69 kr
![Troldmanden fra Kreml. Giuliano Da Empoli](https://images.finncdn.no/dynamic/480x480c//2024/7/vertical-0/26/2/362/658/232_59b51608-fb75-4b3d-b75c-fbe308aa566b.jpg)
Boken "Havets hemmeligheter. En undervannsreise langs norskekysten." av Erling Svensen og Bjørn Gulliksen. Utgitt i 2016. 317 sider. Stort format. Meget rikt illustrert.
Selges for 125,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
---------------------------------------------------------------------------
Norskekysten er kystlinjen Norge har mot Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Bare kysten på fastlandet er regnet med, ikke Svalbard.
Den norske grensen mot havet er om lag 2 650 kilometer lang. Siden kysten har mange fjorder, øyer og viker har en regnet ut at norskekysten er over 25 000 kilometer lang. Mye av rikdommen i Norge er knyttet til den lange kystlinjen, for eksempel: oljevirksomhet, sjøtransport, fiske og fiskeoppdrett.
Det norske landskapet er dannet av isbreer som har erodert bort grunnfjellet og dannet utallige daler, fjorder og så også den karakteristiske skjærgården som ligger beskyttende mot havet langs det meste av fastlandets kystlinje. Det er bare enkelte kortere og lengre strekninger hvor fastlandet ligger ut mot åpent hav: Lindesnes, Lista, Jæren, Stad, Hustadvika, Folda (Trøndelag) og langs Varangerhalvøya.
- - - - - -
Marinbiologi er den vitenskapelige studiet av biologien til organismene og livet i havet.[1] Det omfatter studier av hvilke arter som finnes i det marine miljøet, hvordan artene har utviklet seg og hvordan de lever i samspill med miljøet og hverandre, og hvordan energien i form av føde overføres fra primærprodusentene og til ulike dyregrupper. Gitt de mange dyr, planter og organismer, arter og slekter som finnes i havet, uavhengig av om arten har nære taksonomiske slektninger som lever i et annet miljø, ligger faget tett opp til andre vitenskaper, som oseanografi, kjemisk oseanografi, marin geologi, fysisk oseanografi og zoologi.
En stor andel av alt liv på jorden lever i havet. Den nøyaktige størrelsen på alt dette livet er ukjent, ettersom mange arter i havet fortsatt ikke er bli oppdaget. Havet er en kompleks tredimensjonal verden[2] som dekker omtrent 71 % av jordens overflate. Habitatene som er studert i marinbiologi omfatter alt fra de bittesmå lagene av overflatevann der organismer og abiotiske enheter kan være fanget i overflatespenningen mellom havet og atmosfæren, til dypet av dyphavsgropene, noen ganger 10 000 meter eller mer under overflaten av havet. Særskilte habitater er blant annet estuarer ved elvemunninger, korallrev, tareskoger, enger med sjøgras, omgivelsene til undervannsfjell og hydrotermisk skorsteiner, tidevannsbassenger, mudrete, sand- og steinbunner, og det åpne hav (pelagisk sone), hvor faste enheter er sjeldne og overflaten av vann er den eneste synlige grensen. Organismene som ble studert spenner fra mikroskopisk planteplankton og dyreplankton til enorme hvaler på 25–32 meter lange. Marin økologi er læren om hvordan marine organismer samhandler med hverandre og miljøet. Alger utgjør den viktigste gruppen av primærprodusenter i havet, og gir derved grunnlaget for det rike dyrelivet. Organismene som lever i havet er helt tilpasset et liv i saltvann, og de vil ikke kunne overleve lengre tid på land. Marine organismer finnes fra fjæra og til de største dyp i verdenshavene, og i de frie vannmasser. Hovedgruppene er bakterier, alger, virvelløse dyr, fisk og marine pattedyr. Studiet av formering, levesett og bestandutvikling til kommersielt viktige fiskearter blir av og til skilt ut fra marinbiologi og kalt fiskeribiologi.
Livet i havet er en stor ressurs for mennesker, som gir mat, medisiner og råvarer, i tillegg til å bidra til å støtte rekreasjon og turisme over hele verden. På et grunnleggende nivå er livet i havet med på å bestemme naturen til planeten vår. Forholdene i havene reflekterer endringer på land, som miljøforringelse og forurensning, og den deltar i syklusen over bakken ved å produsere en stor del av oksygenet som skapninger på land puster inn. Marint liv spiller nok også en rolle ved å regulere klimaet.[3] Kystlinjene er delvis formet og beskyttet av livet i havet, og noen marine organismer bidrar til og med med å skape nytt land.[4]
Mange arter er økonomisk viktige for mennesker, blant annet både torsk, sild, som har vært grunnlagt for vekst i norske lokalsamfunn i mange hundre år, og ulike skalldyr som har vært viktig for fikse på de britiske øyer. Det begynner også å bli forstått at velvære for marine organismer og andre organismer henger sammen på grunnleggende måter. Den menneskelige kunnskapen om forholdet mellom liv i havet og viktige sykluser utvides raskt med nye funn som gjøres nesten hver dag. Disse syklusene omfatter karbonkretsløpet og luft (som jordens respirasjon og bevegelse av energi gjennom økosystemer som også havet er en betydelig del av). Store områder under havoverflaten er fortsatt uutforsket.
- - - - -
Det finnes dyr overalt i havet, fra fjæra til de største dyp, fra tropehavenes varme til dyphavets og ishavenes iskalde vann. Varme hav er rikest på arter, kalde farvann kan oppvise størst rikdom på individer, men mot dypet avtar rikdommen, og de største dypene er fattige på liv.
Noen store dyregrupper finnes bare i havet (radiolarier, armfotinger, pigghuder, blekkspruter, kappedyr), andre er overveiende marine (foraminiferer, svamper, nesledyr, flatormer, leddormer, mosdyr, krepsdyr, bruskfisk). Av insekter kjenner vi bare noen få marine arter i slekten havteger, Halobates. Krypdyrfamilier i sjøen er havlærskilpadder, havskilpadder og havslanger. Deltakrokodillen lever også for en stor del i havet. Mange fugler er så sterkt knyttet til sjøen at man har dannet begrepet «sjøfugl». Av pattedyr er hval, sjøkuer, havoter, sel, sjøløver og hvalross helt eller for en vesentlig del av sitt liv bundet til sjøen.
Alt dyreliv i sjøen er avhengig av plantenes produksjon av organisk stoff, dels det som produseres av tang og tare, men særlig det som produseres av mikroskopiske plankton-alger, og denne produksjonen foregår bare i de øvre ca. 50–100 m, hvor det er sollys nok til å underholde fotosyntesen. I de øvre vannlagene finner man derfor også «gresseterne» i havets dyreverden, og det er mest små planktondyr som rødåte og krill. Andre dyr er rovdyr og lever av gresseterne eller andre rovdyr igjen. Men noen lever av åtsler og annet avfall, det er særlig tilfelle med mange bunndyr som lever av detritus, et fint organisk mudder som skriver seg fra det dryss av døde planter og dyr som stadig faller ned fra de produktive øvre lagene. I kystnære farvann er det også et betydelig innslag av organisk materiale fra land (terrigent materiale) som går inn i detrituskjeden.
Sjøvannets fysiske og kjemiske egenskaper spiller en vesentlig rolle for havfaunaen. Noen dyr tåler store vekslinger i temperatur og saltholdighet, de er euryterme og euryhaline, andre har strengere krav og tåler bare små vekslinger, de er stenoterme og stenohaline. Kaldtvannsarter kan være utbredt nesten fra pol til pol, men i varmere hav finnes de bare i det kalde dypvannet.
Man skjelner mellom dyr som lever i tilknytning til bunnen (bunnfauna) og dyr som lever i de frie vannmassene uavhengig av bunnen (pelagisk fauna). Like fullt har mange dyr som lever på eller i bunnen som voksne, pelagiske larver i planktonet; maneter veksler således mellom en fastsittende og en planktonisk generasjon, mange bunnfisk har pelagiske egg og unger osv.
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger
InnloggingSist endret: 4.7.2024, 11:56 ・ FINN-kode: 359873695
Betalt plassering