romanens begynnelse har fortelleren, en ung og velutdannet gresk forfatter, nettopp tatt farvel med sin beste venn, som er reist til Kaukasus for å repatriere den greske befolkningen som forfølges av bolsjevikene. "Hvor lenge har du tenkt å holde på?" spør vennen ironisk før han drar. "Å rote i papir og søle deg til med blekk?" Fortelleren er fylt av selvforakt. Studiene og bøkene bringer ham ikke noe sted. I et forsøk på å få et "virksomt liv" leier han en brunkullgruve på Kreta. Utrustet med Dantes Divina Commedia, dikt av Mallarmé og sitt eget ufullførte manuskript om Buddha, sitter han på en havnekneipe i Pireus og venter på båten som skal ta ham til Kreta. En fyr med svær mustasje og "et ivrig og ironisk blikk" - den noen og seksti år gamle gruvearbeideren Alexis Zorbas - styrer direkte mot ham, og i løpet av minutter er Zorbas hyret som formann i fortellerens gruve.

Den intellektuelle lærling

Så hvorfor vil Zorbas være med til Kreta? undrer fortelleren. "Kan ikke en mann gjøre noe uten dette evinnelige hvorfor? Bare fordi han har lyst til det?" sier Zorbas.

Et øyeblikkelig vennskap oppstår. De er et umake par, men nå er det den lærde som blir læregutt og gruvearbeideren som er mesteren. Fortelleren er betatt: Zorbas sinn er åpent, ikke hemmet av lesning og studier. "Mens jeg hørte på Zorbas, fikk jeg en følelse av at jorden fikk sin jomfruelige friskhet tilbake - at alle de hverdagslige tingene ble skinnende rene igjen, slik de var da de kom fra skaperens hånd. Vann, kvinner, stjernene, brødet, vendte tilbake til sin gåtefulle primitive opprinnelse ..."

Når ordene ikke strekker til eller følelsene blir for sterke, så danser han dem i stedet.

I motsetning til sin sjef er Zorbas pragmatiker. Han har opplevd det meste, han har reist. Og som han kan fortelle! Når ordene ikke strekker til eller følelsene blir for sterke, så danser han dem i stedet.

Typisk gresk?

Med et mangeårig nært forhold til Kreta er Tove Nilsen opptatt av at dansen ikke bare er Zorbas' uttrykk, men et genuint kretisk og gresk fenomen - som en fysisk uttrykksform for både villskap og livsglede. - Dansen spiller en stor rolle for folk, sier hun. På turistene virker Zorbas fremdeles som en magnet. - Turistindustrien bruker dansen for det den er verdt. Som Tove Nilsen formulerer det i sin roman Kreta-døgn: "Lengselen (...) etter å passere den ene tavernaeieren etter den andre som spiller på fordums storhet og påstår at Anthony Quinn (filmens hovedrolleinnehaver) was here and Zorba the Greek was my grandfather, don’t you believe me? Yes, we do!"

Fortellingene hans har mye av det tragiske greske i seg, et mørke som former figurene hans.

Men hvor "gresk" er egentlig Alexis Zorbas? Han er sin beleste sjefs rake motsetning, umiddelbar, handlekraftig og i egne øyne en gave til kvinnene, og han skal glede flest mulig av dem! Han ligner heller ikke mye på menneskene i landsbyen på Kreta. Religion og fordommer legger sin klamme hånd over innbyggerne, og munkene i klosteret, i likhet med prestene som skal velsigne gruven, levnes ikke mye ære. Zorbas tror ikke engang på Gud.

- Kanskje har han mer til felles med de andre storslåtte drømmerne i verdenslitteraturen, sier Tove Nilsen.

Et stort forfatterskap

Fortell Zorbas, fortell kom på gresk i 1946. I løpet av de neste 20 årene kom boken ut i en rekke land, og etter Michael Cacoyannis' filmatisering (der den greske fortelleren er erstattet med en britisk forfatter), ble den utgitt på enda flere språk og i stadig nye utgaver. Kazantzakis' forfatterskap var omfattende, både før og etter Fortell Zorbas, fortell. Han regnes som en av de mest betydelige greske forfattere i moderne tid.