200 kr
![Bøkene til Sjöwall & Wahlöö, 10 bind samlet](https://images.finncdn.no/dynamic/480x480c//2024/1/vertical-0/30/7/338/235/907_391717007.jpg)
Boken "Symaskinen. Vår gode venn." av Aashild Kvarsnes, Norunn Skarstein og Signi Trætteberg. Utgitt i 1957. 63 sider.
"Til sydamer i 10-15 års-alderen (og til gutter som er interessert i symaskin)."
Selges for 100,- kroner
Porto: 57,- kroner (sendt som brev)
------------------------------------------------------------------------------------
En symaskin er en maskin som brukes til å sy klær eller andre tekstiler. Moderne maskiner kan også sy knappehull og foreta stopping, brodering og prydsøm med mer.
Til alminnelig søm brukes vanligvis to tråder, over- og undertråd. Overtråden føres gjennom stoffet ved hjelp av nålen, hvor øyet sitter nær spissen. Idet nålen går opp, dannes en løkke ved siden av nålen som undertråden føres igjennom ved hjelp av skyttelen, og derved dannes et «låsesting». Fremføringen av stoffet skjer ved hjelp av en transportør, som automatisk griper stoffet og fører dette frem hver gang nålen er på sitt høyeste punkt. Transportørens bevegelse kan reguleres slik at stingene blir lengre eller kortere.
De første symaskinene var utstyrt med en båtlignende skyttel. Disse ble etter hvert erstattet av andre typer: sentralskyttel, oscillerende (frem- og tilbakegående) og senere roterende. Symaskiner ble opprinnelig drevet for hånd ved hjelp av en sveiv eller med fot og utførte bare rettsøm. Så ble symaskinene maskindrevet, og det ble utviklet apparater som kunne monteres på maskinene slik at de kunne utføre pyntesøm, falding, rynking, knapphullsøm og så videre.
De mest avanserte symaskinene for bruk hjemme kan ved hjelp av datateknologi styre valg av sømtyper, sømmer kan speilvendes og kombineres. De kan brodere – for eksempel korssting – eller lage engelske broderier. Knapphull kan programmeres og sys i én arbeidsoperasjon uten avbrudd og gjentas. Med elektronisk styrt motor kan nålen gå like lett gjennom tykke lag av tette stoffer, for eksempel dongeri, som gjennom ett lag. Maskinene kan kobles til en datamaskin hvor spesielle sømteknikker eller egne motiver kan tegnes inn og lagres for senere bruk.
I Storbritannia ble det gjort forsøk på å konstruere en kjedestingsmaskin allerede cirka 1750. I 1814 søkte en østerriksk skredder, J. G. Madersperger, patent på en symaskin som ble sagt å kunne sy hurtigere enn fire skreddere til sammen. Flere maskiner kunne dessuten drives samtidig med et svinghjul. Madersperger fikk ikke solgt sin maskin, og han døde som en ruinert mann. En fransk skredder, Barthélemy Thimonnier, konstruerte 1829 den første maskin som ble tatt i bruk. I 1848 ble det satt i gang massefremstilling av uniformer i Paris med 80 av hans maskiner. Men skreddere, som var redde for å bli arbeidsløse, stormet fabrikken og ødela maskinene.
Thimonniers maskin hadde en nål med hakk i, som en heklenål, tråden lå på undersiden av stoffet, og nålen hentet en løkke av tråden opp hver gang maskinen skjøv den gjennom stoffet. Ved å tre hver løkke gjennom den foregående, kunne Thimonnier fremstille en kontinuerlig søm. Det var imidlertid en nokså usikker prosess, og det var først etter at amerikaneren Walter Hunt i 1833 kom med en nål med et øye nær spissen, at pålitelige symaskiner kunne lages. Hunt laget en maskin utstyrt med en slik nål og en skyttel, men tok ikke ut patent og skrinla snart det hele. Han fikk likevel en avgjørende betydning for utviklingen av den moderne symaskinen.
I 1846 tok amerikaneren Elias Howe ut patent på en maskin med Hunts nål og skyttel, som laget en søm med to tråder. Isaac Merrit Singer forbedret symaskinen ytterligere. Han tok ut et patent i 1851, og startet firmaet I. M. Singer Company i Boston, som begynte å produsere maskiner i stor målestokk. Frem til 1867 foregikk produksjonen med lisens fra Howe, da hans patent gikk ut. Singer-kompaniet var det første som leverte en effektiv og praktisk symaskin. Et stort antall fant også veien til Norge. I 1910 begynte Singer å masseprodusere elektriske symaskiner til hjemmebruk.
- - - - -
Kjønnsrolle er en samling av normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente. Kjønnsrollene bestemmer gjerne tankemønstre, følelser og atferd. De gir også forventninger til hva man bør mene og interessere seg for.
Familie, skole og venner er viktige formidlere av sosiale normer og forventninger, men media og film er også sentrale i å etablere rollemønstre. Sistnevnte kan ofte bidra til å danne og opprettholde allerede etablerte kjønnsroller og stereotype oppfatninger av kjønn.
Normer og forventninger til ulike kjønn kan på noen områder variere fra kultur til kultur, men det vil også finnes likhetstrekk på tvers av kulturer. Dette kan bety at atferd og tenkning vi ofte oppfatter som resultat av en kulturbestemt kjønnsrolle i noen tilfeller kan ha biologiske og psykologiske årsaker. Med andre ord: Noen former for kjønnsroller kan være skapt og opprettholdt av kulturen (for eksempel familie, venner, media), mens andre kan være biologisk eller psykologisk betinget og dermed i liten grad være kulturelt bestemt.
Ulike forklaringer
På noen områder er handlinger, følelser og preferanser nokså like over kulturer. Et tema som er mye studert, er alderspreferanser i valg av partner. Forskning viser her at kvinner generelt foretrekker menn som er litt eldre enn dem selv, mens menn viser motsatt preferanse. En forklaring på slike mønstre kan være evolusjonshistorisk, i og med at slike preferanser i partnervalg tjener artens overlevelse, men kulturelle forhold kan også spille inn. Andre eksempler på atferd som er systematisk forskjellig mellom kjønn, som for eksempel høyere fysisk og verbalt aggresjonsnivå hos menn, forklares gjerne med utgangspunkt i biologiske mekanismer.
Andre kjønnsbetingede forskjeller, for eksempel i yrkesvalg, vil gjerne bli forklart som kulturelt bestemt. For eksempel er det langt flere kvinnelige sykepleiere enn mannlige, og det er flere mannlige ledere enn kvinnelige, men det er lite sannsynlig at dette kan forklares ut fra biologiske mekanismer alene. Noen slike mønstre endrer seg også over tid innen samme kultur, for eksempel ved at vi i den vestlige verden de siste årene har fått stadig flere kvinnelige piloter.
Mange forskjeller i kjønnsroller kan være opprettholdt av sosiale normer og forventninger, men også andre mekanismer kan være viktige. For eksempel kan lønnsforhold (menn forventer, og får, høyere lønn enn kvinner) bidra til å opprettholde kjønnsroller.
«Kjønnsrolle» er både et upresist begrep og et begrep som stadig endrer innhold, og mange forskere har av den grunn sluttet å bruke det i sine arbeider.
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingSist endret: 30.7.2024, 13:19 ・ FINN-kode: 355204739
Betalt plassering