Bildegalleri
(1/1)
Scuola fiamminga (ultimo quarto XVIII) - La battaglia di Denain
Til salgs13 581 kr
Beskrivelse
Flamsk skole, siste kvartal av 1700-tallet
Slaget ved Denain
Olje p sirkulr papir, diameter cm 8
Med ramme, cm 13,5x13,5
Med pskrifter p baksiden
Slaget ved Denain ble utkjempet 24. juli 1712, i konteksten av den spanske arvekrigen, og s seieren til den franske hren ledet av marskalk Claude de Villars mot de sterriksk-nederlandske styrkene til prins Eugenius av Savoie. Etter 11 r med krig kampen om tronen i Spania begynte i 1701 befant Frankrike seg i en vanskelig periode bde konomisk og militrt. Seirene som Villars frst oppndde i slagene ved Friedlingen og Hchstadt ble fulgt av en rekke nederlag p hnd av prins Eugenius og hertug av Marlborough. I 1708, etter slaget ved Oudenaarde, var nesten alle festninger i Nord-Frankrike i hendene p den sterriksk-britiske koalisjonen. I tillegg hadde den konomiske krisen og den strenge vinteren i 1708 frt til en alvorlig hungersnd. I 1709 fikk Villars kommando over den franske hren i nord, som straks begynte reorganisere styrkene tilgjengelig for ham. De frste resultatene av dette skiftet kom i slaget ved Malplaquet der Villars som ble sret i kamp pfrte Eugenius og hertugen av Marlborough dobbelt s store tap som han selv led, og, viktigst av alt, hindret sine motstandere i plegge sine betingelser til kongen av Frankrike. I mai 1712, etter ha samlet 200.000 menn, var Villars i stand til ta offensiven langs den nordlige grensen, nr Arras og Cambrai. Den sterriksk-nederlandske hren var posisjonert langs elven Scarpe mellom Douai og Marchiennes og okkuperte byene Denain og Landrecies. Da han kom til Denain, beordret Villars en inspeksjon av omrdet og ga ordre til noen tropper om blokkere vadestedet ved elven Schelda nr Haspres. I lpet av natten marsjerte den franske hren mot Landrecies. Eugenius forsterket sine styrker i Landrecies og etablerte seg til forsvar av Denain. Klokken 5 om morgenen 24. juli angrep Villars Avesnes-le-Sec og ndde kort tid etter Neuville-sur-Escaut. P ettermiddagen var Villars klar til lansere en offensiv mot de nederlandske styrkene ledet av greven av Albermarle. Eugenius prvde krysse Schelda for hjelpe Albermarle, men de franske troppene ledet av prins av Tingry hindret ham i dette. Albermarle ble dermed beseiret og tatt til fange.
Malingen skildrer en dynamisk og kaotisk kampscene, med soldater til hest og til fots engasjert i en heftig strid. Det runde formatet p verket, innrammet i en firkantet treinnramming, fremhever den virvlende bevegelsen i kampen. Soldatene er avbildet i forskjellige positurer, noen som lader med draktene hevet, andre som faller av hestene, og enn andre som kjemper i enkeltdueller. I midten av scenen kan man se en rytter i bl uniform, sannsynligvis identifiserbar som den franske offiseren Claude de Villars, som synes lede angrepet.
Rammen leveres gratis, derfor kan den ikke vre en grunn for retur eller reklamasjon.
For malerier kjpt i utlandet: etter betaling vil prosedyren for f eksportlisensen (ALC) startes. Alle antikviteter som sendes til utlandet fra Italia krever dette dokumentet, utstedt av departementet for kulturarv. Prosessen kan ta 3 til 5 uker fra foresprselen, og s snart vi har dokumentet vil maleriet bli sendt.
Slaget ved Denain
Olje p sirkulr papir, diameter cm 8
Med ramme, cm 13,5x13,5
Med pskrifter p baksiden
Slaget ved Denain ble utkjempet 24. juli 1712, i konteksten av den spanske arvekrigen, og s seieren til den franske hren ledet av marskalk Claude de Villars mot de sterriksk-nederlandske styrkene til prins Eugenius av Savoie. Etter 11 r med krig kampen om tronen i Spania begynte i 1701 befant Frankrike seg i en vanskelig periode bde konomisk og militrt. Seirene som Villars frst oppndde i slagene ved Friedlingen og Hchstadt ble fulgt av en rekke nederlag p hnd av prins Eugenius og hertug av Marlborough. I 1708, etter slaget ved Oudenaarde, var nesten alle festninger i Nord-Frankrike i hendene p den sterriksk-britiske koalisjonen. I tillegg hadde den konomiske krisen og den strenge vinteren i 1708 frt til en alvorlig hungersnd. I 1709 fikk Villars kommando over den franske hren i nord, som straks begynte reorganisere styrkene tilgjengelig for ham. De frste resultatene av dette skiftet kom i slaget ved Malplaquet der Villars som ble sret i kamp pfrte Eugenius og hertugen av Marlborough dobbelt s store tap som han selv led, og, viktigst av alt, hindret sine motstandere i plegge sine betingelser til kongen av Frankrike. I mai 1712, etter ha samlet 200.000 menn, var Villars i stand til ta offensiven langs den nordlige grensen, nr Arras og Cambrai. Den sterriksk-nederlandske hren var posisjonert langs elven Scarpe mellom Douai og Marchiennes og okkuperte byene Denain og Landrecies. Da han kom til Denain, beordret Villars en inspeksjon av omrdet og ga ordre til noen tropper om blokkere vadestedet ved elven Schelda nr Haspres. I lpet av natten marsjerte den franske hren mot Landrecies. Eugenius forsterket sine styrker i Landrecies og etablerte seg til forsvar av Denain. Klokken 5 om morgenen 24. juli angrep Villars Avesnes-le-Sec og ndde kort tid etter Neuville-sur-Escaut. P ettermiddagen var Villars klar til lansere en offensiv mot de nederlandske styrkene ledet av greven av Albermarle. Eugenius prvde krysse Schelda for hjelpe Albermarle, men de franske troppene ledet av prins av Tingry hindret ham i dette. Albermarle ble dermed beseiret og tatt til fange.
Malingen skildrer en dynamisk og kaotisk kampscene, med soldater til hest og til fots engasjert i en heftig strid. Det runde formatet p verket, innrammet i en firkantet treinnramming, fremhever den virvlende bevegelsen i kampen. Soldatene er avbildet i forskjellige positurer, noen som lader med draktene hevet, andre som faller av hestene, og enn andre som kjemper i enkeltdueller. I midten av scenen kan man se en rytter i bl uniform, sannsynligvis identifiserbar som den franske offiseren Claude de Villars, som synes lede angrepet.
Rammen leveres gratis, derfor kan den ikke vre en grunn for retur eller reklamasjon.
For malerier kjpt i utlandet: etter betaling vil prosedyren for f eksportlisensen (ALC) startes. Alle antikviteter som sendes til utlandet fra Italia krever dette dokumentet, utstedt av departementet for kulturarv. Prosessen kan ta 3 til 5 uker fra foresprselen, og s snart vi har dokumentet vil maleriet bli sendt.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Italia
| FINN-kode | 400107048 |
|---|---|
| Sist endret | 28.3.2025 kl. 21:07 |
