Bildegalleri
(1/1)
Italiensk skole (XVII) - Magdalena Penitente
Til salgs17 096 kr
Beskrivelse
Bologna-skolen p 1600-tallet.
"Magdalena penitente"
Olje p lerret.
Presenterer restaureringer.
Ml: 68 x 56 cm; 87 x 74 cm (ramme).
I dette maleriet blir Maria Magdalena fremstilt som en penitents p nrt hold i en tenksom og melankolsk holdning, sittende i en rosa kappe, med langt lst hr, ledsaget av et hodeskalle som symbol p kortvarigheten av det jordiske livet og en krukke med salver. Dette verket faller inn under den barokke bologneserskole, som henter referanser fra klassisk gresk-romersk kunst og renessansen tidlig p 1500-tallet, spesielt den venetianske. Stilen er basert p studiet av den naturlige sannheten, av virkeligheten som modell, men p en mer estetisk og idealisert mte enn Caravaggio, i en tydelig klassisk forstand. Denne skolen vil derfor vre grunnlaget for den klassisistiske barokken, og en del av figuren til Carracci-familien: Annibale, hans bror Agostino og hans fetter Ludovico, skaperne av Accademia degli Incamminati (1582), som forskte fornye kunsten p den tiden, som de mente var overveiende maneristisk og derfor allerede dekadent. Annibale vil vre hovedskaperen av den nye stilen, mens Agostino vil vre viktig for spredningen av modellene, som gravr, og Ludovico vil vre hovedlreren ved akademiet. Maleriet til Carracci, som vi har nevnt, vil i begynnelsen representere det samme som naturalismen til Caravaggio: en motsetning til de dominerende tendensene. De reagerer mot manerismen, som de allerede ser som svrt repetitiv og kunstig. P den annen side nsker Carracci-nettopp representere virkeligheten, det naturlige, som nettopp var det som ble tapt i manerismen. Hovedpersonene i den klassisistiske barokken, og dermed fra bologneserskolen, vil gjre dette p to mter: p den ene siden, ved se mot naturen og male ting som de er, og p den andre siden, ved beundre de store mesterne, spesielt Correggio og de venetianske fra det 16. rhundre. Fra Tiziano tar de den lse penselstrk og temaene, fra Verons luksusen, lirken og det teatralske gestuset (spesielt tydelige i komposisjoner som den vi presenterer her), og fra Tintoretto chiaroscuro og en viss kunstighet i poseringene. Deres stil vil ogs bli definert av klassisismen til Rafael og Michelangelo, som Annibale Carracci kjenner til under sitt opphold i Roma. De beundret Michelangelos tegning, og balansen og proporsjonene til Rafael, fargen til Tiziano, grasisiteten til Correggio... Urettferdig kalt ekllektiske, kopierer ikke mestrene fra den bolognesiske klassisistiske barokken, men de skaper en ny stil inspirert av det de ans som det beste fra den klassiske fortiden.
"Magdalena penitente"
Olje p lerret.
Presenterer restaureringer.
Ml: 68 x 56 cm; 87 x 74 cm (ramme).
I dette maleriet blir Maria Magdalena fremstilt som en penitents p nrt hold i en tenksom og melankolsk holdning, sittende i en rosa kappe, med langt lst hr, ledsaget av et hodeskalle som symbol p kortvarigheten av det jordiske livet og en krukke med salver. Dette verket faller inn under den barokke bologneserskole, som henter referanser fra klassisk gresk-romersk kunst og renessansen tidlig p 1500-tallet, spesielt den venetianske. Stilen er basert p studiet av den naturlige sannheten, av virkeligheten som modell, men p en mer estetisk og idealisert mte enn Caravaggio, i en tydelig klassisk forstand. Denne skolen vil derfor vre grunnlaget for den klassisistiske barokken, og en del av figuren til Carracci-familien: Annibale, hans bror Agostino og hans fetter Ludovico, skaperne av Accademia degli Incamminati (1582), som forskte fornye kunsten p den tiden, som de mente var overveiende maneristisk og derfor allerede dekadent. Annibale vil vre hovedskaperen av den nye stilen, mens Agostino vil vre viktig for spredningen av modellene, som gravr, og Ludovico vil vre hovedlreren ved akademiet. Maleriet til Carracci, som vi har nevnt, vil i begynnelsen representere det samme som naturalismen til Caravaggio: en motsetning til de dominerende tendensene. De reagerer mot manerismen, som de allerede ser som svrt repetitiv og kunstig. P den annen side nsker Carracci-nettopp representere virkeligheten, det naturlige, som nettopp var det som ble tapt i manerismen. Hovedpersonene i den klassisistiske barokken, og dermed fra bologneserskolen, vil gjre dette p to mter: p den ene siden, ved se mot naturen og male ting som de er, og p den andre siden, ved beundre de store mesterne, spesielt Correggio og de venetianske fra det 16. rhundre. Fra Tiziano tar de den lse penselstrk og temaene, fra Verons luksusen, lirken og det teatralske gestuset (spesielt tydelige i komposisjoner som den vi presenterer her), og fra Tintoretto chiaroscuro og en viss kunstighet i poseringene. Deres stil vil ogs bli definert av klassisismen til Rafael og Michelangelo, som Annibale Carracci kjenner til under sitt opphold i Roma. De beundret Michelangelos tegning, og balansen og proporsjonene til Rafael, fargen til Tiziano, grasisiteten til Correggio... Urettferdig kalt ekllektiske, kopierer ikke mestrene fra den bolognesiske klassisistiske barokken, men de skaper en ny stil inspirert av det de ans som det beste fra den klassiske fortiden.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Spania
| FINN-kode | 399049851 |
|---|---|
| Sist endret | 22.3.2025 kl. 15:48 |
