Bildegalleri
"Tønsbergs Blad" - 1873-årgangen indbundet
Beskrivelse av varen
Indbundet bok med 1873-årgangen av Tønsbergs Blad. Nummer 1 & 2 mangler, ellers er det eftersom jeg kan se komplett frem til nummer 104 (30. desember). Noe slitasje må påberegnes efter 152 år. Enormt med annonser og artikler m.v. fra Tønsberg og omegn.
Selges for 2300,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord) eller 135,- kroner (Posten).
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Tønsbergs Blad er en norsk lokalavis som utkommer i Tønsberg, som papirutgave tre dager i uken og alle hverdager som e-avis. I tillegg utgis nettavis med oppdatering hele døgnet. Avisen eies av Amedia AS.
Tønsbergs Blad er Vestfolds største avis. Den dekker kommunene Tønsberg, Færder, Holmestrand og Horten.
Tønsbergs Blag begynte å lage nettavis i 1998. Avisen produserer på ulike digitale flater, særlig etter at den i desember 2022 reduserte papirutgaven fra seks til tre ukedager. Arbeidet med å lage egne podkaster, som «TB Fotball», musikkpodkasten «Slottsfjell» og «TB-podden» ble tillagt stor vekt. Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på nett og papir var 55 637 i tredje kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.
Avisen var like fra 1880-årene, da de første partiene ble dannet, en profilert og dominerende Høyre-avis. Målt mot de øvrige av landets aviser som soknet til Høyre ble Tønsbergs Blad lenge regnet som en av de mest konservative. Svein Døvle Larssen var den siste sjefredaktøren som både var fremtredende Høyrepolitiker og pressemann. Men det var i hans redaktørtid tidlig på 1990-tallet at Tønsbergs Blad ble formelt partipolitisk uavhengig. Det var i perioden da Orkla Media var avisens eier (1986-2006).
Tønsbergs Blad har på 2000-tallet utviklet seg til et moderne og mangeartet mediehus som blant annet har produsert lokal -tv (VF24, tidligere TV Vestfold).
- - - - -
Tønsberg er en kommune i Vestfold fylke som omfatter kyststrekningen fra Åsgårdstrand via Tønsberg sentrum til nordspissen av Nøtterøy. Kommunen grenser i nord til Holmestrand, i øst til Horten og Oslofjorden, i sør til Færder og Sandefjord, i vest til Larvik.
Til 1988 var Tønsberg en bykommune med trange grenser. I 1988 ble Sem kommune på nordsiden av byen innlemmet i Tønsberg, og i 2020 ble det meste av Re kommune en del av Tønsberg. I 2017 ble tettstedet Vear overført fra tidligere Stokke kommune til Tønsberg.
Berggrunnen i kommunen består i sin helhet av Oslofeltets magmatiske bergarter. Fra bysenteret og nordover dominerer lavabergarter, mens traktene ved Tønsbergfjorden, på Nøtterøy og småøyene i sørøst har dypbergarter (tønsbergitt, granitt). Landskapet preges av småkuperte, langstrakte og skogkledde åser med sprekkedaler nord–sør og med høyder lengst i vest på 400 meter over havet (Snippane). Bekker og elver følger de nord–sørgående dalene. Storelva, som renner sentralt gjennom kommunen fra nord til sør, og Merkedamselva i vest forener seg og blir til Aulielva, som munner ut innerst i Tønsbergfjorden.
De lavereliggende partiene i landskapet er dekket av marin silt og leire og er oppdyrket, mens skogkledde åser og koller har et svært sparsomt løsmassedekke. Kommunens aller vestligste del, åsene mellom Vivestad og Lågendalen, ligger over marin grense og har morenedekke. Gjennom kommunens østlige del fra nordøst til sørvest går den mektige moreneryggen Raet (over Barkåker og Sem tettsted). Raet gjennombrytes av Aulielva, som munner ut i Byfjorden vest for bysenteret.
Det er i alt fem naturreservater i kommunen: Akersvannet (våtmark, også i Sandefjord), Bliksekilen (våtmark), Gullkronene (edelløvskog), Ilene (våtmark) og Presterødkilen (våtmark). Ilene og Presterødkilen er vernet etter Ramsar-konvensjonen. Ved Karlsvika er det et plantefredningsområde hvor verneformålet er å bevare den nasjonalt svært sjeldne og truede arten hestekjørvel og dens livsmiljø. Noe under to prosent av kommunens landareal er vernet.
Tønsberg har kystklima, men med varmere sommer og strengere vinter enn i ytre kyststrøk. Årsmiddeltemperaturen i Tønsberg er 7,3 grader, med månedsmiddel minus 1,4 grader i januar og 17,2 grader i juli. Årsnedbøren er 906 mm, med mars som tørreste og oktober som mest nedbørrike måned.
I tiårsperioden 2015–2024 hadde kommunen en befolkningsvekst på 15,6 prosent, mot 8,6 prosent i fylket som helhet. Tønsberg tettsted er Norges tiende største. Nyere boligområder er reist utenfor sentrum: I sør Husøy, i øst Ringshaug og Basbergrønningen og i vest Hogsnes/Bjelland og Kongsåsen. Fra 1990-årene har det skjedd en økende byggeaktivitet i de sentrale strøk av byen, også på tidligere næringsområder, blant annet på tidligere Kaldnes Mek. Verksted ved Byfjorden (Kaldnes Brygge). I de senere årene har det vært en vesentlig utbygging av boliger på Jarlsø.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det 12 tettsteder i Tønsberg. Tettstedene er til sammen 25,2 km², og omfatter 8 prosent av arealet i kommunen.
Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Tønsberg 37 408 63 % 15,9 km²
Vear 3 665 6 % 2,3 km²
Sem 2 686 5 % 2,0 km²
Revetal/Bergsåsen 2 419 4 % 1,6 km²
Barkåker 1 803 3 % 1,1 km²
Kirkevoll/Brekkeåsen 974 2 % 0,6 km²
Skjeggestadåsen 821 1 % 0,4 km²
Vollen 694 1 % 0,4 km²
Solerød 542 1 % 0,4 km²
Linnestad 313 1 % 0,4 km²
Gretteåsen 233 0 % 0,1 km²
Åsgårdstrand 56 0 % 0,1 km²
Sum 51 614 87 % 25,2 km²
Tønsberg er fylkets største jordbrukskommune, med et jordbruksareal på 117 000 dekar (2018). Korndyrking dominerer, men produksjon av grønnsaker er betydelig. Tønsberg er den kommunen i Vestfold som har høyest antall storfe, både mjølkekyr og ammekyr. I skogbruket ble det i 2018 avvirket 43 000 kubikkmeter. Fire femdeler av dette er gran.
Tønsberg har lange tradisjoner innenfor sjøfart, industri og handel. Næringslivet er i dag preget av allsidighet med overveiende små og mellomstore bedrifter. De viktigste industribransjene er næringsmiddelindustri, med blant annet et større slakteri (Nortura) og et større meieri (Tine), samt en flatbrødfabrikk. Også verkstedindustrien er betydelig, særlig metallvareindustri. Essos raffineri på Slagentangen ble lagt ned i 2021. Ellers finnes en større sølvvarefabrikk og landets eneste klokkestøperi på Nauen i Sem. De viktigste industriområdene ligger langs Kanalen og de tilstøtende områder av Byfjorden, både på fastlands- og Nøtterøysiden. Viktige industriområder finnes også langs Oslofjorden fra Husøy og nordover til Vallø og Slagentangen. På kysten er det atskillig sommerturisme.
I byen utkommer avisen Tønsbergs Blad, som er Vestfolds største avis. Den dekker kommunene Tønsberg, Færder, Holmestrand og Horten.
Gjennom byen går Vestfoldbanen med hyppige avganger til Oslo. Utenfor bysenteret går gamle E18 stort sett langs Raet. Ny firefelts motorvei ble anlagt i 2014 på innsiden av Raet. Fra denne fører fylkesveg 308 fra Gullikrysset inn til bysenteret og videre til Nøtterøy og Tjøme. Til de indre strøk av kommunen fører fylkesveg 35 mot Revetal og Fon, og fylkesveg 312 over Sem og Andebu til Vivestad. På utsiden av E18 går fylkesveg 303 over Vear til Sandefjord, og fylkesveg 308 til Nøtterøy og Tjøme.
Tønsberg havn har stor aktivitet. I tillegg kommer trafikken ved de øvrige havnene i Tønsberg havnedistrikt, Vallø, Jarlsø og Husøy. Tønsberg gjestehavn har 250 plasser og er en av Norges største gjestehavner i sommermånedene. Jarlsberg flyplass har tidligere hatt stor sivil og militær aktivitet, men brukes i dag bare til ulike former for luftsport. Det er hurtigbåtforbindelse i sommermånedene mellom Tønsberg og Bolærne.
Foruten biskopen i Tunsberg og Agder lagmannsrett har statsforvalteren i Vestfold, samt HELFO servicesenter og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sete i Tønsberg. Fra 2016 ble Tønsberg også hovedsete for Sør-Øst politidistrikt, som omfatter Buskerud, Telemark og Vestfold. Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS har sitt administrasjonskontor i Tønsberg.
Tønsberg hører til Vestfold tingrett.
Valgdirektoratet ble etablert i 2016 og har sete i Tønsberg, samlokalisert med DSB. Direktoratet skal støtte kommunene og fylkeskommunene i den praktiske gjennomføringen av valg, samt ha ansvar for informasjon til velgerne.
Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Færder.
Tønsberg kommune tilsvarer de ni sokna Fon, Ramnes, Undrumsdal, Vivestad, Slagen, Sem, Søndre Slagen og Tønsberg i Tønsberg domprosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Tønsberg til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.
Historisk oversikt
871
Offisielt grunnleggelsesår for Tønsberg. Før dette var det, ifølge Snorre Sturlasson, kjøpstad på stedet. Årstallet er imidlertid omdiskutert, og det finnes ingen arkeologiske bevis for at byen er eldre enn 900-tallet.
1191
Tønsberg får sin første kirke (Mikaelskirken på Slottsfjellet).
1277
Sættargjerden i Tunsberg.
1503
Byen plyndres og alle bygninger på Slottsfjellet brennes av svenskene.
1536
Hele byen med unntak av to kirker brenner.
1671
Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve foreslår å nedlegge Tønsberg og overføre befolkningen til Larvik. Forslaget faller etter sterke protester.
1796
Tønsberg Reberbane (nå ScanRope) grunnlegges.
1839
Den første avisen (Tønsberg Ugeblad) etableres.
1859
Tønsberg Sjømannsskole åpnes.
1875
Dampskipsforbindelse med Oslo.
1876
Byutvidelse. Ny blomstringstid.
1881
Jernbaneforbindelse; Vestfoldbanen åpnes.
1899
Kaldnes Mek. Verksted grunnlegges.
1919
Fylkessykehuset innvies.
1939
Vestfold Fylkesmuseum opprettes.
1948
Tønsberg blir bispesete i det nye Tunsberg bispedømme.
1988
Tønsberg og Sem kommuner slås sammen til nye Tønsberg kommune.
1992
Skipsbyggingsvirksomheten ved Kaldnes Mek. Verksted legges ned.
2005
Tønsberg blir hovedsete for det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Tønsberg er en av Norges eldste byer. Snorre nevner byen i Harald Hårfagres saga (skrevet omkring 1220) før slaget ved Hafrsfjord, som historikere tradisjonelt har tidfestet til år 872. Denne tidfestingen bygger igjen på Are Frodes Íslendingabók. På dette grunnlaget feiret Tønsberg tusenårsjubileum i 1871 og 1100-årsjubileum i 1971. Arkeologiske funn bekrefter at det var gårdsbosetning i Tønsberg på slutten av 800-tallet, men det er ikke funnet spor etter noen by så tidlig. I 2011 ble det under grunnen i sentrum funnet treverk som tyder på bymessige kulturlag fra 900-tallet. I skriftlige kilder nevnes Tønsberg første gang i 1135, hos den engelske historieskriveren Orderic Vitalis.
Byen ble opprinnelig anlagt like nedenfor Slottsfjellet ned mot Byfjorden. I dette området finner man ruiner av flere kirker, St. Olavs kloster og en kongsgård fra 1200-tallet. Byen hadde sin storhetstid i middelalderen. I 1201 ble Tunsberghus festning beleiret av kong Sverre og til slutt oppgitt av baglerne. I senmiddelalderen var Tønsberg en av landets tre hansabyer (ved siden av Bergen og Oslo). Fram til 1671 var Tønsberg den eneste byen i Vestfold.
Byens posisjon ble svekket etter svartedauden, og nedgangen ble forsterket av plyndringen og brenningen av Tunsberghus i 1503 og en svært ødeleggende bybrann i 1536. Særlig etter reformasjonen mistet Tønsberg mye av sin betydning. Men byen fikk litt etter litt et nytt økonomisk oppsving, på 1700-tallet ble det bygd saltverk på Valløy, og fra midten av 1800-tallet satte skipsfarten sitt preg på byen med flere rederier, blant annet Wilh. Wilhelmsens rederi. Fra slutten av hundreåret kom også sel- og hvalfangsten, som ble startet av Svend Foyn. Hans barndomshjem fra 1750 i Nedre Langgate 18 er fredet. Det samme gjelder hans bolig fra cirka 1700 i Storgaten 54 og Svend Foyns arbeiderboliger fra 1857 til 1870. Kaldnes Mekaniske Verksted, åpnet i 1899, førte til ytterligere vekst og utvikling. Under første verdenskrig var inntekter fra skipsfarten av stor betydning, og i mellomkrigstiden betydde hvalfangsten i Sørishavet mye for byens økonomiske situasjon.
Oldtidsfunn fra steinalderen og de mange gravhaugene fra bronsealder og jernalder vitner om tett bosetning i førhistorisk tid. Ved Søndre Linnestad gård slo Erling Skakke Sigurd jarl i 1163. Senere under borgerkrigene, i 1177, stod slaget på Re mellom Magnus Erlingsson og birkebeinerne under sin leder Øystein Møyla. Dette slaget fant sted ved Linnestad. Med dette historiske bakteppet har det siden 2008 hvert år i februar blitt arrangert middelalderdager på Re.
Slottsfjellet har ruiner av Tunsberghus og rester av Mikaelskirken. Et tretårn fra 1856 på Slottsfjellet brant ned i 1874. I 1888 ble det nye tårnet innviet. På Haugar er det gravhauger som skal være reist over Harald Hårfagres to sønner Olav og Sigurd. I Storgaten er det ruiner etter Olavskirken, som en gang var Nordens største rundkirke.
Kommunen har mange rike fornminner. Osebergfunnet, et av de betydeligste gravfunn fra vikingtiden, er fra gården Oseberg i Slagen. En kopi av vikingskipets baug er utstilt på Slottsfjellsmuseet. Klåstadskipet omtales som Norges fjerde vikingskip. Det ble funnet på et jorde innerst i Viksfjorden i Larvik i 1893, men først gravd ut i 1970. Skipet er utstilt på Slottsfjellsmuseet, og er det eneste vikingskipet som er plassert utenfor Oslo.
Stiftelsen Nytt Osebergskip i Tønsberg ble opprinnelig etablert for å bygge en fullskala kopi av Osebergskipet. Skipet ble sjøsatt i 2012. Et nyere prosjekt i stiftelsens regi er byggingen av en kopi av Klåstadskipet, som ble sjøsatt i 2018.
Sem kirke er Vestfolds eldste kirke, bygd på 1100-tallet. Ved kirken ligger Jarlsberg hovedgård med hovedbygning fra 1683. Her finner en Farmannshaugen, som er en av landets største gravhauger. Både Ramnes, Fon og Våle kirker er steinkirker fra 1100-tallet.
Øst for byens sentrum ligger høydedraget Haugar (Møllebakken), med tingstedet Haugating, som var kroningsplass for konger i middelalderen. Sørøst for Haugar ligger byens gamle rådhus Gunnarsbø. Byens nåværende rådhus ligger øst for Slottsfjellet ved jernbanestasjonen. Tønsberg domkirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1858, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Domkirken ble oppført på den tidligere Lavranskirkens grunn.
Nord for Slottsfjellet ligger Vestfold fylkesmuseum, og på høydedraget nord for byens sentrum er det en stor idrettspark. Ved foten av Slottsfjellet ligger Slottsfjellsmuseet, hvor byens og Vestfolds historie sees i sammenheng med nasjonale og internasjonale interesser. Haugar Vestfold Kunstmuseum, regionmuseum for billedkunst og kunsthåndverk, åpnet for publikum i 1995.
Nytt bibliotek med særpreget arkitektur stod ferdig i 1993. Tønsberg Kystkultursenter åpnet i 1996 på Teie i en tidligere ubåtstasjon.
Tønsbergs kommunevåpen fra 2020 er vertikalt delt i to felt. Til venstre skipsstavn i blått på hvit bunn, til høyre spire i hvitt på blå bunn. Stavnen er Osebergskipets, og symboliserer kommunens sterke tilknytning til vikingtid og middelalder. Spiren viser landbrukets betydning.
Tønsbergs gamle kommunevåpen (i bruk fra 1200-tallet) har et steintårn og en mur på et fjell (alt i sølv) med et sølv skip mot blå bølger; alt mot en blå bakgrunn. Dette våpenet har utgangspunkt i et segl fra middelalderen.
Navnet kommer av norrønt Túnsberg, der førsteleddet er tún, opprinnelig ‘gård, gjerde‘ senere ‘inngjerdet sted’, her muligens i betydningen ’borg’. Sisteleddet sikter til Slottsfjellet, og navnet Túnsberg forteller om borg- eller festningsverket da byen ble til.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 12.3.2025 kl. 16:34 ・ FINN-kode: 397549787
