150 kr

Tilstand: Helt ny - Uåpnet/med lapp
Døssland, Atle Løseth, Arnljot. Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag. Bind 2 Fra fri fisker til regulert spesialist 1960- 2006. Bind 1. Mot fjernare farvatn 1860 - 1960. Tapir akademiske forlag. 2006. Bind 1; 471 sider. Bind 2; 511 sider. Hentes i Oslo eller sendes. Inntekten av salget gis til Berg Lions Club. Ring eller sms til ni en fem fire fire to fire åtte for å kjøpe.
Første bindet av havfiskeflåtens historie i Møre og Romsdal og Trøndelag tek for seg hundreårsperioden 1860-1960. Vesteuropeiske land hadde i lang tid drive havfiske før ein for alvor begynte med bank- og havfiske på Sunnmøre. Ålesund var lenge sentrum i dette fisket. Heile hundreårsperioden brukte ein likevel fiske langs Norskekysten som fundament for stadig å søkje fjernare farvatn. Ålesund drog også med seg nærliggjande bygder. Ein føresetnad for eit slikt hav- og fjernfiske var dampfartøya. Seinare kom overgangen til dieseldrivne fartøy, som igjen auka aksjonsradiusen. Hundreårsbolken var prega av kombinasjonsdrift, der vintersildfisket ved Norskekysten kunne kombinerast med selfangst, sildefiske ved Island, lineturar til Island og etter kvart Grønland og Newfoundland. Boka kjem grundig inn på fartøya, reiskapstypane og arbeidet til fiskarane på dei forskjellige felta. Også dei tilknytte næringane på land blir omtala. Viktige politiske spørsmål, åndsliv, kultur- og samfunnsliv får også brei plass i boka. Historia om havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag er det første fiskerihistoriske arbeidet i Noreg som set fokus på havfiskeflåten. Verket har blitt til gjennom eit samarbeid mellom Aalesunds Rederiforening, fire historikarar og ein statsvitar frå høgskulemiljøa i Volda og Molde, Møreforsking Molde og det lokale næringslivet, som har støtta opp om arbeidet økonomisk.
Andre bindet om havfiskeflåtens historie tar for seg årene 1960-2006. Et nytt havfiske vokste fram på 1960-tallet. En kystnær kombinasjonsflåte ble avløst av en spesialisert havfiskeflåte, og høyteknologiske båter opererte over store avstander. I spissen for moderniseringen sto skipperrederiene. Skipperen var eier, eller skipper og bas hadde stor innflytelse med sin kompetanse. Det vokste også fram et nært samspill mellom havfiske, marin og maritim industri, og kunnskaper ble overført til nye næringer innen offshore og havbruk. Fra begynnelsen av 1970-tallet ble havfisket regulert internasjonalt og nasjonalt. Det hadde gått hardt ut over mange fiskebestander, og flåten hadde for stor kapasitet. Knappe kvoter og innskrenkninger i fiskeriene førte til at havfiskerne utviklet nye fiskerier. Ingen annen region enn Møre og Romsdal kunne vise til en slik bredde i utnyttelsen av ulike fiskerier og til et slikt samspill med det industrielle miljøet. Men samtidig har miljøene blitt færre og mer geografisk konsentrert. Historien om havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag er det første fiskerihistoriske arbeidet i Norge som setter fokus på havfiskeflåten. Verket er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aalesunds Rederiforening, fire historikere og en statsviter fra høgskolemiljøene i Volda og Molde, Møreforsking Molde og det lokale næringslivet, som har støttet opp om arbeidet økonomisk.
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innSist endret: 24.3.2025 kl. 21:25 ・ FINN-kode: 399523809