Bildegalleri
(1/1)
Andreas Schelfhout (1787–1870) - Stranding van een visserschip Scheveningen (voo
Til salgs3 466 kr
Beskrivelse
Ungdom og utdanning
Schelfhout var snn av den romersk-katolske listeprodusenten og forgulder, Jean-Baptiste Schelfaut, som etablerte seg som selvstendig forgulder i Haag i 1788. Hans mor het Cornelia Catharina van Hove, dat var datter av listeprodusent Andreas van Hove. Hun var tante til Bart van Hove. Hennes foreldre giftet seg i 1786 i Haag. Han begynte som medarbeider hos sin far med lage og forgulde rammer til han var fireogtyve r. Han var ogs fasade maler, men laget malerier p fritiden. Foreldrene hans anerkjente talentet hans og sendte ham i 1808 til Joannes Breckenheijmer, som var scenekunstner ved Haag teater. Hans tre r yngre fetter Bart ten Hove var allerede i arbeid der som 'fargeassistent' tidligere samme r. Der lrte han ikke bare de tekniske aspektene ved yrket, som perspektiv og malingtilberedning, men ogs hvordan han skulle male landskap eller byscener. I 1811 debuterte Schelfhout p en utstilling med tre sm verk. Disse landskapene fanget publikums interesse. Han laget studier av de store mestere fra det 17. rhundre og begynte male utendrs (han var en forlper for Barbizon-skolen).
Han ble hos mesteren sin til 1815 og begynte da male landskap i sitt eget atelier. Han hadde allerede rdet sin fetter Bart van Hove ret fr: 'Unge Bart [fire r yngre!], du br heller male hus, legg deg hellere p bylandskap,' noe Bart ogs fortsatte gjre, i tillegg til dekormaleri.
Eget atelier
Fra det yeblikket han fikk sitt eget atelier, deltok han regelmessig p utstillinger og fikk suksess hos publikum, frst bare i Haag, men fra 1816 var han ogs kjent i Flandern. Han fikk en gullmedalje p utstillingen i 1819 i Antwerpen.
Han ble som medlem tatt opp i Det kongelige akademiet i Amsterdam ved grunnleggelsen i 1818. I 1822 ble han korrespondent av fjerde klasse der, og dermed var hans bermmelse sikret. Fra da av fulgte den ene utstillingen etter den andre. Han deltok regelmessig p 'utstillingen av levende mestere' i Haag og Amsterdam.
Han malte hovedsakelig i sitt atelier, men gjorde frst skisser utendrs. Han oppbevarte disse skissene i sin bok Liber Veritatis (sannhetens bok). Man kan utlede herfra at han laget omtrent tjue malerier per r, kjpt av bde private samlere og det kongelige hus. Denne boken handler om 79 malerier, hvorav 33 er nederlandske landskap, 24 vinterbilder, 7 strandscener og 12 utsikter fra utlandet. Her lrer man at han reiste til utlandet for frste gang i 1825. Han beskte Frankrike i 1833, England i 1835 (med ml om studere verkene til Constable) og ogs Tyskland.
Etter disse reisene ble fargepaletten hans varmere, og valget av motivene hans ble mer variert. Han begynte foretrekke storsltte scener (som sanddynene rundt Haarlem). Han ble ogs interessert i realiseringene av den industrielle revolusjonen.
Mot slutten av sitt liv laget han en rekke p 80 landskapstegninger, hovedsakelig bearbeidelser av tidligere malerier og akvareller. De ble tegnet med kritt i lyse farger.
Han var medlem av Academie van Amsterdam, Brussel og Gent.
Hans dd betydde slutten p den romantiske perioden i Nederland. Han ble gravlagt p gravplassen Oud Eik og Duinen i Haag.
Stil
Schelfhout tilhrte den hollandske romantikken og er kjent som en foregangsmann for Haag-skolen. Hans stil er inspirert av Meindert Hobbema og Jacob van Ruisdael. Spesielt hans vinter- og islandskaper med skatere var allerede i lpet av hans liv svrt ettertraktet. Han ble en av de mest innflytelsesrike nederlandske landskapsmalerne i sin tid. Hans malerier oppfylte sterkt kriteriet til kunstkritikerne p den tiden: 'troverdig'. 'Det er fange naturen i handling - hvor uendelig virkelig av farge og effekt', jublet en kritiker for hans maleri 'Vinter ved Storm' i 1848. Disse lovordene ble s ofte brukt om Schelfhouts verk at 'Kunstkrnike' fra 1841 sukket over at den ikke visste hvordan den skulle skrive en positiv vurdering av Schelfhouts arbeid, samtidig som den skulle bevare den ndvendige klimaks for senere.
Hans frste malerier var sommerscener, strandscener, landskap i mneskinn eller dyremalerier. Men da han s at vinterbildene hans hadde enda strre suksess, fokuserte han mer p dem. Som romantisk maler var han ogs fascinert av volden i naturen. Han var en av de frste p 1800-tallet som malte en storm til sjs, slik han opplevde den i Scheveningen. Dette temaet skulle senere ogs bli utforsket av malere fra Den Haag-skolen.
For vrig var virkeligheten som Schelfhout viste i sine lerreter ikke s virkelig som det s ut. Spesielt i hans kjente vinterlandskaper, med eller uten skytelpere, benyttet han kun elementer fra virkeligheten og kombinerte disse i utallige sm eller strre variasjoner. For dette tegnet han hundrevis av skisser etter naturen, noe han ogs sterkt anbefalte sine elever, inkludert hans bermte elev Jongkind, som ivrig tok til seg dette utgangspunktet men ogs malte ute p stedet. Schelfhout skisset ute grupper av trr, en grd ved en landevei, en frossen kanal; alt dette, for bruke dem i atelieret sitt for komponere sine kjente landskap som dermed s bedragersk ekte ut for publikum. Han malte knapt ute!
Samarbeid med kunstnere
Schelfhout malte noen av verkene sine sammen med andre kunstnere. I perioden 1838-1850 malte han minst syv verk sammen med den flamske dyremaleren Jozef Moerenhout (1801-1874). Noen ganger samarbeidet han ogs med Hendrikus van de Sande Bakhuyzen (1795-1860), Pieter Gerardus van Os (1776-1839), Eugne Verboeckhoven (1799-1881), Jacobus Josephus Eeckhout (1793-1861) og Charles van Beveren (1809-1850).
Elevene
Schelfhout var en lremester for Johan Jongkind, Jan Willem van Borselen, Charles Leickert, Lodewijk Johannes Kleijn, Nicolaas Johannes Roosenboom, Raden Saleh og Johannes Franciscus Hoppenbrouwers. I 1825 tok han den 12 r gamle Wijnand Nuijen som elev, som skulle flge sin mester i valget av emner, hovedsakelig landskap og bybilder. Feilaktig blir det ofte antatt at Johan Hendrik Weissenbruch ogs var en elev av Schelfhout. P rd fra sin venn og maler Johannes Bosboom, gikk han imidlertid ikke i lre hos Schelfhout. Bosboom mente at J.H. Weissenbruch 'mtte se gjennom sin egen linse'.
Familie
Schelfhout giftet seg i 1807 med Cornelia Gevers (ca. 1782-1838), med hvem han fikk fire dtre: Maria Cornelia Margarita, Cornelia Johanna Huberta, Cornelia Johanna og Catrina Adriana Johanna. Den tredje datteren giftet seg i 1838 med Wijnand Nuijen, men han dde ret etter. I de fem siste rene av livet hennes var kona Cornelia syk. Han ble kjent med den fjorten r yngre Martina Maria van Wielik og giftet seg med henne i 1839. Han hadde allerede to snner med henne, fdt i 1834 og 1835, fra sitt frste ekteskap. Han ville f fire snner med henne: Willem Martinus, Johan Andreas, Henri og Nicolaas. Fra 1842 bodde familien i Koninginnegracht 6 i Haag i et hus som Schelfhout fikk bygget. Fr det bodde de p Zuidwal.
Afmeting Aquarell: 9 x 12 papir litt gulfarger
maleriet i oljemaling av denne fremstillingen henger i Amsterdammuseet
Schelfhout var snn av den romersk-katolske listeprodusenten og forgulder, Jean-Baptiste Schelfaut, som etablerte seg som selvstendig forgulder i Haag i 1788. Hans mor het Cornelia Catharina van Hove, dat var datter av listeprodusent Andreas van Hove. Hun var tante til Bart van Hove. Hennes foreldre giftet seg i 1786 i Haag. Han begynte som medarbeider hos sin far med lage og forgulde rammer til han var fireogtyve r. Han var ogs fasade maler, men laget malerier p fritiden. Foreldrene hans anerkjente talentet hans og sendte ham i 1808 til Joannes Breckenheijmer, som var scenekunstner ved Haag teater. Hans tre r yngre fetter Bart ten Hove var allerede i arbeid der som 'fargeassistent' tidligere samme r. Der lrte han ikke bare de tekniske aspektene ved yrket, som perspektiv og malingtilberedning, men ogs hvordan han skulle male landskap eller byscener. I 1811 debuterte Schelfhout p en utstilling med tre sm verk. Disse landskapene fanget publikums interesse. Han laget studier av de store mestere fra det 17. rhundre og begynte male utendrs (han var en forlper for Barbizon-skolen).
Han ble hos mesteren sin til 1815 og begynte da male landskap i sitt eget atelier. Han hadde allerede rdet sin fetter Bart van Hove ret fr: 'Unge Bart [fire r yngre!], du br heller male hus, legg deg hellere p bylandskap,' noe Bart ogs fortsatte gjre, i tillegg til dekormaleri.
Eget atelier
Fra det yeblikket han fikk sitt eget atelier, deltok han regelmessig p utstillinger og fikk suksess hos publikum, frst bare i Haag, men fra 1816 var han ogs kjent i Flandern. Han fikk en gullmedalje p utstillingen i 1819 i Antwerpen.
Han ble som medlem tatt opp i Det kongelige akademiet i Amsterdam ved grunnleggelsen i 1818. I 1822 ble han korrespondent av fjerde klasse der, og dermed var hans bermmelse sikret. Fra da av fulgte den ene utstillingen etter den andre. Han deltok regelmessig p 'utstillingen av levende mestere' i Haag og Amsterdam.
Han malte hovedsakelig i sitt atelier, men gjorde frst skisser utendrs. Han oppbevarte disse skissene i sin bok Liber Veritatis (sannhetens bok). Man kan utlede herfra at han laget omtrent tjue malerier per r, kjpt av bde private samlere og det kongelige hus. Denne boken handler om 79 malerier, hvorav 33 er nederlandske landskap, 24 vinterbilder, 7 strandscener og 12 utsikter fra utlandet. Her lrer man at han reiste til utlandet for frste gang i 1825. Han beskte Frankrike i 1833, England i 1835 (med ml om studere verkene til Constable) og ogs Tyskland.
Etter disse reisene ble fargepaletten hans varmere, og valget av motivene hans ble mer variert. Han begynte foretrekke storsltte scener (som sanddynene rundt Haarlem). Han ble ogs interessert i realiseringene av den industrielle revolusjonen.
Mot slutten av sitt liv laget han en rekke p 80 landskapstegninger, hovedsakelig bearbeidelser av tidligere malerier og akvareller. De ble tegnet med kritt i lyse farger.
Han var medlem av Academie van Amsterdam, Brussel og Gent.
Hans dd betydde slutten p den romantiske perioden i Nederland. Han ble gravlagt p gravplassen Oud Eik og Duinen i Haag.
Stil
Schelfhout tilhrte den hollandske romantikken og er kjent som en foregangsmann for Haag-skolen. Hans stil er inspirert av Meindert Hobbema og Jacob van Ruisdael. Spesielt hans vinter- og islandskaper med skatere var allerede i lpet av hans liv svrt ettertraktet. Han ble en av de mest innflytelsesrike nederlandske landskapsmalerne i sin tid. Hans malerier oppfylte sterkt kriteriet til kunstkritikerne p den tiden: 'troverdig'. 'Det er fange naturen i handling - hvor uendelig virkelig av farge og effekt', jublet en kritiker for hans maleri 'Vinter ved Storm' i 1848. Disse lovordene ble s ofte brukt om Schelfhouts verk at 'Kunstkrnike' fra 1841 sukket over at den ikke visste hvordan den skulle skrive en positiv vurdering av Schelfhouts arbeid, samtidig som den skulle bevare den ndvendige klimaks for senere.
Hans frste malerier var sommerscener, strandscener, landskap i mneskinn eller dyremalerier. Men da han s at vinterbildene hans hadde enda strre suksess, fokuserte han mer p dem. Som romantisk maler var han ogs fascinert av volden i naturen. Han var en av de frste p 1800-tallet som malte en storm til sjs, slik han opplevde den i Scheveningen. Dette temaet skulle senere ogs bli utforsket av malere fra Den Haag-skolen.
For vrig var virkeligheten som Schelfhout viste i sine lerreter ikke s virkelig som det s ut. Spesielt i hans kjente vinterlandskaper, med eller uten skytelpere, benyttet han kun elementer fra virkeligheten og kombinerte disse i utallige sm eller strre variasjoner. For dette tegnet han hundrevis av skisser etter naturen, noe han ogs sterkt anbefalte sine elever, inkludert hans bermte elev Jongkind, som ivrig tok til seg dette utgangspunktet men ogs malte ute p stedet. Schelfhout skisset ute grupper av trr, en grd ved en landevei, en frossen kanal; alt dette, for bruke dem i atelieret sitt for komponere sine kjente landskap som dermed s bedragersk ekte ut for publikum. Han malte knapt ute!
Samarbeid med kunstnere
Schelfhout malte noen av verkene sine sammen med andre kunstnere. I perioden 1838-1850 malte han minst syv verk sammen med den flamske dyremaleren Jozef Moerenhout (1801-1874). Noen ganger samarbeidet han ogs med Hendrikus van de Sande Bakhuyzen (1795-1860), Pieter Gerardus van Os (1776-1839), Eugne Verboeckhoven (1799-1881), Jacobus Josephus Eeckhout (1793-1861) og Charles van Beveren (1809-1850).
Elevene
Schelfhout var en lremester for Johan Jongkind, Jan Willem van Borselen, Charles Leickert, Lodewijk Johannes Kleijn, Nicolaas Johannes Roosenboom, Raden Saleh og Johannes Franciscus Hoppenbrouwers. I 1825 tok han den 12 r gamle Wijnand Nuijen som elev, som skulle flge sin mester i valget av emner, hovedsakelig landskap og bybilder. Feilaktig blir det ofte antatt at Johan Hendrik Weissenbruch ogs var en elev av Schelfhout. P rd fra sin venn og maler Johannes Bosboom, gikk han imidlertid ikke i lre hos Schelfhout. Bosboom mente at J.H. Weissenbruch 'mtte se gjennom sin egen linse'.
Familie
Schelfhout giftet seg i 1807 med Cornelia Gevers (ca. 1782-1838), med hvem han fikk fire dtre: Maria Cornelia Margarita, Cornelia Johanna Huberta, Cornelia Johanna og Catrina Adriana Johanna. Den tredje datteren giftet seg i 1838 med Wijnand Nuijen, men han dde ret etter. I de fem siste rene av livet hennes var kona Cornelia syk. Han ble kjent med den fjorten r yngre Martina Maria van Wielik og giftet seg med henne i 1839. Han hadde allerede to snner med henne, fdt i 1834 og 1835, fra sitt frste ekteskap. Han ville f fire snner med henne: Willem Martinus, Johan Andreas, Henri og Nicolaas. Fra 1842 bodde familien i Koninginnegracht 6 i Haag i et hus som Schelfhout fikk bygget. Fr det bodde de p Zuidwal.
Afmeting Aquarell: 9 x 12 papir litt gulfarger
maleriet i oljemaling av denne fremstillingen henger i Amsterdammuseet
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Nederland
| FINN-kode | 398753043 |
|---|---|
| Sist endret | 20.3.2025 kl. 13:31 |
