Bildegalleri
Det gamle Lillehammer. Historier og biografier.
Beskrivelse av varen
Boken "Det gamle Lillehammer. Historier og biografier." Av Karl Halvorsen. Utgitt i 1967. 76 sider. heftet.
Selges for 50,- kroner
Porto: 56,- kroner
--------------------------------------------
Lillehammer er en kommune i Innlandet fylke, på begge sider av Mjøsas nordende. Nåværende grenser er fra 1964, da Lillehammer og Fåberg kommuner ble slått sammen. Kommunen grenser i sørøst til Ringsaker, i nord til Øyer, i nordvest til Gausdal, i vest til Nordre Land og i sør til Gjøvik. Byen ligger der Mesna faller ut i Mjøsa.
Berggrunnen er i hovedsak sparagmitt, en feltspatrik sandstein dannet ved inngangen til kambrium; denne er til dels dekket av bunnmorene. Det er gode jordbruksområder i Fåberg rundt nedre del av Gausa, store skogområder lenger vest og sør (Saksumdalen), og det er mye besøkte turiststeder i de høyereliggende områdene øst for byen.
Det meste av bosetningen finnes langs Lågen og Mjøsa, til dels også i Saksumdal og i Gausas dalføre i Fåberg. Turisttrafikken har også skapt grunnlag for en viss bosetning i fjellet. Jordbruksdistriktet har tett bosetning, med blant annet tettstedene Jørstadmoen, Fåberg og Vingrom. Lillehammer har hatt vekst i folketallet i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2015 til 2024 var den på 5,4 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet.
Kirkegata med forlengelse i Fåberggata, Storgata med forlengelse i Gudbrandsdalsveien og et par andre langgater krysses av bakkete tverrgater i den bratte skråningen opp fra Mjøsa. Storgata (Gågata) er blitt kalt landets lengste småbygate, med toetasjes trehus fra slutten av 1800-tallet med saltak og karnapper. Fasaderekkene i den mest uberørte delen av denne bebyggelsen søkes bevart.
Lillehammer fikk sin første byplan ved grunnleggelsen i 1827, tegnet av amtskonduktør Buchholz. Planen hadde et strengt rutenettmønster med to langgater og ti tverrgater. Elva Mesna skjærer i stryk og fall gjennom den gamle bykjernen. Langs Mesna er mye av den gamle industribebyggelsen og kraftstasjonene bevart, og regnes i dag som nasjonalt verneverdig på lik linje med byens velbevarte trehusmiljøer.
Byen opplevde sterk vekst i tiårene omkring 1900, og i 1912 fikk Lillehammer en byplan for villaområdene utenfor den gamle bykjernen. Denne brøt med det gamle rutenettmønsteret, og var mer inspirert av de engelske hagebyer, med buete gateløp tilpasset terrenget.
Gjennom det siste hundreåret har byen vokst nordover langs Gudbrandsdalsvegen til Stor-Hove, østover i lia mot Nordre Ål kirke og sørover mot Søre Ål.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fem tettsteder i Lillehammer. Tettstedene er til sammen 14,4 km², og omfatter 3 prosent av arealet i kommunen.
Tettsted Innbyggere Andel Areal
Lillehammer 21 263 74 % 11,5 km²
Vingnes 1 516 5 % 1,0 km²
Vingrom 741 3 % 0,6 km²
Fåberg 703 2 % 0,5 km²
Jørstadmoen 651 2 % 0,8 km²
Sum 24 874 86 % 14,4 km²
Lillehammer er regionsenter for hele Gudbrandsdalen, og et viktig innpendlingsområde for arbeid og service. Industrien har etter hvert mistet sin betydning sammenlignet med handels- og servicenæringen. Elva Mesna, som tidlig kunne nyttes til energiproduksjon, var grunnlaget for noen av de eldste bedriftene; Mesna Bruk og Mesna Kartongfabrik. «Kartongen» ble nedlagt i 1980, og omtrent samtidig ble flere andre viktige bedrifter nedlagt.
Lillehammer har de siste årene hatt synkende industrisysselsetting, med bare to prosent av arbeidsplassene i industrien (2023); viktigste bransjer er (2017) næringsmiddelindustri, tekstilindustri og metallvareindustri. Produksjonen av ostehøvler er kjent og finnes fortsatt. Etter sammenslutningen med Fåberg er Lillehammer blitt en jordbrukskommune av en viss betydning, særlig rundt nedre del av Gausas løp. Det dyrkes noe korn og drives et allsidig husdyrbruk. Selv om skogindustrien er nedlagt, er Lillehammer stadig en stor skogkommune. I femårsperioden 2018-2023 var gjennomsnittlig årlig avvirkning på 118 000 m3; 98 prosent av dette var gran. Lagesildfiske i Lågen og Mjøsa er fremdeles viktig.
Lillehammer er kommunen med tredje størst vannkraftproduksjon i Innlandet, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 755 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Hunderfossen (i drift fra 1963), som står for omtrent åtti prosent av vannkraftproduksjonen. Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av begge kraftverkene.
I Lillehammer utkommer avisen Gudbrandsdølen Dagningen (GD). Radiokanalen P4 har hovedsete i Lillehammer. I forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 ble det oppført et nytt radio- og fjernsynssenter på Storhove.
Da Lillehammer fikk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842, var dampskipstrafikken på Mjøsa allerede i gang, og byen ble et viktig knutepunkt ved inngangen til den folkerike Gudbrandsdalen. I 1894 ble jernbaneforbindelsen fra hovedstaden åpnet til Lillehammer og videre til Tretten i Sør-Gudbrandsdalen, og etter at Dovrebanen ble åpnet i 1921, går det meste av jernbanetrafikken mellom Oslo og Trondheim her.
Vingnesbrua fra 1934 knytter byen nærmere Vest-Oppland. Viktigst for Lillehammers samferdsel i dag er E6 og jernbanen. E6 ble i 1985 lagt på vestsiden av Mjøsa over Mjøsbrua og tilbake til østsiden over Lillehammer bru. Fylkesveg 213 går langs østsiden av Mjøsa sørover til E6 ved Moelv. Fylkesveg 250 går sørvestover fra Vingrom til Dokka og Valdres. Fylkesveg 255 går fra Jørstadmoen nordvestover gjennom Gausdal og videre til Vinstra. Det går bomveg østover til Østerdalen (Birkebeinerveien). I forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 ble en del av det eksisterende vegnettet utbygd.
Byen er sete for statsforvalteren i Innlandet, og er det viktigste senter for Gudbrandsdalen.
Lillehammer er et viktig skolesenter, med Nansenskolen og Lillehammer videregående skole. På den tidligere landbruksskolen Storhove nord for sentrum ligger Universitetet i Innlandet og Østlandsforskning. Norges Toppidrettsgymnas har avdeling i Lillehammer. Viktige institusjoner er ellers blant annet Sykehuset Innlandet og Revmatismesykehuset (Lillehammer Sanitetsforening).
Lillehammer hører til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Lillehammerregionen sammen med Gausdal og Øyer.
Lillehammer kommune tilsvarer de seks sokna Fåberg, Lillehammer, Nordre Ål, Saksumdal, Søre Ål og Vingrom i Sør-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillehammer til Søndre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.
For statistiske formål er Lillehammer kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 60 grunnkretser:
Vingrom: Jevne, Døsen, Nedre Saksumdal, Øvre Saksumdal
Vingar: Kolberg, Øyre, Vingnes, Hov
Fåberg: Jørstadmoen, Roland, Vestre Buvollen, Jørstad, Østre Buvollen, Dal, Fåberg tettsted, Besserud, Hove
Sentrum øst: Øvre Nybu, Maihaugen, Utsiktsbakken, Breiseth, Mathiesens gate, Idrettsplassen, Suttestad, Bekkefaret, Berget, Nedre Nybu, Fylkessykehuset
Nordre Ål: Nordseter, Øvre Ålsbygda, Avskåkån, Lunde, Randgård, Ekrom, Smestad, Holme, Holmbakken, Fåberggata sør, Fåberggata nord, Smestadmoen, Korgen, Moen, Holmejordet, Bjerkebæk, Nedre Nordsetervegen, Busmoen, Skjellerud
Sentrum vest: Storgata nord, Brubakken, Storgata sør, Stortorget, Hammartun, Sorgendal
Søre Ål: Roterud, Vårsetergrenda, Holteskogen, Langsethagen, Langseth, Hage, Dallerud
Lillehammer var tidligere mye brukt som rekreasjonssted for lungesyke på grunn av det tørre innlandsklimaet, og flere av gardene her tok også mot psykisk syke til forpleining.
Mest kjent er stedet likevel som turiststed og kunstnersentrum. Museet Maihaugen, som ble grunnlagt av Anders Sandvig og åpnet i 1904, og som gir et bilde av Gudbrandsdalens gamle kultur, har bidratt sterkt til dette. Maihaugen har et administrasjonsbygg tegnet av arkitektene Geir Grung og Sverre Fehn, som blant annet inneholder De Gamle Verksteder, brukskunstutstilling og andre utstillinger. Til Lillehammer-OL i 1994 ble museumsbygget utvidet med Maihaugsalen, en teater- og konsertsal med kjempemaleri av Jakob Weidemann, samt en fast utstilling om Norges historie. På Maihaugen ligger også Norges postmuseum og Norges Olympiske Museum.
Lengst nord i kommunen, på vestsida av Lågen, ligger Hunderfossen Eventyrpark. Her ligger også Norsk vegmuseum med Norsk kjøretøyhistorisk museum.
Mange kunstnere har holdt til i Lillehammer, særlig malere, og mange av deres bilder finnes i Lillehammer Kunstmuseum, som også fikk et nybygg til Lillehammer-OL tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Særlig er Thorvald Erichsen og Lillehammer-kolonien godt representert. Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk forvaltes av Maihaugen, og er åpent for publikum.
Årlige arrangementer er Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene i mai/juni og Dølajazz i september/oktober. På den store elvesletta sør for Gausas utløp i Lågen ligger ekserserplassen Jørstadmoen med militært kompetansesenter for informasjonssystemer og standkvarter for Sambandsregimentet (SBR).
Lillehammer er et av landets største reiselivssteder med en rekke hoteller og spisesteder, stolheis og flere skitrekk, skibakker og løyper i et variert terreng. Av de mange turistbedriftene i fjellet hører noen til Øyer kommune i nord, de fleste på Sjusjøen til Ringsaker i øst, mens Nordseterområdet ligger i Lillehammer. Reiselivet i sentrum er for det meste basert på kurs og konferanser. Det årlige Birkebeinerrennet har innkomst på Lillehammer. Det samme har Birkebeinerløpet og Birkebeinerrittet. Inga-låmi, Norges største turrenn på ski for kvinner (15 kilometer), arrangeres i Lillehammer.
Lillehammer var i februar 1994 arrangørby for de 17. olympiske vinterleker. I den forbindelse ble det bygd en rekke nye idrettsanlegg, og dessuten ble eksisterende kulturbygg og veger opprustet. En kunstfrosset bob- og akebane ble anlagt ved Hunderfossen. De resterende anleggene ligger i et område fra Stampesletta og oppover i åsene øst for bykjernen (Olympiaparken).
På Stampesletta ligger Håkons Hall (hovedarena for ishockey) og Kristins Hall (treningshall under OL). Høyere opp, i Kanthaugen, er to nye hoppbakker, Lysgårdsbakkene, hvor også åpnings- og avslutningsseremoniene ble avviklet, samt et freestyleanlegg. Oppe på åsplatået ligger Birkebeineren Skistadion med løypenett for langrenn og skiskyting.
I andre kommuner ble det bygd anlegg for skøyter (Hamar), ishockey (Gjøvik) og alpint (Ringebu, Øyer). Se for øvrig OL på Lillehammer 1994.
Kommunevåpenet (godkjent i 1898) har en sølv og rød skiløper mot en blå sølv bakgrunn. Motivet henspiller på en historisk hendelse, birkebeinernes redning av Håkon Håkonsson fra baglerne.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 29.3.2025 kl. 13:05 ・ FINN-kode: 400247601
