Ikon - Kristus Pantokrator - Tre - Håndmalt - 26 x 31 cm

Den Allmektige Forlser, ogs Pantokrator (fra gresk [1] - "allmektig, allmektig, allestedsnrvrende") er det sentrale bildet i ikonografien til Jesus Kristus, som representerer Ham som den himmelske kongen og dommeren. I Det gamle og det nye testamentet blir Herren gjentatte ganger omtalt som den allmektige. Forlseren kan avbildes i figur, sittende p
en trone, i midjen eller p brystet. I venstre hnd ligger en bokrull eller evangeliet, hyre hnd er vanligvis i en velsignelsesgest.
Epitetet "Allmektig", skrevet ved siden av Jesu Kristi navn, uttrykker blant annet dogmet om Guds inkarnasjon; tittelen allmektig refererer utelukkende til bde Forlserens guddommelige og menneskelige natur. Det er en sammensetning av de greske ordene ("alle") og ("makt"). Tilnavnet forsts vanligvis i betydningen allmakt, det vil si evnen til skape absolutt alt, som er en av Guds privilegier. Med andre ord, en mindre litterr oversettelse av ordet ville vre Hersker over alle ting, Hersker over verden.
Historisk sett kom begrepet i bruk i det tidlige kristne samfunnet da oversettere av Skriften i kende grad flte behov for oversette et av de hebraiske navnene for Gud fra Tanakh, Shaddai (, se Job 5:17), til gresk.
Navnet forekommer gjentatte ganger i Det gamle testamente, "Herre den allmektige, Israels Gud!" (Bar. 3:1), Den Allmektige Kongen, Den Hyeste, Gud, den Allmektige (3. Mak. 6:2), I Herren, den Allmektiges makt, er ddens port (Sal. 67:20).
I den tidlige kristne tradisjonen, i Det nye testamente, peker navnet den allmektige p Jesus Kristus fra det annet komme, slik apostelen Paulus skrev i sitt andre brev til korinterne: Og jeg vil vre dere en far, og dere skal vre mine snner og dtre, sier Herren, den allmektige (2. Korinterbrev 6:18). Teologen Johannes bruker dette navnet to ganger i penbaringen: Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren, som er og som var og som skal komme, den Allmektige (p. 1:8), Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, som var og er og skal komme (p. 4:8).