Bildegalleri
(1/1)
Nederland. 10/50 Gulden 1982-1999 (14 different coins) Complete series, all silv
Til salgs4 353 kr
Beskrivelse
Komplett samling med alle 14 slv 10/50 gylden mynter preget under dronning Beatrix regjeringstid. Slv 10 Gulden (5) og slv 50 Gulden (9). Alle mynter i attraktiv kvalitet.
Ta en titt p vre andre Catawiki-auksjonspartier for flere myntsamlinger. og/eller legg oss til dine favoritter for finne vre fremtidige auksjonspartier enkelt.
By med tillit. AG-Worldcoins, over 3000 lodd solgt p Catawiki. Hy tilbakemeldingsscore.
Vennligst evaluer dette partiet med referanse til bildene som er gitt.
Sendes rekommandert.
Jeg belaster kun 1x fraktkostnader nr du kjper flere partier i samme auksjon.
Du er velkommen til by p mine andre varer:
https://veiling.catawiki.nl/aanbod/hamaca
ekstra info:
Kongeriket Nederland, et land i Vest-Europa som fronter mot Nordsjen og grenser til Belgia og Tyskland, har et omrde p 15 770 kvadratkilometer. (41 500 kvadratkilometer) Hovedstad: Amsterdam, men regjeringssetet er i Haag. konomien er basert p melkeproduksjon og en rekke industrielle aktiviteter. Kjemikalier, garn og stoffer, og kjttprodukter eksporteres.
Etter ha vrt en del av Karl den Stores imperium p 800- og 900-tallet, kom Nederland under kontroll over Burgund og de sterrikske habsburgerne, og ble til slutt underlagt spansk herredmme p 1500-tallet. Anfrt av Vilhelm av Oransje gjorde nederlenderne opprr mot Spania i 1568. De syv nordlige provinsene dannet Union of Utrecht og erklrte sin uavhengighet i 1581, og ble Republikken De forente Nederlandene. I det flgende rhundre, gullalderen i nederlandsk historie, ble Nederland en stor hav- og kolonimakt, en beskytter av kunsten og et tilfluktssted for de forfulgte. Den forente nederlandske republikk tok slutt i 1795 da franskmennene dannet den bataviske republikken. Napoleon gjorde sin bror Louis til kongen av Holland i 1806, men han abdiserte i 1810 da Napoleon annekterte Holland. Franskmennene ble utvist i 1813, og alle provinsene Holland og Belgia ble sltt sammen til kongeriket De forente Nederlandene under Vilhelm I, i 1814. Belgierne trakk seg tilbake i 1830 for danne sitt eget rike, den siste vesentlige endringen i konfigurasjonen av europeiske Nederland. Tyske styrker invaderte i 1940 da kongefamilien flyktet til England hvor en eksilregjering ble dannet.
MYNTER AV 2. VERDENSKRIG
Amerikanske mynter i navnet til regjeringen i eksil og dens gjenvrende Curacao og Surinam-kolonier i lpet av rene 1941-45 preget mynter av de nederlandske hjemlandtypene -KM #152, 153, 163, 164, 161.1 og 161.2 -. Curacao og Surinam-streikene, preget av tilstedevrelsen av et palmetre i kombinasjon med et myntemerke (P-Philadelphia; D-Denver; S-San Francisco) som flankerer datoen, er innlemmet under disse titlene i dette bindet. Stykker fra denne perioden sltt i hjemlandets navn brer et eikentt og myntemerke og er innlemmet i flgende tabell.
MERK: Bortsett fra andre verdenskrigsutgaver som ble sltt ved amerikanske myntverk, ble alle de moderne myntene sltt ved Utrecht-mynten (eller ved annekset i Birmingham-mynten 1980-2000) og brer caduceus-myntens merke for dette anlegget. De brer ogs myntmesternes merker.
HERLER
Wilhelmina I, 1890-1948 Juliana, 1948-1980 Beatrix, 1980-2013
MYNTEMERKER
D - Denver, 1943-1945
P - Philadelphia, 1941-1945
S - San Francisco, 1944-1945
Ta en titt p vre andre Catawiki-auksjonspartier for flere myntsamlinger. og/eller legg oss til dine favoritter for finne vre fremtidige auksjonspartier enkelt.
By med tillit. AG-Worldcoins, over 3000 lodd solgt p Catawiki. Hy tilbakemeldingsscore.
Vennligst evaluer dette partiet med referanse til bildene som er gitt.
Sendes rekommandert.
Jeg belaster kun 1x fraktkostnader nr du kjper flere partier i samme auksjon.
Du er velkommen til by p mine andre varer:
https://veiling.catawiki.nl/aanbod/hamaca
ekstra info:
Kongeriket Nederland, et land i Vest-Europa som fronter mot Nordsjen og grenser til Belgia og Tyskland, har et omrde p 15 770 kvadratkilometer. (41 500 kvadratkilometer) Hovedstad: Amsterdam, men regjeringssetet er i Haag. konomien er basert p melkeproduksjon og en rekke industrielle aktiviteter. Kjemikalier, garn og stoffer, og kjttprodukter eksporteres.
Etter ha vrt en del av Karl den Stores imperium p 800- og 900-tallet, kom Nederland under kontroll over Burgund og de sterrikske habsburgerne, og ble til slutt underlagt spansk herredmme p 1500-tallet. Anfrt av Vilhelm av Oransje gjorde nederlenderne opprr mot Spania i 1568. De syv nordlige provinsene dannet Union of Utrecht og erklrte sin uavhengighet i 1581, og ble Republikken De forente Nederlandene. I det flgende rhundre, gullalderen i nederlandsk historie, ble Nederland en stor hav- og kolonimakt, en beskytter av kunsten og et tilfluktssted for de forfulgte. Den forente nederlandske republikk tok slutt i 1795 da franskmennene dannet den bataviske republikken. Napoleon gjorde sin bror Louis til kongen av Holland i 1806, men han abdiserte i 1810 da Napoleon annekterte Holland. Franskmennene ble utvist i 1813, og alle provinsene Holland og Belgia ble sltt sammen til kongeriket De forente Nederlandene under Vilhelm I, i 1814. Belgierne trakk seg tilbake i 1830 for danne sitt eget rike, den siste vesentlige endringen i konfigurasjonen av europeiske Nederland. Tyske styrker invaderte i 1940 da kongefamilien flyktet til England hvor en eksilregjering ble dannet.
MYNTER AV 2. VERDENSKRIG
Amerikanske mynter i navnet til regjeringen i eksil og dens gjenvrende Curacao og Surinam-kolonier i lpet av rene 1941-45 preget mynter av de nederlandske hjemlandtypene -KM #152, 153, 163, 164, 161.1 og 161.2 -. Curacao og Surinam-streikene, preget av tilstedevrelsen av et palmetre i kombinasjon med et myntemerke (P-Philadelphia; D-Denver; S-San Francisco) som flankerer datoen, er innlemmet under disse titlene i dette bindet. Stykker fra denne perioden sltt i hjemlandets navn brer et eikentt og myntemerke og er innlemmet i flgende tabell.
MERK: Bortsett fra andre verdenskrigsutgaver som ble sltt ved amerikanske myntverk, ble alle de moderne myntene sltt ved Utrecht-mynten (eller ved annekset i Birmingham-mynten 1980-2000) og brer caduceus-myntens merke for dette anlegget. De brer ogs myntmesternes merker.
HERLER
Wilhelmina I, 1890-1948 Juliana, 1948-1980 Beatrix, 1980-2013
MYNTEMERKER
D - Denver, 1943-1945
P - Philadelphia, 1941-1945
S - San Francisco, 1944-1945
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Nederland
| FINN-kode | 397818514 |
|---|---|
| Sist endret | 14.3.2025 kl. 18:57 |
