Francois Villon ved Herbrand Lavik, 1975. Innbundet

Den norske Bokklubben, Oslo [1975], 8vo, orig. bind, 96 s.

«Boken består av to deler. Den første delen, som opptar godt og vel halvparten av plassen i boken, er en Villon-biografi med bred historisk bakgrunn, så følger Laviks gjendiktinger av et stort utvalg av François Villons frodige lyrikk. Selv om nyere tids forsking har kunnet føye flere detaljer til bildet av denne fargerike dikterskikkelsen, er hovedtrekkene blitt stående, slik at Laviks biografi kan leses med utbytte også i dag. Leseren må bare ha i minnet at den er skrevet ut fra det vitenskapelige standpunkt omkring 1940.» — fra forordet

François Villon (ca. 1431 – etter ca. 1463) er fransk poet fra senmiddelalderen og er den best kjente og mest betydelige dikteren fra denne epoke.[1] Selv var han mer av en farende fant og en slyngel som var involvert i kriminalitet og havnet i tallrike gnisninger med myndighetene.[2] Villon skrev poetisk om en del av disse erfaringene.