Bildegalleri
... men kirkesangeren var pennefør
Beskrivelse av varen
Boken "... men kirkesangeren var pennefør. Små betraktninger omkring skillingsvisen i Nord-Norge - Nord-Norge i skillingsvisen." Av Hans J. Bjørnstad. Utgitt i 1979. 110 sider.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
---------------------------------------------------
Skillingsviser, eller gateviser, er folkelige dikt som ble spredt ved kolportasje og gatesalg. Karakteristisk for dem var sterke effekter, naiv uttrykksmåte og iørefallende melodier, ofte lånt fra teater og varieté. Visene handler mest om kjærlighet, utroskap, voldsomme hendelser og aktuelle emner av alle slag (skandaler, streiker, utpanting og så videre). Slike viser er blitt trykt helt fra boktrykkerkunstens eldste tider, og en del fikk stor utbredelse.
I eldre dansk og norsk litteratur finnes det slike viser av Petter Dass, Edvard Storm, Adam Oehlenschläger, Henrik Wergeland og andre, men i popularitet stod deres sanger tilbake for Gjest Baardsens viser eller Visen om Hjalmar og Hulda, som ble trykt opp i tusenvis av eksemplarer.
Norges mest produktive viseprodusent omkring 1900 var en arbeider i Oslo, Anton Andersen, som skrev under merket J. eller Jumbo. Mer spøkefulle er de gatevisene Hans Wiers-Jenssen skrev (Eg vil sønge om en sorg, om en pige Ingeborg og andre). En gruppe for seg utgjør rallarvisene, galgenhumoristiske og fandenivoldske vers i norsk-svensk språkdrakt, som tolker anleggsarbeidernes situasjon. En annen type, som særlig var populær mot slutten av 1800-tallet, var emigrantvisen, om emigrantenes avskjed med hjemlandet og senere skjebne.
I de seneste årene har Ole Paus til dels arbeidet i en slags skillingsvisetradisjon, blant annet med flere «utgaver» (i albumformat) av Paus-posten.
- - - - -
Nord-Norge er fellesnavn for de tre nordligste fylkene i Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Landsdelen har et areal på 112 981 kvadratkilometer og 487 744 innbyggere (2023), noe som utgjør henholdsvis 34,9 prosent av landets areal og 8,8 prosent av befolkningen. Nord-Norge er med dette den største av Norges fem landsdeler etter areal og nummer tre i folketall, etter Østlandet og Vestlandet.
Navnet Nord-Norge er en relativt ny betegnelse. I middelalderen ble landsdelen gjerne kalt Hålogaland så langt nord som den norske bosetningen strakte seg, det vil antagelig si til traktene rundt fjorden Malangen i Troms (se Ottar – høvding).
På 1500-tallet ble betegnelsen De Nordlandske Len eller Nordlandenes Hovedlen brukt om det området som utgjør nåværende Nordland fylke (med unntak av Bindal sør for Bindalsfjorden, som først i 1852 ble en del av Nordland fylke), likeledes det nåværende Troms fylke. Dette hovedlenet besto av flere underliggende, mindre smålen: Helgeland, Salten, Lofoten og Vesterålen, Andenes, Senja, Troms og Vardøhus. Fra 1600-tallet ble betegnelsen Nordlandenes len benyttet.
I 1671, elleve år etter innføringen av eneveldet, ble Nord-Norge delt i to amt: Nordlands amt (nåværende Nordland fylke, med unntak av Bindal sør for Bindalsfjorden) og Vardøhus amt (Troms og Finnmark fylker).
I 1787 ble Tromsø og Senjen fogderier (svarer til Troms) i det daværende Nordlands amt overført til Vardøhus, og Vardøhus amt skiftet samtidig navn til Finmarkens amt. Dette ble så i 1866 delt i to amt, henholdsvis Troms og Finnmark.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 29.3.2025 kl. 12:50 ・ FINN-kode: 400243123
