"Kristin Lavransdatter" (3 bind) - Sigrid Undset - selges for 50,- kr + porto

Bokverket "Kristin Lavransdatter" (Kransen, Husfrue & Korset) av Sigrid Undset. Utgitt i 1985.

Selges samlet for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner

--------------------------------------------------------------------

Sigrid Undset er Norges internasjonalt mest kjente kvinnelige forfatter. Hun skrev romaner, noveller, essay, helgenfortellinger, selvbiografiske tekster og noen få dikt og skuespill. I 1928 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur for sine mektige skildringer av middelalderen i Norden. Hennes mest kjente verk er trilogien om Kristin Lavransdatter fra 1920–1922, som skildrer livet i 1300-tallets Norge.

Undsets romaner utgjør hoveddelen av hennes litterære verk. Romanene har fått ulike merkelapper innenfor det realistiske spekteret og kan ses som nyrealistiske, kristen-realistiske eller som realistiske med melodramatiske overtoner. Undset var alltid opptatt av å skildre livet slik det er. Hun var imot sentimentalisme, teatralskhet og snerpenhet. Som forfatter var hun påvirket av norrøne sagatekster og middelalderballader som hun leste fra hun var ungdom, men hun elsket også danske folkeviser. Senere ble hun begeistret for engelsk litteratur som Charlotte Brontë og D. H. Lawrence, men også katolske forfattere som Julian av Norwich og Gilbert Keith Chesterton kom til å spille en rolle i hennes utvikling. Etter utmerkelsene i samtiden ble hun av litteraturforskere på 1970-tallet kritisert for å være reaksjonær og antifeministisk – et syn som de seneste årene er blitt revidert og nyansert.

Undset var en engasjert debattant i dagsaviser og tidsskrifter. Hun hadde ofte meninger som var utidsmessige og vanskelige å godta. Hun oppfattet kvinners seksualitet som en dominerende kraft i livet, anså kapitalismen som årsak til kvinners lidelser i storbyene, kritiserte den moderne livsstilen for å være preget av falske idealer og agiterte for katolisismen. Hun var dessuten tidlig ute med å advare mot Hitler-Tyskland og det fascistiske livssynet. Undset kom en rekke ganger i åpen konflikt med andre forfattere, ikke minst Knut Hamsun. I 1915 ville Hamsun se en barnemorderske hengt, mens Undset krevde gransking av og forståelse for morens situasjon. Alle romanene hennes ble straks omtalt og diskutert. Der gjennombruddsromanen Jenny fra 1911 ga anledning til heftig debatt i «Kvinnelig stemmerettsklubb», ble den historiske romanen om Kristin Lavransdatter en internasjonal bestselger. Som en av Norges desidert viktigste forfattere i sin samtid var hun formann i Den norske Forfatterforening fra 1936 til 1940.

Sigrid Undset ble født i 1882 i den danske småbyen Kalundborg, men vokste opp i et raskt voksende Kristiania, i dag Oslo. Hun var den eldste av tre søstre. I den selvbiografiske fortellingen Elleve aar fra 1934 beskriver hun samlivet med faren, den anerkjente vitenskapsmannen og arkeologen Ingvald Undset, og den danske moren, Charlotte Gyth Undset. I mange fortellinger gir hun detaljerte skildringer av storbyens fattigdom, de stygge, hurtigvoksende kvartalene og småborgerskapets trang til å holde fasaden, selv om den krakelerer. Fordi faren hennes led av en sykdom som hindret ham i å gå langt, fikk hun selv kjenne hvordan det var å bo i de trange gatene og mørke mursteinshusene rundt universitetet. Hun ble også tidlig kjent med oldtidssamlingen som faren var ansvarlig for, og introdusert for kildekritisk historieskriving og et kritisk-granskende syn på vitenskap. Hun utviklet tidlig mistillit til skolekunnskap og allmenn borgerlig dannelse og valgte å slutte på skolen 16 år gammel. Etter farens død begynte hun å arbeide som kontordame ved et ingeniørkontor, noe som ga henne innsikt i arbeiderklassens og småborgerskapets miljø og livsvilkår.

Med skildringene av barns oppvekst og kontordamenes triste liv i novellesamlingene Den lykkelige alder (1908), Fattige skjæbner (1912), Splinten av troldspeilet (1917) og De kloke jomfruer (1918) nyanserte hun kvinnesakskvinnenes forklaring på barns og kvinners misere. Den skyldtes ikke nødvendigvis ektemennene og fedrene, men samfunnsforholdene; moderniseringen og industrialiseringen ledet ifølge Undset til fattigdom og kulturell utarming.

Etter at hun forgjeves hadde forsøkt å få sitt første historiske romanutkast på trykk, debuterte Undset i 1907 med en moderne dagbokroman. I Fru Marta Oulie skildrer hovedpersonen hvordan hun kom til å bli utro mot mannen sin. Otto Oulie ligger syk med tuberkulose på et pleieheim, mens konen graver seg ned i betraktninger over sitt fortapte liv. Med den kompliserte fortellerstrukturen ligner romanen på Sigmund Freuds samtidige psykoanalytiske granskninger av kvinners sjeleliv. Marta Oulie må forsone seg med tapet av en rekke idealer: idealet om den selvstendige, intelligente lærerinnen; den forelskede, rene jomfruen; den nygifte, omsorgsfulle konen; og moren til fire barn. Romanen skildrer kvinnenes vanskelige posisjon i det moderne. Gamle idealer utfordres av nye, og menneskene har mistet orienteringen på hva som er etisk rett og galt.

Med gjennombruddsromanen Jenny fra 1911 forarget Undset både konservative lesere og kvinnesakskvinner. Som ung og suksessfull kunstner lever hovedpersonen Jenny et fritt liv i Roma, men hun tar sitt eget liv da hun må gi opp drømmen om et lykkelig liv med en mann hun kan se opp til. Mens konservative kritikere hevdet at romanen beskrev for mye natterangel og var for frittalende om kvinners drifter, ergret den intellektuelle venstresiden seg over Jennys sammenbrudd.

Jenny ble tolket som et innlegg i debatten om kvinners stilling i samfunnet og som kritikk av kvinnesakskvinnenes tro på den selvstendige kvinnen. Undset videreførte diskusjonen senere i sine essay om kvinnesaken, som i 1919 ble utgitt samlet i boken Et kvindesynspunkt. I Begrepsforvirring angrep hun kvinnerettsforkjemperen Katti Anker Møller fordi hun ble forarget over Anker Møllers økonomiske retorikk. Når Anker Møller mente at kvinner skulle «streike» og ikke føde flere barn, mente Undset at setningen var for mye preget av marxistisk tankegods. Undset var sterkt imot all statlig innblanding i den menneskelige privatsfæren.

Ifølge Undset lot den moderne livsstilen menneskene være uten orientering. Hun fant løsningen i den katolske tanken om Guds væren som absolutt og objektiv sannhet. Dette livssynet viser Undset frem, blant annet i romanene om Kristin Lavransdatter. Her skildres Kristins liv fra hun vokser opp på en gård i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1300-talet, til hun dør av pesten i et kloster utenfor Trondheim i 1349. Det første bindet, Kransen, fra 1920, er blitt lest som Norges fineste kjærlighetsroman. Kristin vraker mannen som faren hennes har valgt for henne, og trasser seg til et ekteskap med den vakre ridderen Erlend. Kristin og Erlends kjærlighet skildres som ekte pasjon – en elskov som bryter alle grenser. I det andre bindet, Husfrue, fra 1921, tåler den hverdagens slit og foreldreskapets utfordringer. Men trilogien om Kristin er også en religiøs roman som skildrer et menneskes reise til Gud: Mot slutten av Korset fra 1922 erkjenner Kristin at hennes liv ikke var styrt av menneskelige makter, men av Gud.

Som beskrivelse av betydningen kristendommen hadde for menneskenes liv i middelalderen, fremkalte trilogien reaksjoner. Historikeren Edvard Bull mente Undset overdrev kristendommens rolle når hun så den som en reell makt i menneskenes liv. Litteraturhistorikeren Fredrik Paasche støttet opp om hennes tolkning.

I sitt andre store middelalderverk, tobindsromanen om Olav Audunssøn (Olav Audunssøn i Hestviken fra 1925 og Olav Audunssøn og hans børn fra 1927) skildrer hun Olavs strid med Guds vilje. Olav velger å ikke skrifte drapet av mannen som gjorde forloveden Ingunn gravid. Synden virker livslang som gift i hans sjel, selv om han ellers forsøker å føre et plettfritt liv. Det er først stesønnen Eirik som virker frelsende for Olav. Med beskrivelsen av forholdet mellom Olav og Eirik etter Ingunns død gir Undset et forbløffende moderne bilde av farskap.

Undset visste en god del om det å være alene om barneomsorg. I 1920 valgte hun å flytte fra Kristiania og sin mann, maleren Anders Castus Svarstad. På Lillehammer kjøpte hun eiendommen hun senere kalte Bjerkebæk, og levde der med to sønner og en datter som var psykisk utviklingshemmet. I 1924 konverterte Undset til katolisismen – en prosess hun skildret i de to romanene om den moderne bedriftslederen Paul Selmer (Gymnadenia fra 1929 og Den brennende busk fra 1930). Overbevisningen om at Gud er noe menneskeskapt, ble erstattet av troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og som slike må de omgås og anerkjennes.

Konversjonen til katolisismen har gjort det vanskeligere for moderne lesere å komme overens med de verkene som Undset skrev etter 1925. De er blitt lest som «katolsk propaganda» og sett på som litterært mindre verdifulle. En rekke prester rykket dessuten forarget ut mot Undset, men det hindret henne ikke i å skrive helgenfortellinger, som blant annet biografien om Caterina av Siena, utgitt posthumt i 1951.

Allerede i 1914 hevdet Undset at det fjerde bud innebar at foreldrene måtte gjøre seg fortjent til å bli hedret av sine barn. Romanen Vaaren fra 1914 ble en eksemplifisering av denne tanken. Også i samtidsromanene fra 1930-tallet beskriver hun barn som en gave fra Gud, som et vesen skapt i hans bilde. I romanen Ida Elisabeth fra 1932 advarer hun sterkt mot å behandle sine nærmeste som første- og annenrangs mennesker. Den moderne alenemoren Ida Elisabeth oppdager i løpet av romanen hva det innebærer å være mor. Hun velger bort samlivet med en mann som mener at man må gjøre seg fortjent til omsorg. Ida Elisabeth tar seg av alle mennesker, ikke minst dem som trenger omsorg mest fordi de er svakest.

I essayene fra samme tid advarer hun mot nazistenes rasehygiene. I romanen Den trofaste hustru fra 1936 diskuterer romanfigurene den fremvoksende ideologien som farlig tankegods. Hvor rett hun hadde, måtte hun smertelig erfare da hennes sønn Anders falt i kamp mot tyskerne i 1940. Selv ble hun tvunget til å flykte til USA, hvor hun straks tok til å arbeide for frigjørelsen av Norge og skrev reisedagboken Tilbake til fremtiden, som skildrer krigsutbruddet i Norge og hennes egen flukt til USA (først publisert på engelsk i 1942). Hun forfattet opprop til motstand og holdt en rekke taler i radio. Samlingen Artikler og taler fra krigstiden ble utgitt i 1952 etter hennes død. I erindringsboken Lykkelige dager fra 1942 skildret hun det frie livet før krigen. Nordmennene i eksil skulle huske hva de kjempet for. Etter at hun returnerte til Norge i 1945, ble hun i 1947 hedret med storkorset av St. Olav «for fremragende litterært virke og for tjenester for fedrelandet». Undset døde i 1949.