Erkeengelen Mikael Amulett.

Medaljong av erkeengelen av den hellige Mikael (navnet betyr «Hvem er som Gud?»)

Den passer som en fin julegave til noen.

Michael er regnet som den mektigske av erkeenglene, han er den ledende og beskyttende krigeren. Ved dommedag er det han som skal veie det gode mot det onde. Han blir kalt Lyses fyrste. Han leder kampen mot mørkets engler og andre onde vesner. Han jobber nært jorden nå i overgangen til vannmannens tidsalder. Dette vil markere slutten på den patriarkalske makten som har vert og begynnelsen på den nye tid der menneskelighet, likhet, medfølelse og sammenhold vil stå i fokus. Vi bruker han i våres indre kamp med våres egne demoner. Bruk han som beskyttelse når du trenger det, følelsemessig eller som mental beskyttelse. Når du er ute å reiser ber du han om å beskytte deg med det blåe lyset eller det fremkomstmiddelet du bruker.

Hva kan de hjelpe oss med:

1. I samsvar med våres frie vilje, påkallelse og dekret. Kan erkeengelen Michael hjelpe oss.

2. Beskytter våres bevissthet, vesen og verden.

3.Holder bevissthetens fokus på solens 1. stråle.

4. Bruke hans blå sverd og flamme for å kutte løs og sette oss fri fra psykiske og astrale substanser.

5. Fra ondskapsfulle påvirkninger.

6. Gi oss åndelige presanger med frihet fra tvil og frykt.

7. Virke styrkende på din oppfatning.

8. Hjelpe sjelen til fullkommenhet.

9. Drive bort onde ånder og djevler.

10.Inspirere oss til å ta ledelse i våres egne liv.

11. hjelpe oss til å utvikle oss bedre.

var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner. Helt fra begynnelsen av kristendommens historie er det vitnesbyrd om ærbødighet for ham, og han ble også æret av jødene. Han regnes som en av de sju englene som står for Guds trone (Tob 12,15; Åp 8,2-5). I den østlige ritus og mange andre steder regnes han som den fremste blant alle englene, «serafenes fyrste». I Daniels bok omtales han som «en av de fremste høvdingene» (10,13 ff) og «den store fyrsten» (12,1). Judasbrevets vers 9, hvor han omtales som «overengelen», siterer sannsynligvis en del fra det apokryfe jødiske verket «Moses' himmelfart» som har gått tapt. I den velkjente fortellingen i Johannes' Åpenbaring (12,7-9) kan man lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne «krigen i himmelen» bidro til at Mikael i vesten ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet.

Tradisjonen gir Mikael fire ansvarsområder. Det første er å slåss mot Satan. Det andre er å redde de troendes sjeler fra fienden, spesielt i dødstimen. Det tredje er å være forkjemper for Guds folk, jødene i Det gamle Testamentet, de kristne i Det nye, derfor var han skytshelgen for Kirken. Det fjerde er å hente sjelene bort fra jorden og bringe dem for dommen.

I «Moses' himmelfart» og andre lignende skrifter er Mikael «den store anfører, som er satt over den beste delen av menneskeheten». Det tidlige kristne verket «Hermas' hyrder» fra 100-tallet fremstiller Mikael som en engel av majestetiske dimensjoner, som presiderer over kjennelsene når pilekvistene, noen vokser og noen visner bort, er brakt for inspeksjon og dom. Han hadde autoritet over «dette folket og styrer dem, for det var han som ga dem loven (o) og leder/har oppsyn med dem til hvem han ga den for å se om de holdt den». I «Abrahams testamente», som også er fra 100-tallet, er Mikael hovedpersonen, hvis forbønn er så mektig at sjeler kan reddes til og med fra helvete. Kanskje dette avsnittet inspirerte den offertorieantifonen som tidligere ble brukt i den romerske liturgien for de døde: «Sed signifer Sanctus Michael repræsentet eas in lumen sanctam: Quam olim Abrahæ promisisti, et semini eius. Måtte Mikael fanebæreren føre dem til det hellige lys, som du i fordums tid lovte Abraham og hans ætt».

Det synes som om Mikaels formelle kult begynte i øst, hvor han ble ansett for en særlig beskytter av syke. Keiser Konstantins bygde en kirke til hans ære for dette formålet i Sosthenion utenfor Konstantinopel. Varme kilder ble også viet til ham i Hellas og Lilleasia.

Ærefrykten for Mikael ble sterkt økt i vest ved det syn av ham som skal ha blitt sett av noen gjetere i Monte Gargano i Sørøst-Italia mellom 492 og 496. Det skal ha skjedd den 8. mai 495, og denne hendelsen feires den 8. mai. Hit strømmer fortsatt mengder av pilegrimer fra hele verden til den berømte Mikaelsgrotten. Denne åpenbaringen ga helst sikkert anledning til legenden om et lignende syn som den hellige biskop Autbert av Avranches skal ha hatt i 709 på Mont-Saint-Michel i Frankrike. (Feires også som en egen lokal fest 16. oktober). Der ble det bygd et benediktinerkloster på slutten av 900-tallet; det ble innviet i 993. Senere var det mer vage lokale legender om et syn på St. Michaels fjell i England på 700-tallet, ved Stranberg nær Stuttgart og andre steder. Stort inntrykk gjorde også historien om at den hellige pave Gregor I under en pest i Roma i et syn så engelen Mikael over Hadrians mausoleum, hvor han tørket sitt blodige sverd og stakk det tilbake i skjeden. Da pesten tok slutt, ble mausoleet kalt Engelsborg (Castel Sant'Angelo) til ære for ham. Hans kult spredte seg enda mer etter langobardenes seier over sarasenerne i 663, som ble tilskrevet hans inngripen.

Over hele kristenheten ble St. Mikaelskapeller bygd på toppen av høyder og fjell: et på Skirrid Fawr nær Abergavenny ble det valfartet til også etter reformasjonen. Den afro-amerikanske sangen «Michael, row the boat ashore! Alleluia!» synes å romme en reminisens av den meget gamle tradisjon om erkeengelen Mikael som tar imot og veier sjelene på dommens dag. Han er menneskehetens beskytter, og minner oss om at djevelen finnes og er virksom. Det er godt å anrope den hellige Mikael som vern mot djevelens renkespill. Mikael var regnet som alle menigheters beskytter. Kirkebilder viser gjerne den fromme Mikkel enten som sjeleveier med en vekt, eller med et spyd eller sverd som det ondes bekjemper, gjerne i form av en drage. Mikaelsbrorskap dannet seg i Napoleonstiden og spesielt under kampen om Kirkestaten under pavene den salige pave Pius IX og Leo XIII.

Mikael skytshelgen for kirken i Roma, for de syke, kurerer, kolonial handlere, ansatte på super markeder, apotekere, bakere, bankansatte (1958), dreiere, glassmestre, malere, radio mekanikere, radiologer, radio terapeuter, skreddere, forgyllere, bly- og tinn støpere, veiere, vognmakere, soldater og riddere, fallskjerm jegere, Mikael-ordenen, kirke gårder, sjelene, de døde; ved dødsfare; mot pest; ved militære slag; mot fristelser; mot torden og uvær, mot truende storm til sjøs

Erkeengel

Michael og Faith

Ukedag: Søndag

Farge: (Blå), Chakra er halschakra og farge er blått på dette chakra

Navnet Michael betyr: Den som er som gud.

Også kjent som: Beskyttelsens Erkeengel, Forsvarerer av tro

Gud`s kvaliteter: Beskyttelse, Tro, Kraft; Allmektig, Fullkommenhet, Gud`s vilje

Mikael (erkeengel)

Personer i Det gamle testamentet

Erkeengelen Mikael

Tempera på panel fra 1456

Erkeengelen Mikael

Av Jaime Huguet.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Mikael er en engel i jødedommen, kristendommen og islam. Han nevnes første gang i Daniels bok i Det gamle testamentet og Tanakh, men dukker siden opp i flere jødiske, kristne og muslimske kilder. Navnet Mikael er opprinnelig hebraisk og betyr «hvem er som Gud».

I jødedommen

I Daniels bok (10,13.20; 12,1) nevnes Mikael som en fyrste, på gresk archangelos, som kjemper Guds kamp mot andre åndehærer. Kapitlene 7–12 i Daniels bok gjengir åpenbaringer gitt til Daniel hvor storpolitiske hendelser blir tolket i en åndelig ramme. Gud styrer historiens gang. Mikael som leder for englene, setter Guds planer ut i livet.

Denne oppfatningen av Mikael som lederskikkelse finner vi igjen i jødisk litteratur fra århundrene før og etter vår tidsregning. Her møter vi Mikael som den fremste av Guds erkeengler, Gabriel, Rafael og Fanuel/Uriel. Det er særlig apokalyptisk litteratur fra denne tiden som er opptatt av engler og dermed også Mikael.

Senere rabbinsk litteratur utvidet Mikaels virkeområde. Denne litteraturen var opptatt av å tolke bibeltekster. Nå ble Mikael ikke lenger bare forbundet med forestillinger om de siste tider. I arbeidet med å forstå bibeltekstene knytter disse kildene Mikael til navnløse engler i Bibelen. Der bibelteksten nevner at Gud sender en engel, navngir den rabbinske litteraturen engelen som Mikael, Gabriel, Rafael eller Fanuel/Uriel. På denne måten utvides Mikaels virke og betydning som Guds sendebud.

I kristendommen

Erkeengelen Mikael i kamp med dragen

Tresnitt av Albrecht Dürer, fra serien Apokalypsen, 1498

Erkeengelen Mikael i kamp med dragen

Av Albrecht Dürer.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mikael nevnes to ganger i Det nye testamentet: i Judas’ brev (9) og i Johannes' åpenbaring. Mikael fremstilles som en krigerfyrste i den åndelige sfære. Han kjemper med Satan om legemet til Moses (Judas' brev, 9) og mot den store dragen i den siste, store kampen når Satan endelig beseires (Johannes' åpenbaring, 12). Trolig viser første Tessalonikerbrev kapittel 4, vers 16 til Mikael som erkeengelen ved Jesu gjenkomst.

Mikaels rolle i endetidsforestillinger har gitt ham en sentral rolle i mange kristne kirkesamfunn. Allerede fra tidlig middelalder utgjorde han et betydelig innslag i liturgi, legendelitteratur og ikonografi. Mikaels minnedag, Mikkelsmesse, er 29. september i den katolske og den lutherske kirke.

I islam

I islam brukes navnet Mikal om erkeengelen Mikael. Mikal nevnes en gang i Koranen (2,99). Her fordømmes fiendskap mot Gud, englene hans, sendebudet hans, Gabriel og Mikal.

Dette skriftstedet blir tolket flere steder i muslimsk fortolkningslitteratur. Utgangspunktet for disse fortolkningene ser ut til å ha vært en forestilling om at Gabriel var muslimenes engel og Mikal var jødenes. Gjennomgående fremholder fortolkningene at både Gabriel og Mikal er viktige for Gud, og at det ikke var noe rivalisering mellom dem. I stedet burde begge englene forstås som Guds tjenere.

Språk

Overvåk

Rediger

Erkeengelen Mikael er den eneste av englene som i Bibelen klart omtales som erkeengel. Av alle englene som er omtalt i Bibelen så er kun tre nevnt ved navn i Bibelens kanon – Mikael, Gabriel og Rafael. Med Den ortodokse kirkes kanon nevnes også Uriel ved navn.

Engelen Mikael fra Røldal stavkirke ca. 1200 nå utstilt på Bergen Museum

Hans festdag er 29. september eller mikkelsmess som også var høsttakkefest. Fram til 1770 var dette en helligdag i den lutherske statskirke. Engelen er fremdeles sterkt vektlagt i katolsk liturgi og hagiografi, med egen minnedag, og en felles minnedag med de øvrige erkeengler.[1]Erkeenglene har en sterk posisjon i den katolske kirkes hagiografi og liturgi.[2]

Nevnt i Bibelen

rediger

Erkeengelen Mikael er nevnt følgende steder i Bibelen:

Judas 9 -[3]

Jud 1:9 -[4]

Dan 10:13[5]

Dan 10:20[6]

Dan 12:1 – Mikael blir omtalt som «han som verner dine landsmenn», altså Daniels landsmenn (israelittene)

Dan 12:10[7]

Åpenbaringen 12:7 - Ordlyden «Mikael og englene hans» viser at han har engler under seg; det står at de gikk til krig mot dragen (djevelen) og hans engler[8]

Teologi

rediger

Ut ifra det som står i Judas 9 og Daniel 12:1 identifiserer mange[hvem?] Mikael med den engelen som ledet israelittene gjennom ødemarken.

Innenfor koptisk kristendom regnes Mikael som «Guds hærfører og den fremste av de sju erkeenglene som står foran Gud.»[9] Boken om erkeengelen Mikaels innsettelse er en koptisk tekst fra 400- eller 500-tallet.

I 1. Tessaloniker 4:16 snakkes det om Guds sønn, Jesus Kristus, og det sies at han skal rope «med en erkeengels røst». I Matteus 28:18 sier Jesus selv: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden». Dette gjør at noen trosretninger trekker den slutning at engelen Mikael er identisk med Jesus Kristus. Kristendommens hovedstrømmer vil imidlertid avvise et slikt syn, siden Kristus heller blir ansett som én av tre personer innen selve guddommen, helt adskilt fra englene.

Syvendedagsadventistene mener at Mikael er den samme som Jesus. De mener at Mikael var den samme som «Ordet» i Johannesevangeliet kapittel 1, som alle ting ble skapt ved. De mener imidlertid at han er en del av treenigheten og derfor ikke en engel i vanlig forstand.

Jehovas vitner identifiserer også Mikael med Jesus.[10] De peker på at navnet betyr «øverste engel», og at uttrykket aldri finnes i flertall i Bibelen. Selv om ordet bare forekommer to ganger i bibelteksten, mener de at dette antyder at det kun finnes én erkeengel. De henviser til Daniel 10,13[11],20[12], Daniel 12,1[13] og Judas 1,9[14], som de mener identifiserer Mikael som erkeengel. I Matteus 28,18 sier Jesus: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.» Dette gjør at Jehovas vitner trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med Jesus Kristus.

Handle 1 stk Saint Michael erkeengel skjold gud sverd halskjede religiøs tro bokstaver

Mikael etc.) er en av de tre englene som er navngitt i Bibelen, og har en fremtredende plass i katolsk fromhetsliv. Han regnes som beskytter for de avdøde, for soldater og for en rekke andre grupper. Som den engel som ifølge Bibelen beseiret Djevelen (dragen) i tvekamp har han ofte blitt påkalt for å verne mot onde makter. Mikkelsmesse 29. september var en viktig dag i kirkeåret.

Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage.

Mikael er en av de fire erkeenglene, sammen med Gabriel, Sariel (Uriel) og Rafael som ifølge jødisk og kristen tradisjon er plassert rundt Guds trone.

En rekke norske kirker var i middelalderen viet til St. Mikael. Særlig ser det ut til å ha vært vanlig å vie kirker på fjelltopper og knauser til ham, noe man også ser i andre land. Et eksempel i Norge er St. Michaels kirkeruin på Rokoberget i Løten.

I nyere tid er to katolske kirker i Norge viet til erkeengelen Mikael: St. Mikael i Hammerfest (1874) og St. Mikael i Moss (1989)

Det har blitt lagd to forskjellige Mikael amuletter av denne typen. Og 2 forskjellige amuletter av de sølvfargede jeg tror det er før og etter apokalypsen. En hvor han har et sverd på selve kjedet som et ekstra anheng. Og en hvor han allerede har bekjempet satan og han ligger under beina på guds bøddel. I en annen har han ingen sverd men et gull skjold, dette tror jeg er etterpå, så han trenger ikke sverd lenger. Hvis du søker på Erkeengelen Mikael Amulett på Finn så burde du finne 2 til en hvor Mikael har trukket sverd og Satan er en sølv slange under han. Og en annen hvor Satan er beseirer og det er bare blod der slangen var.

erkeengelen Mikael (navnet betyr «Hvem er som Gud?»)

Hos meg har du alltid bra kvalitet fordi jeg kjøper ikke basert på hvor billig det er men anmeldelsene av produsenten, jeg kjøper smart og Forsiktig Og noe nytt hos meg får du velge hva slags kjede du vil ha til amuletten. Hvert kjede ser helt forskjellig ut så du får velge den du liker mest. Det er 8 forskjellige Kjeder så du kan velge den du syntes er kulest. Jeg legger til bilder av kjedene, så trenger du bare fortelle meg hvilken du vil ha mest.

Amulett av erkeengelen av den hellige Mikael (navnet betyr «Hvem er som Gud?»)

Michael er regnet som den mektigske av erkeenglene, han er den ledende og beskyttende krigeren. Ved dommedag er det han som skal veie det gode mot det onde. Han blir kalt Lyses fyrste. Han leder kampen mot mørkets engler og andre onde vesner. Han jobber nært jorden nå i overgangen til vannmannens tidsalder. Dette vil markere slutten på den patriarkalske makten som har vert og begynnelsen på den nye tid der menneskelighet, likhet, medfølelse og sammenhold vil stå i fokus. Vi bruker han i våres indre kamp med våres egne demoner. Bruk han som beskyttelse når du trenger det, følelsemessig eller som mental beskyttelse. Når du er ute å reiser ber du han om å beskytte deg med det blåe lyset eller det fremkomstmiddelet du bruker.

Hva kan de hjelpe oss med:

1. I samsvar med våres frie vilje, påkallelse og dekret. Kan erkeengelen Michael hjelpe oss.

2. Beskytter våres bevissthet, vesen og verden.

3.Holder bevissthetens fokus på solens 1. stråle.

4. Bruke hans blå sverd og flamme for å kutte løs og sette oss fri fra psykiske og astrale substanser.

5. Fra ondskapsfulle påvirkninger.

6. Gi oss åndelige presanger med frihet fra tvil og frykt.

7. Virke styrkende på din oppfatning.

8. Hjelpe sjelen til fullkommenhet.

9. Drive bort onde ånder og djevler.

10.Inspirere oss til å ta ledelse i våres egne liv.

11. hjelpe oss til å utvikle oss bedre.

var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner. Helt fra begynnelsen av kristendommens historie er det vitnesbyrd om ærbødighet for ham, og han ble også æret av jødene. Han regnes som en av de sju englene som står for Guds trone (Tob 12,15; Åp 8,2-5). I den østlige ritus og mange andre steder regnes han som den fremste blant alle englene, «serafenes fyrste». I Daniels bok omtales han som «en av de fremste høvdingene» (10,13 ff) og «den store fyrsten» (12,1). Judasbrevets vers 9, hvor han omtales som «overengelen», siterer sannsynligvis en del fra det apokryfe jødiske verket «Moses' himmelfart» som har gått tapt. I den velkjente fortellingen i Johannes' Åpenbaring (12,7-9) kan man lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne «krigen i himmelen» bidro til at Mikael i vesten ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet.

Tradisjonen gir Mikael fire ansvarsområder. Det første er å slåss mot Satan. Det andre er å redde de troendes sjeler fra fienden, spesielt i dødstimen. Det tredje er å være forkjemper for Guds folk, jødene i Det gamle Testamentet, de kristne i Det nye, derfor var han skytshelgen for Kirken. Det fjerde er å hente sjelene bort fra jorden og bringe dem for dommen.

I «Moses' himmelfart» og andre lignende skrifter er Mikael «den store anfører, som er satt over den beste delen av menneskeheten». Det tidlige kristne verket «Hermas' hyrder» fra 100-tallet fremstiller Mikael som en engel av majestetiske dimensjoner, som presiderer over kjennelsene når pilekvistene, noen vokser og noen visner bort, er brakt for inspeksjon og dom. Han hadde autoritet over «dette folket og styrer dem, for det var han som ga dem loven (o) og leder/har oppsyn med dem til hvem han ga den for å se om de holdt den». I «Abrahams testamente», som også er fra 100-tallet, er Mikael hovedpersonen, hvis forbønn er så mektig at sjeler kan reddes til og med fra helvete. Kanskje dette avsnittet inspirerte den offertorieantifonen som tidligere ble brukt i den romerske liturgien for de døde: «Sed signifer Sanctus Michael repræsentet eas in lumen sanctam: Quam olim Abrahæ promisisti, et semini eius. Måtte Mikael fanebæreren føre dem til det hellige lys, som du i fordums tid lovte Abraham og hans ætt».

Det synes som om Mikaels formelle kult begynte i øst, hvor han ble ansett for en særlig beskytter av syke. Keiser Konstantins bygde en kirke til hans ære for dette formålet i Sosthenion utenfor Konstantinopel. Varme kilder ble også viet til ham i Hellas og Lilleasia.

Ærefrykten for Mikael ble sterkt økt i vest ved det syn av ham som skal ha blitt sett av noen gjetere i Monte Gargano i Sørøst-Italia mellom 492 og 496. Det skal ha skjedd den 8. mai 495, og denne hendelsen feires den 8. mai. Hit strømmer fortsatt mengder av pilegrimer fra hele verden til den berømte Mikaelsgrotten. Denne åpenbaringen ga helst sikkert anledning til legenden om et lignende syn som den hellige biskop Autbert av Avranches skal ha hatt i 709 på Mont-Saint-Michel i Frankrike. (Feires også som en egen lokal fest 16. oktober). Der ble det bygd et benediktinerkloster på slutten av 900-tallet; det ble innviet i 993. Senere var det mer vage lokale legender om et syn på St. Michaels fjell i England på 700-tallet, ved Stranberg nær Stuttgart og andre steder. Stort inntrykk gjorde også historien om at den hellige pave Gregor I under en pest i Roma i et syn så engelen Mikael over Hadrians mausoleum, hvor han tørket sitt blodige sverd og stakk det tilbake i skjeden. Da pesten tok slutt, ble mausoleet kalt Engelsborg (Castel Sant'Angelo) til ære for ham. Hans kult spredte seg enda mer etter langobardenes seier over sarasenerne i 663, som ble tilskrevet hans inngripen.

Over hele kristenheten ble St. Mikaelskapeller bygd på toppen av høyder og fjell: et på Skirrid Fawr nær Abergavenny ble det valfartet til også etter reformasjonen. Den afro-amerikanske sangen «Michael, row the boat ashore! Alleluia!» synes å romme en reminisens av den meget gamle tradisjon om erkeengelen Mikael som tar imot og veier sjelene på dommens dag. Han er menneskehetens beskytter, og minner oss om at djevelen finnes og er virksom. Det er godt å anrope den hellige Mikael som vern mot djevelens renkespill. Mikael var regnet som alle menigheters beskytter. Kirkebilder viser gjerne den fromme Mikkel enten som sjeleveier med en vekt, eller med et spyd eller sverd som det ondes bekjemper, gjerne i form av en drage. Mikaelsbrorskap dannet seg i Napoleonstiden og spesielt under kampen om Kirkestaten under pavene den salige pave Pius IX og Leo XIII.

Mikael skytshelgen for kirken i Roma, for de syke, kurerer, kolonial handlere, ansatte på super markeder, apotekere, bakere, bankansatte (1958), dreiere, glassmestre, malere, radio mekanikere, radiologer, radio terapeuter, skreddere, forgyllere, bly- og tinn støpere, veiere, vognmakere, soldater og riddere, fallskjerm jegere, Mikael-ordenen, kirke gårder, sjelene, de døde; ved dødsfare; mot pest; ved militære slag; mot fristelser; mot torden og uvær, mot truende storm til sjøs

Erkeengel

Michael og Faith

Ukedag: Søndag

Farge: (Blå), Chakra er halschakra og farge er blått på dette chakra

Navnet Michael betyr: Den som er som gud.

Også kjent som: Beskyttelsens Erkeengel, Forsvarerer av tro

Gud`s kvaliteter: Beskyttelse, Tro, Kraft; Allmektig, Fullkommenhet, Gud`s vilje

Mikael (erkeengel)

Personer i Det gamle testamentet

Erkeengelen Mikael

Tempera på panel fra 1456

Erkeengelen Mikael

Av Jaime Huguet.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Mikael er en engel i jødedommen, kristendommen og islam. Han nevnes første gang i Daniels bok i Det gamle testamentet og Tanakh, men dukker siden opp i flere jødiske, kristne og muslimske kilder. Navnet Mikael er opprinnelig hebraisk og betyr «hvem er som Gud».

I jødedommen

I Daniels bok (10,13.20; 12,1) nevnes Mikael som en fyrste, på gresk archangelos, som kjemper Guds kamp mot andre åndehærer. Kapitlene 7–12 i Daniels bok gjengir åpenbaringer gitt til Daniel hvor storpolitiske hendelser blir tolket i en åndelig ramme. Gud styrer historiens gang. Mikael som leder for englene, setter Guds planer ut i livet.

Denne oppfatningen av Mikael som lederskikkelse finner vi igjen i jødisk litteratur fra århundrene før og etter vår tidsregning. Her møter vi Mikael som den fremste av Guds erkeengler, Gabriel, Rafael og Fanuel/Uriel. Det er særlig apokalyptisk litteratur fra denne tiden som er opptatt av engler og dermed også Mikael.

Senere rabbinsk litteratur utvidet Mikaels virkeområde. Denne litteraturen var opptatt av å tolke bibeltekster. Nå ble Mikael ikke lenger bare forbundet med forestillinger om de siste tider. I arbeidet med å forstå bibeltekstene knytter disse kildene Mikael til navnløse engler i Bibelen. Der bibelteksten nevner at Gud sender en engel, navngir den rabbinske litteraturen engelen som Mikael, Gabriel, Rafael eller Fanuel/Uriel. På denne måten utvides Mikaels virke og betydning som Guds sendebud.

I kristendommen

Erkeengelen Mikael i kamp med dragen

Tresnitt av Albrecht Dürer, fra serien Apokalypsen, 1498

Erkeengelen Mikael i kamp med dragen

Av Albrecht Dürer.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mikael nevnes to ganger i Det nye testamentet: i Judas’ brev (9) og i Johannes' åpenbaring. Mikael fremstilles som en krigerfyrste i den åndelige sfære. Han kjemper med Satan om legemet til Moses (Judas' brev, 9) og mot den store dragen i den siste, store kampen når Satan endelig beseires (Johannes' åpenbaring, 12). Trolig viser første Tessalonikerbrev kapittel 4, vers 16 til Mikael som erkeengelen ved Jesu gjenkomst.

Mikaels rolle i endetidsforestillinger har gitt ham en sentral rolle i mange kristne kirkesamfunn. Allerede fra tidlig middelalder utgjorde han et betydelig innslag i liturgi, legendelitteratur og ikonografi. Mikaels minnedag, Mikkelsmesse, er 29. september i den katolske og den lutherske kirke.

I islam

I islam brukes navnet Mikal om erkeengelen Mikael. Mikal nevnes en gang i Koranen (2,99). Her fordømmes fiendskap mot Gud, englene hans, sendebudet hans, Gabriel og Mikal.

Dette skriftstedet blir tolket flere steder i muslimsk fortolkningslitteratur. Utgangspunktet for disse fortolkningene ser ut til å ha vært en forestilling om at Gabriel var muslimenes engel og Mikal var jødenes. Gjennomgående fremholder fortolkningene at både Gabriel og Mikal er viktige for Gud, og at det ikke var noe rivalisering mellom dem. I stedet burde begge englene forstås som Guds tjenere.

Språk

Overvåk

Rediger

Erkeengelen Mikael er den eneste av englene som i Bibelen klart omtales som erkeengel. Av alle englene som er omtalt i Bibelen så er kun tre nevnt ved navn i Bibelens kanon – Mikael, Gabriel og Rafael. Med Den ortodokse kirkes kanon nevnes også Uriel ved navn.

Engelen Mikael fra Røldal stavkirke ca. 1200 nå utstilt på Bergen Museum

Hans festdag er 29. september eller mikkelsmess som også var høsttakkefest. Fram til 1770 var dette en helligdag i den lutherske statskirke. Engelen er fremdeles sterkt vektlagt i katolsk liturgi og hagiografi, med egen minnedag, og en felles minnedag med de øvrige erkeengler.[1]Erkeenglene har en sterk posisjon i den katolske kirkes hagiografi og liturgi.[2]

Nevnt i Bibelen

rediger

Erkeengelen Mikael er nevnt følgende steder i Bibelen:

Judas 9 -[3]

Jud 1:9 -[4]

Dan 10:13[5]

Dan 10:20[6]

Dan 12:1 – Mikael blir omtalt som «han som verner dine landsmenn», altså Daniels landsmenn (israelittene)

Dan 12:10[7]

Åpenbaringen 12:7 - Ordlyden «Mikael og englene hans» viser at han har engler under seg; det står at de gikk til krig mot dragen (djevelen) og hans engler[8]

Teologi

rediger

Ut ifra det som står i Judas 9 og Daniel 12:1 identifiserer mange[hvem?] Mikael med den engelen som ledet israelittene gjennom ødemarken.

Innenfor koptisk kristendom regnes Mikael som «Guds hærfører og den fremste av de sju erkeenglene som står foran Gud.»[9] Boken om erkeengelen Mikaels innsettelse er en koptisk tekst fra 400- eller 500-tallet.

I 1. Tessaloniker 4:16 snakkes det om Guds sønn, Jesus Kristus, og det sies at han skal rope «med en erkeengels røst». I Matteus 28:18 sier Jesus selv: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden». Dette gjør at noen trosretninger trekker den slutning at engelen Mikael er identisk med Jesus Kristus. Kristendommens hovedstrømmer vil imidlertid avvise et slikt syn, siden Kristus heller blir ansett som én av tre personer innen selve guddommen, helt adskilt fra englene.

Syvendedagsadventistene mener at Mikael er den samme som Jesus. De mener at Mikael var den samme som «Ordet» i Johannesevangeliet kapittel 1, som alle ting ble skapt ved. De mener imidlertid at han er en del av treenigheten og derfor ikke en engel i vanlig forstand.

Jehovas vitner identifiserer også Mikael med Jesus.[10] De peker på at navnet betyr «øverste engel», og at uttrykket aldri finnes i flertall i Bibelen. Selv om ordet bare forekommer to ganger i bibelteksten, mener de at dette antyder at det kun finnes én erkeengel. De henviser til Daniel 10,13[11],20[12], Daniel 12,1[13] og Judas 1,9[14], som de mener identifiserer Mikael som erkeengel. I Matteus 28,18 sier Jesus: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.» Dette gjør at Jehovas vitner trekker den slutning at erkeengelen Mikael er identisk med Jesus Kristus.

Handle 1 stk Saint Michael erkeengel skjold gud sverd halskjede religiøs tro bokstaver