Johan Falkberget: «Nattens brød. An-Magritt». Roman. 1968-utgaven

Johan Falkberget: «Nattens brød. An-Magritt». Roman. 1968-utgaven

Aschehoug, 1968.

Innbundet. Smussomslag.

*** Fra Wikipedia

Johan Falkberget (født Johan Petter Lillebakken, 30. september 1879 i Rugldalen ved Røros, død 5. april 1967) var en norsk forfatter, journalist, gårdbruker og politiker (Ap). Han var gift med Anna Marie født Skjølsvold, født 1880, og de fikk tre barn, hvorav to vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magne

Han ble født på gården Falkberget («Inni Dala» – Trondalen) ved Rugelsjøen i Røros, dengang Glåmos kommune.

Falkberget begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider, og mange av Falkbergets romaner skildrer arbeidere og arbeidsvilkår i gruvesamfunnet. Gjennombruddet kom med romanen «Den fjerde nattevakt» (1923), en historisk roman med handling lagt til første halvdel av 1800-tallet. I «Christianus Sextus»-syklusen er handlingen lagt til 1720-årene, og gruvedriften er også her et sentralt motiv. Johan Falkberget var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 1931–1933, og dessuten varaordfører i Glåmos herredsstyre 1931–1937. Falkberget var frimurer.

Johan Falkberget, også kjent som ‘bergarbeidernes forfatter’, levde et slitsomt liv på Røros. Allerede som sjuåring begynte Johan sitt arbeidsliv i kobbergruvene, med hardt arbeid fra første stund. Fra tidlig vår til frosne vintre, måtte guttepjokkene sjaue malm og koks fra tidlig om morgenen. Småguttene kunne bli vekket så tidlig som firetida før morgengry, for å tumle ned til gruvene i det kalde mørket, nesten sovende. Ikke før de famlet rundt med de sprukne og hovne barnehendene i isvannet, våknet de til liv. Her ifra måtte de bære fat med malmklumper opp til malmvelten, før det bar seg ned igjen til det iskalde vannet. Slik kunne skiftet vare i opptil fire timer før en ny gutteflokk steppet inn for den forrige flokken av frosne gutter.

Fra Johan Falkberget var åtte (men sa alltid han var elleve, minstealderen for å jobbe med gruvearbeid) til han var tjuesju år jobbet han i gruvene, de siste årene som handelsbetjent hos sin far, som drev butikk oppe ved Kongens Gruve. Han fikk tidlig oppleve hva hardt arbeid var, der han levde i det gamle gruvesamfunnet. Det var lange og svært slitsomme dager, med blodslit og dårlig lønn. Røros som en høytliggende by med ugjestmilde klimaforhold, satte dype spor i denne forfatterens liv. En av dem som jobbet sammen med ham i gruvene, var både familiemedlem og venn. Onkelen og bergmannen Ole Johnsen Jamt var beskrevet som Falkbergslektens forfatterbegavelse. I en arbeidsulykke i gruvene ble han nesten helt blind. Men det er Ole Johnsen Jamt, også kalt Blind-Steffa i gruva Christianus Sextus, som lærte Johan å skrive og lese. Mer enn noen annen, var det visstnok Blind-Steffa som hadde gitt Falkberget del i Rørosviddas sagn og historier – og blitt et av Johans forbilder.

For å avkoble tankene fra det dagligdagse slit, begynte Falkberget å skrive etter at arbeidsdagen var over. Det var dette som startet hans liv som forfatter. Den unge forfatteren skriver om det han selv har erfart, og hva han mener om de sosiale forholdene mellom arbeidere og embetsmenn. Johan skildrer hvordan verkseiere og embetsmenn utnyttet arbeidere og fattige småfolk. Han beskrev svært detaljert og realistisk de slitsomme og nærmest uoverkommelige dagene arbeidere og småfolk levde.

Falkberget visste svært godt hvordan det å være arbeider i små kår var. Det var livet i Røros-samfunnet som preget ham selv som menneske, som forfatter og bøkene hans. I bøkene skildret han samholdet blant bergmennene og deres drøm om en lysere framtid – på en svært levende måte. Johans familie fikk dårlig utbytte fra gården Falkberget ved Rugelsjøen, selv om familien godt visste hvordan man kunne utnytte ressursene sine. Faren prøvde deretter å forsørge sin familie som gruvearbeider. Det var derfor fattige og trange kår som Johan Falkberget vokste opp med. Dette ble grunnlaget for hans forfatterskap.

Både moren og faren var gode påvirkere til Johans forfatterliv. De var svært opptatt av både dikt, musikk og bøker. I pausestundene i gruvene pleide Johans far å lese historier høyt, noe som også påvirket sønnens forfatterskap. Johan Falkbergets foreldre var, tiden tatt i betraktning, svært opplyste mennesker med god innsikt i hva som skjedde. Falkbergfamilien var en svært kristen bergmannsfamilie – som de fleste andre familier i gruvesamfunnet. Å jobbe i gruvene var et farlig yrke. Arbeiderne visste godt at deres egen styrke og makt ikke hjalp så mye i farlige situasjoner nedi gruvene, slik at deres skjebne ble overlatt i Guds hender. Dette satte også preg på hva Johan Falkberget kom til å skrive om.

I ti år bodde Falkberget på Grorud i Oslo. Om denne perioden har Sturle Kojen skrevet en egen bok. Det var i villaen Fløifjell, som ligger i Kirkesvingen på Grorud, at Bør Børson jr. ble skrevet.

I sin tale da han ble utnevnt til æresdoktor ved Stockholms høgskole i 1950, sa Falkberget:

«Min fars bergmannslampe ble min arvelodd. I lyset fra den har jeg tydet historiens bokstav bak århundrene. Hans lampe har vært ‘mitt seende øye’ når jeg retter den mot min egen tid og dens mennesker.»

Et virkemiddel som var veldig sentralt i Johans diktning, var kontrasten mellom romantikk og realisme. Dette var en sjelden kombinasjon som ble et kjennetegn for Johan Falkbergets dikting. Et annet kjennetegn, nærmere et karakteristisk trekk, var hans politiske ståsted – som kristen sosialist. Boka Den fjerde nattevakt, blir sett på som hans gjennombrudd, der handlingen er lagt til første halvdel av 1800-tallet. Her skrev han om de religiøse prøvelsene han hadde vært utsatt for, og konfliktene som oppstod i ham selv, om tro og tvil.

Som 60-åring formulerte Falkberget en selvtolkning:

«Jeg er bergmannen. Jeg er det av vesen, av følelse, – min diktning, min forskning er bergmannens og mitt syn på alt. Når man er runnet av en 300-årig bergmannsslekt, er det nokså naturlig.»

Johan Falkberget skrev fra han var en ung mann i tjueårene. I 1902 ga han ut sin første fortelling, Når livskvelden kjem. Han skrev helt til han var rundt 80 år gammel. I løpet av denne perioden hadde han gitt ut rundt 50 bøker, hele 7000 innlegg i 90 forskjellige dagsaviser, 98 tidsskrifter, 49 julehefter og 25 vittighetsblad. Dessuten skrev han en utrolig mengde brev.

I perioden 1940 – 1959 avslutter han sitt forfatterskap, 80 år gammel, med firebindsromanen Nattens Brød. Her foregår alt i et barskt og isolert gruvesamfunn på slutten av 1600-tallet. Hovedpersonen An-Magritt kom til å bli et navn kjent i hele Norge. Hun er en kvinne som måtte slite i et hardt og barskt mannlig gruvesamfunn. Idet folk tror hun skal gi opp, står An-Magritt frem og vokser i styrke og seier i kampen for levebrødet. Denne kvinnen ble et forbilde for mange andre norske kvinner. An-Magritt blir selve symbolet på mennesket som aldri gir opp og ei som er full av styrke og godhet.

Mange mente Falkberget fortjente Nobelprisen i litteratur. I 1949 fikk han noe som liknet. Han fikk nemlig «Det norske folks nobelpris» (Hjertenes nobelpris), som lød på 165 000 kr. Det var svært mange penger på den tida og en pris som betydde svært mye for både Johan Falkberget og det norske folk.

Falkberget hadde også selv store norske diktere som forbilder. De som bør nevnes er Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset. Det var visstnok Bjørnsons verker og Bibelen som gav Falkberget de beste leseropplevelsene. Johan Falkberget hadde som motto – og gav stadig rådet til andre:

«Søk kontakt med de en kan lære noe – og aller helst de en kan lære noe av. Alt anna er spille av verdifull tid.»

Å jobbe var noe Johan Falkberget likte å gjøre, med andre ord elsket å gjøre. Han gjorde nesten hva som helst for å kunne sitte i fred å skrive. I et litt oppskrytt sitat sier han:

«Jeg unner meg maksimalt fem timer per døgn til søvn og kvile – resten går med til arbeid.»

Falkberget ble gravlagt på Statens bekostning fra Røros kirke den 15. april 1967. Familiens gravplass er på Røros øvre kirkegård. Hans hjemsted Ratvolden er i dag et museum.

Viktigste verker

År Tittel

1901 Mod lys og grav

1902 Når livskvelden kjem - Forteljing

1903 Bjarne - Et billede fra en fjellbygd

1905 Vaarsus - Fortælling

1905 Moseflyer - Skitser og sagn fra Dovrefjeld

1906 Hauk Uglevatn - Fortælling fra Dovrefjeld

1907 Svarte Fjelde - Fortælling

1908 Mineskud

1908 Ved den evige sne - Fortælling I

1909 Fakkelbrand

1909 Urtidsnat

1910 Vargfjeldet - Smaa fortællinger

1910 Nord i haugene - Eventyr

1911 Fimbulvinter

1912 En finnejentes kjærlighetshistorie

1912 Jutul-historier - Fortalt av 'n Soplim-Tosten sjøl

1913 Eli Sjursdotter

1913 Eventyr. Nord i Haugene og Jutulhistorier

1914 Simen Mustrøen. Karikaturkomedie

1914 Av Jarleæt

1915 Lisbet paa Jarnfjeld

1916 Eventyrfjeld. Historier for barn

1916 Helleristninger. Historier fra fjeldet og jagten

1917 Brændoffer

1918 Rott jer sammen

1918 Sol. En historie fra 1600 tallet

1919 Barkebrødstider - Nye fortællinger

1919 Vidden - Fortællinger

1919 Bjørneskytteren

1920 Bør Børson - Olderdalens største sønn

1920 Byd lykken haanden eller da Johannes Mo løste rebusen

1920 Bør Børson Jr.

1921 Naglerne. Eller jernet fra Norden og andre fortellinger

1923 Den fjerde nattevakt

1924 I Nordenvindens land

1925 Vers fra Rugelsjøen

1926 Anders Reitan. Liv og virke 1826-1926

1927 Den nye Bør Børson jr.

1927 Christianus Sextus. De første geseller

1928 Det høie fjeld

1928 Solfrid i Bjørnstu og de syv svende

1929 I forbifarten

1931 Christianus Sextus. I hammerens tegn

1933 Der stenene taler

1935 Christianus Sextus. Tårnvekteren

1936 I vakttårnet

1940 Nattens Brød. An-Magritt

1944 Runer på fjellveggen. Sagn og fortellinger

1946 Nattens Brød. Plogjernet

1948 I lyset fra min bergmannslampe

1952 Nattens Brød. Johannes

1959 Nattens Brød. Kjærlighets veier

1963 Jeg så dem --

1964 Vers fra Rugelsjøen og andre dikt

*** Fra min private samling. Overlevering kan avtales på Nøtterøy eller i Oslo sentrum (jeg er der av og til). Ved postforsendelse betaler kjøper porto.