Bildegalleri
Den første dag i uken. Påske.
Beskrivelse av varen
Boken "Den første dag i uken. Påske." Av Kari Lilleaasen. Illustrert av Ingrid Jangaard Ousland. Utgitt i 2005. 30 sider. Innbundet.
Selges for 70,- kroner
Porto: 56,- kroner
-------------------------------------------------------
Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fra romersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv. Dette temaet fant gjenklang i det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse.
I norsk allmennkultur er påsken kjent som vårhalvårets lengste offentlige ferie, og den markerer skillet mellom vinter og vår i store deler av landet. Påsken er i allmennkulturen ofte assosiert med hytteferie og skiturer, påskekrim og med mange kulturtilbud i byene. Blant allmennkulturens påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster, gåsunger (f.eks. fra seljetrær), gule kyllinger og påskeegg. Typisk påskemat er lam.
Den kristne påsken feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Innenfor dagens alternative religion (jamfør nyreligiøsitet) er det noen, særlig neopaganister, som feirer ostara rundt vårjevndøgn. Det er en vanlig forestilling at ostara har røtter i førkristen tid, men dette er ikke vitenskapelig fundert.
Ordet påske stammer fra det bibelhebraiske ordet pesach som betyr «gå forbi, hoppe over». Ifølge bibelfortellingen slo dødsengelen ihjel alle førstefødte i Egypt, men engelen hoppet over de husene der folket hadde strøket blod på dørstolpene sine (2. Mosebok kapittel 12 og 13; 5. Mosebok 16, 1–8). Dette førte til at Farao lot Israelsfolket reise fra Egypt.
I denne tradisjonelle festen ble påskelammet slaktet om ettermiddagen den 14. dag i måneden nisan. Måltidet, der lammet ble spist sammen med usyret brød og bitre urter, ble spist utover kvelden, som i henhold til jødisk tidsregning blir den 15. nisan. Dette var den festen som Jesus ifølge evangeliene feiret med sine disipler rett før han døde, og som i kristen tradisjon finner sted på skjærtorsdag.
Dagens jødiske pesach-feiring er annerledes enn den tidlige jødiske påsken som er beskrevet i bibeltekstene. Det er ikke lenger jødisk tradisjon å spise lam.
Påsken ble den første offisielle kristne høytiden. Den ble feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – som ifølge evangeliene fant sted nettopp under den jødiske påskefeiringen i Jerusalem.
Opprinnelig ble den kristne festen feiret samtidig med jødenes pesach, men etter hvert ble den lagt til nærmeste søndag, dagen for Kristi oppstandelse. Datoen bestemmes av månekalenderen og feires den første dagen med fullmåne etter vårjevndøgn. Førti dager før påske innledes fastetiden hvor man skal avholde seg fra å spise kjøtt, søtsaker og fettholdige matvarer. Senere ble synkroniseringen mellom kristen og jødisk påske ytterligere forskjøvet ved at de to tradisjonene beregnet årets gang med ulike kalendere.
Den stille uke er betegnelsen på uken mellom palmesøndag og påskedag.
Påskeuken er uken mellom første påskedag og andre søndag etter påske (som er navnet på søndagen som kommer én uke etter første påskedag). Denne perioden er fra gammelt av kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden.
På folkemunne benyttes begrepet påskeuken ofte om uken mellom palmesøndag og første påskedag, altså det som i kirkelig språkbruk kalles den stille uke.
Palmesøndag er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller).
I katolsk tradisjon er presten kledd i en rød kappe som symbol på den korsfestede Jesus. Dagen blir feiret med en prosesjon i tilknytning til søndagsmessen hvor deltagerne holder oliven- eller palmeblader i hendene. Tradisjonen med gåsunger går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.
Skjærtorsdag er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus, etter denne tidens jødiske tradisjon, på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftet nattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dagen markerer slutten på fastetiden. Dette var også kvelden da Jesus vasket disiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske skira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen. Fotvasking er et symbol på kristen nestekjærlighet og inngår i dag ofte som et ledd i kirkelige ritualer i protestantiske kirker. I den katolske kirken kan også paven foreta fotvasking.
I katolsk tid i Norge ble de som var lyst i bann offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen.
Langfredag er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.
I den katolske kirken markeres dagen mange steder ved at bilder av Jesus dekkes med et svart klede som tegn på hans død.
I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27, Markus 14 og 15, Lukas 22 og 23, Johannes 18 og 19).
Påskeaften er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).
Påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i de synoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp, startet ifølge Det nye testamentet påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12).
Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring. Andre påskedag er mandagen etter påskedag.
I de ortodokse kirkene forberedes påske med 55 dagers faste, det vil si at de troende, i prinsippet, kun spiser vegetarisk mat. I selve påskeuken gjennomføres daglige, lange gudstjenester hvor påskedramaet følges tett. Kristi gjenoppstandelse feires med midnattsliturgi på påskeaften. Da brytes fasten, og de troende vender hjem for å innta et festmåltid. Påskedagen feires med gjensidige visitter og servering av festmat.
Påskefeiringen er kirkeårets viktigste og mest krevende markering. Kirken aksepterer imidlertid at ikke alle troende klarer å overholde de strenge fastereglene. Det er derfor stor variasjon når det gjelder fastepraksis.
På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Regelen ble presist utformet av Dionysius Exiguus på 500-tallet: Påskesøndag skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Denne vestlige måten å beregne datoen for påsken på retter seg etter den sykliske månen, altså en tenkt måne som beveger seg med jevn hastighet, ikke etter den virkelige. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, for eksempel første søndag i april, men så langt har den tradisjonelle måten å tidfeste påsken på holdt stand mot alle endringsforslag.
Den tidligste datoen påskesøndag kan falle på i den vestlige kalenderen, er 22. mars. Dette inntraff sist i 1818 og vil gjenta seg i 2285. Den seneste mulige datoen for første påskedag er i denne kalenderen 25. april. Dette fant sist sted i 1943 og vil gjenta seg i 2038. I 2019 falt den vestlige kalenderens første påskedag på søndag 21. april.
De ortodokse kirkene i Øst-Europa følger den eldre, julianske kalenderen i sin beregning av årets høytider. Deres påske faller som regel senere enn påsken i den vestlige kalenderen. I 2016 falt den ortodokse (østlige) første påskedag så sent som 1. mai.
Den jødiske kalenderen følger ikke den gregorianske kalenderen som ligger til grunn for den vestlige verdens kalender. Derfor kan jødisk pesach og den kristne (vestlige) påsken komme på ulike tidspunkt. I 2017 feiret vestlig tradisjon første påskedag 16. april, med den stille uke fra 9. april, mens den jødiske kalenderen tidfestet pesach til 10.–18. april.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 1.4.2025 kl. 13:38 ・ FINN-kode: 400794310
