Bildegalleri
10 utgaver av Aftenposten fra 1929-1938
Beskrivelse av varen
Tilstand: Godt brukt - Synlig brukt
10 utgaver av avisen Aftenposten fra årene 1929-1938 + èn utgave av Arbeiderbladet fra 1932. Følger også med en delevis ødelagt utg. av Aftenposten.
Her er nyheter om bryllupet mellom Kronprins Olav og prinsesse Märtha, dronning Mauds død og begravelse, brannen på Skaugum o.s.v. Enormt med spennende og tidsaktige annonser!
Selges samlet for 210,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-------------------------------------------
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.[5] Per 2019 var Aftenposten Norges største papiravis målt i opplag med rundt 755 000 lesere av papir- og nettavisen. Aftenposten er hovedproduktet til Mediehuset Aftenposten, en del av Schibsted Norge, der Schibsted er hovedeier. Fra januar 2020 er Trine Eilertsen sjefredaktør.
Aftenposten ble grunnlagt 14. mai 1860 av Christian Schibsted som Christiania Adresseblad. Navnet ble endret til Aftenposten fra og med 1. januar året etter. Opprinnelig var avisen en ren ettermiddagsavis, men den hadde både både morgen- og ettermiddagsutgaver fra 1865. Tradisjonelt har avisen vært regnet som konservativ, og har i dag en redaksjonell plattform som er "ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn".
22. november 2013 gikk Aftenposten over til en begrenset betalingsmur, i likhet med Schibsted-avisene Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.
Antall redaksjonelle medarbeidere i avisen per september 2016 var 200. Mediehuset Aftenposten hadde omkring 800 ansatte og omsatte i 2008 for 2 421 millioner kroner. Avisen har redaksjonslokaler i Akersgata i Oslo sentrum. Foruten dette har avisen korrespondentkontorer i Moskva, Kyiv, Washington D.C, Brussel og Istanbul.
Avisens første navngitte redaktør var student Elling Kristoffersen. Den var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.
Aftenposten fikk et oppsving da Schibsteds sønn, Amandus, i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han tilførte både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis.
Dels grunnet lokal aviskonkurranse øket avisen utgivelsesfrekvensen med en morgenutgave i 1885 som kom ut alle ukens dager. Søndagsutgaven ble innstilt 13. april 1919, men Aftenpostens morgenutgave har vært syvdagersavis siden denne søndagsutgaven ble gjenopptatt igjen 2. desember 1990. Fra 1. januar 2023 legges søndagsutgaven ned igjen.
Etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 var Aftenposten en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet Nasjonal Samling. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet som et ømt punkt i avisens historie. Henry E. Endsjø var da sjefredaktør og hadde Arne Pauss Pausett og Simon Flood som redaksjonssekretærer.
Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen 1 200 politiske ledere, som ble spredt til avisens 100 000 abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar Josef Terboven fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum.
Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen London kl. 8 én av sine to redaktører i Aftenposten, som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i Aftenposten. Også flere andre aviser hadde medarbeidere i Aftenpostens stab eller ble distribuert med Aftenpostens biler.
Under avisoppgjøret etter krigen inngikk Aftenposten, som hadde hatt en samlet omsetning på 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslått overskudd på 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om å betale kr. 100 000 til statskassen. Til sammenligning betalte Bergens Tidende og Adresseavisen, som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn Aftenposten, henholdsvis kr. 194 000 og kr. 600 000. Dette hadde sin årsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde måttet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990.
Aftenposten tok på lederplass i 2019 et oppgjør med avisens rolle i forkant av og under andre verdenskrig.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 15.3.2025 kl. 15:15 ・ FINN-kode: 397993591
