Bildegalleri
"Stortorvet" - Arno Berg
Beskrivelse av varen
Boken "Stortorvet". Utarbeidet av Arno Berg for Kredittkassen (Christiania Bank og Kreditkasse) Stortorvet 7, Oslo. 36 sider. Heftet. Utgitt i 1950.
Selges for 80,- kroner
Porto: 56,- kroner
-----------------------------------------------
Stortorvet eller Stortorget (1-13, 2-8) er et torg i sentrum av Oslo. I 1736 overtok det som byens sentraltorg etter Christiania gamle torg og det har siden dengang vært en viktig del av det offentlige rom i Oslo. Det har fungert som møteplass og sosialisering for byens befolkning, som handelsplass og som trafikknutepunkt. Når veiavstander til Oslo vises på veiskilt, er avstanden målt til Stortorget. Det er Oslos blomstertorg, og er representert i den norske utgaven av Monopol.
Rundt torget ligger blant annet Oslo domkirke med adresse Stortorvet nr. 1, Christiania Glasmagasin i nr. 9 og Stortorvets Gjæstgiveri som ikke har adresse til torget, men Grensen 1.
Anleggelsen av Stortorvet har sin bakgrunn i byggingen av Vår Frelsers kirke - Oslo domkirke - hvor grunnstenen ble lagt ned i 1694. Kirken ble reist på en liten fjellknaus mellom daværende Store og Lille Voldport, i østenden av det som senere skulle bli Stortorvet. Området lå utenfor vollene, med andre ord utenfor selve byen. Der torget ligger var en stor vanndam og den ble først fylt igjen rundt 1700, to-tre år etter at Vår Frelsers kirke var innviet. Kong Christian V hadde i 1696 gitt sin tillatelse til at byens befolkning kunne ta jord fra byvollen for «... at jevne Pladsen med omkring Kirken og Graven at udfylde.» På samme tid som man fylte igjen området ble vollene revet ned.
I 1717 ble det utstedt en forordning hvor det ble gitt tillatelse til å fylle opp området – som beskrives som et sumpområde – med søppel fra byen i tillegg til jord og stein. Først opp mot 1735 sto torget relativt ferdig og året etter ble Christiania marked arrangert her for første gang.
I 1756 ble det satt opp en straffepåle på torget, en gapestokk. Byens offisielle stadsvekt var også plassert på torget i tillegg til en vannpost.
I 1848 ble det satt opp en firearmet kandelaber av støpejern på torvet, rett foran domkirken. Den hadde fem gasslykter og ble kalt Fiat Lux!. Den var en gave fra James Malam som hadde grunnlagt Christiania Gasværk. I 1880 måtte kandelaberen vike plassen til fordel for statuen av Christian IV.[5]
Etter hvert fikk torget større og større betydning som trafikknutepunkt med hestedrosjer som det sentrale. På slutten av 1800-tallet kom det flere sporvognsruter og Ekebergbanen hadde endeholdeplassen i sentrum på Stortorvet. Stortorget besto som endeholdeplass frem til 1960-tallet.
Det årlige vintermarkedet hadde tradisjoner tilbake til byens tidligste historie. I middelalderen ble vintermarkedet arrangert på Oslo torg i Gamlebyen, like vest for byens daværende hovedkirke, St. Hallvardskatedralen. På 1640-tallet ble markedet flyttet til Christiania Torv ved byens andre domkirke: Hellig Trefoldigheds kirke som brant ned i 1686. I 1735 ble markedet flyttet til Stortorget. Februar var fast markedsmåned og arrangementet ble innledet med at det ble ringt fra klokkene i domkirken. Utpå 1800-tallet utviklet det seg slik at skolene ikke hadde undervisning de dagene markedet varte, universitetet hadde ikke forelesninger og Høyesterett stanset forhandlingene for å kunne delta i folkelivet.
Torget ble ikke bare benyttet under markedsdagene. Allerede på midten av 1700-tallet begynte bøndene å benytte Storgtorget som salgsarena flere ganger i uken — slik de i mange hundre år hadde benyttet Oslo torg i Gamlebyen, og Christiania torg i Kvadraturen.
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortorvet_(Oslo)
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 11.3.2025 kl. 08:15 ・ FINN-kode: 397336045