PAUL RENÈ GAUGUIN - Kr 5.300,- «Hane» Litografi • NY INNRAMMING

Paul René Gauguin - (København 1911 - Spania 1976)

—

«Hane», 1949 Litografi 32/50.

Motivmål: 48,5 x 61,5 cm. (Rammemål: 85 x 70 cm)

Signert nede: Paul René Gauguin 1949

—

Bestefaren til Paul René Gauguin var den verdenskjente kunstneren Paul Gauguin, hane er et av Paul René Gauguin mest populære motiv.

—

• GRATIS levering i Osloregionen/Østlandsområdet.

• Se andre annonserte kunstverk, klikk på «Trine Tangen» eller «Vurderinger».

• Pent eksemplar.

• Kan sendes rimelig med posten, forsvarlig pakket, forsikret og sporbart.

• Rammen er i sort matt furu flat, 4 cm bredde med float UV 40 glass.

• Innramming alene koster kr 2150,- alt dette får du for kun kr 5.300,- benytt deg av denne unike anledning.

------------

Paul René Gauguin ble født i København av dansk far og norsk mor. Hans farfar var den dansk-gifte franske impresjonisten Paul Gauguin. Fra 4-årsalderen bodde Paul René Gauguin i Norge, hvor han fikk sine første skoleår i Oslo og sine sommeropplevelser på Sørlandet. 14 år gammel ble han sendt til Frankrike, først på landsbyskole i Provence, deretter til Lycée Corneille i Rouen hvor han tok artium. Etter en kort tid som journalist og korrekturleser i Dagbladet, drog han pr. sykkel nedover i Europa hvor han forgjeves søkte arbeide. I 1932 gikk turen igjen sørover med Spania som mål. Her slo han seg ned på Ibiza, hvor han ble boende nesten 3 år. Han levde fra hånd til munn, fisket, dykket, fanget levende, sjelden fisk til Hagenbeck dyrehage, Hamburg, malte krukker og vaser til turistene og skar navnetrekk til skuter på treplanker.

Arven som navnet la på ham, hadde skapt motstand i ham, og han unngikk kunstskoler og akademier. Likevel begynte han å male i Barcelona og fortsatte i Paris. En tid arbeidet han sammen med Picasso på hans pottemakeri. Hans første arbeider ble vist på Høstutstillingen i 1936. Gauguin deltok i den spanske borgerkrigen som reporter. Han var også med i krigen i Norge, både som soldat og som motstandsmann. Gauguin hadde et utpreget språktalent og oversatte betydelige forfattere til norsk. Fra 1939 til 1945 var han teatermaler ved Unge Trøndelag Teater. Han utførte også teaterdekorasjoner for Det Kongelige Teater i København, for Nationalteatret i Oslo og for Deutsche Schauspielhaus i Hamburg. Han både oversatte og dramatiserte "Et forargelsens hus" for Folketeatret i Oslo. I flere år hadde Gauguin fast bopel i Tessebølle på Sjælland hvor han innredet et verksted. Før han døde under en reise i Spania i 1976, fant han enda et lødig uttrykk for sin kunstnerånd i dikt, som ble utgitt posthumt i 1977.

Sine første tresnitt skar Gauguin under oppholdet på Ibiza i 1936. Hele livet skulle han fabulere over de synsinntrykk som han mottok i Sør-Frankrike og på Balearene, over og under havflaten. Fuglen, fisken og innsektet, ofte i selsomme blandingsformer, blir tegn fra en annen verden. Den billed-magiske evnen blir alltid kjernen i hans kunst.

Gauguins politiske og sosiale engasjement kommer tydeligst fram i Barcelona, 1937, et stramt komponert bilde med streng fargeharmoni. Dette engasjement fremtrer senere mer kryptisk og tvetydig, som i Den gamle Bøygen før morgen (1949), som minner om japanske tresnitt. Spranget fra dette bildet til senere bilders muntre linjespill er stort. Først ti år etter hjemkomsten fra Spania går Gauguin for alvor inn for grafikken. Han ble en nyskaper på fargetresnittets område, og skapte nye metoder og kombinasjoner som gir større variasjon i billedflaten. Han utnytter sitt tekniske mesterskap i den grad at han kan beskyldes for overdrevent artisteri. I hans beste bilder er et ekte og personlig kunstnerisk engasjement tilstede, som i Havhest (1949, Nasjonalgalleriet, Oslo) og det humoristisk-ironiske Pøbbel med den forfinede fargen fra samme år. Gauguins reise til Hellas i 1956 gav ham en dyp inspirasjon og en utvidet motivkrets. Vi ser i de greske raderingene en klassisk enkelhet som hos Sigurd Winge, men uten hans strenghet i linjeføringen. Også her har G. en høyt oppdrevet teknikk, ofte en blanding av strek, koldnål og sukkerakvatint. Piken fra Samos, Fra Athen og Steinbærerskene, alle fra 1958, er følsomme som dekorasjonene på greske vaser. Fra 1958 er også Nordenvinden som i villskap minner om Goya, Fikentre som bringer persiske miniatyrer i tankene, og Geitemåne hvor Gauguin slipper det dionysiske til i den grasiøse, bukoliske nattescenen med de tre dansende geitene. I 1960-årene abstraherte Gauguin sine erindringsbilder i collager og i jernskulptur. Han benyttet bygningsplater med den ru siden ut, og monterte på disse delvis oksyderte og fargelagte materialer som kobber, messing- og tinnplater, filler, knapper m.m. Eller han skrapte motivet ut på en monokromt malt sementflate, eller senket hovedformen ned i billedflaten. Sardisk landskap er laget med strie, treplater, pensler og farge. Noen av bildene gir assosiasjoner til Braque, noen til Klee og Miró. Endel bilder i ganske lite format har en smykkelignende effekt. Jernskulpturene viser slektskap med Robert Jacobsen. De er oftest laget av sammensveisete jernbiter, kombinert med blankpolerte stålflater som i Klangfugl. Geometriske elementer danner rytmiske komposisjoner med bevegelse og liv. I en senere periode vendte Gauguin tilbake til grafikken, denne gang til serigrafier. Formspråket ble ornamentalt og abstrakt, og kan minne om fransk kubisme. Fargeforskyvninger og stoffvirkninger spiller mot et nytt innslag, nemlig metallfolie pålagt etter trykning, og noen blad senere overtrykket i høy trykkpresse. Ofte er de bearbeidet videre med pålagte metallplater, en innviklet prosess utarbeidet av Gauguin selv. Silketrykket gir kompakte fargeflater, lukkede, sterke områder. Blått, sort, oker og brunt møter vi i i motiver som Urfisk, Matulk, Havfrue og Marine.

Gauguins ungdomsideal var van Gogh, senere ble det Braque og Max Ernst. Sansen for den gjennomtenkte komposisjon tiltrakk ham nok hos Braque, mens han delte spennvidden i fantasi med surrealisten Ernst. Gauguin hadde ingen redsel for eklektisisme. Som Askeladden brukte han smått og stort og omformet det etter sitt eget rike sinn.

—

Familierelasjoner

Sønn av

Pola Gauguin

—

Utdannelse

Selvlært

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Ib Schlytters legat

Reise gjennom Europa til Frankrike i 1930

Spania 1932

opphold på Ibiza i 3 år

deretter opphold i Barcelona og i Paris

flere reiser i Hellas, Egypt, Syria, Italia og Spania, samt Tahiti og Marquesaøyene

—

Stillinger, medlemskap og verv

Styremedlem i Foreningen Norske Grafikere 1947–49

—

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

M/S Nordstjernen, Bergenske Dampskipsselskap 1956 (tresnitt og malerier i spisesaler, oppholdsrom og lugarer)

M/S Die bunte Kuh, Hamburg 1957 (en rekke dekorasjonsarbeider i mosaikk, glass, tre, grafikk og akvarell)

Nasjonalgalleriet, Oslo

Riksgalleriet

Bergen Billedgalleri

Statens Museum for Kunst, København

Nationalmuseum, Stockholm

Bibliothèque Nationale i Paris

Victoria and Albert Museum London

Landesmuseum i Würtzburg, Vest-Tyskland

Kupferstichkabinett, Berlin-Dahlem

Tel-Avivs museum

Cleveland Museum, Ohio

Musée Gauguin, Tahiti

—

Illustrasjonsarbeider

I. Lissner: Mennesker og makter omkring Stillehavet, Oslo 1942 (bokutstyr)

H. Stendhal: Rødt og svart, Oslo 1944, (oversettelse og bokutstyr)

I. Hagerup: Så rart -, Oslo 1950

I. Hagerup: Lille Persille Oslo 1961

I. Hagerup: Den sommeren, Oslo 1971

—

Utstillinger

Kollektivutstillinger

Høstutstillingen, Oslo, 1936-1937

Høstutstillingen, Oslo, 1939

Høstutstillingen, Oslo, 1951

Høstutstillingen, Oslo, 1953

Ung Norsk Kunst, København, 1946

Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Oslo, 1946

Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1947

Den Officielle Norske Kunstudst, København, 1947

Nordisk Grafik, 1948

Nasjonalgalleriet, Oslo, 1948

Bergens Kunstforening, 1948

Bergens Kunstforening, 1953

Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949

Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, 1949

Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Brussel, 1950

La gravure norvégienne, Lausanne, 1950

Helsinki, 1950

Lugano, 1950

Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, 1950

Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951

Exposicao de Peintura e Gravura Norveguesa, Rio de Janeiro, 1952

2. Int. Biennal of Contemporary Colour Litography, Cincinnati, USA, 1952

Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Bergen, 1953

Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Oslo, 1953

2. Biennale i São Paulo, 1953

Nordisk fargegrafikk, Helsinki, 1953

Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954

Den nordiske utstillingen, Roma, 1955

3. Biennale i São Paulo

Contemporary Norwegian Prints, Arts Council, Storbritannia, 1956

La gravure norvégienne contemporaine, Frankrike, 1956

Norveska grafika, Ljubljana, 1956

The arts of Norway, Florida, 1957

Nürnberg, 1957

Norsk Nutidskonst vandreutstilling, Sverige, 1958

Norwegische Graphik des XX Jahrhunderts, Westfalen, 1958-1959

Frankfurter Kunstkabinet, 1959

Norwegian Painting and Sculptures, Jerusalem, 1959

Norwegian Graphic Art, England, 1961

Roma, 1961

Nordisk Grafikkunion, Oslo, 1962

Norwegische Graphik der Gegenwart, Berlin, 1962

Grønningen, København, 1965

Grønningen, København, 1966

Strassbourg, 1966

Moderne Norwegische Kunst, Köln, 1966

Ibsendekorationen aus den letzten Jahren, Münster, 1967

Norwegian Graphics, Arts Councils Exhibition, England, 1968-1969

Stockholm, 1968

Stockholm, 1969

København, 1968

København, 1969

Gravures Norvégiennes Contemporaines, Tunis, 1969

Weintreub, New York, 1971

Rouen

Dieppe

Lille

Gauguin-museum, Tahiti, 1973

Separatutstillinger

Gall. Per, Oslo, 1947

Gall. Per, Oslo, 1949

Gall. Per, Oslo, 1959

Gall. Per, Oslo, 1963

Nasjonalgalleriet, Oslo, 1948

Stavanger Kunstforening, 1947

Stavanger Kunstforening, 1961

Stavanger Kunstforening, 1969

Stavanger Kunstforening, 1980

Bergens Kunstforening, 1947

Bergens Kunstforening, 1961

Bergens Kunstforening, 1970

Bergens Kunstforening, 1978

Hauswedel, Hamburg, 1949

Gall. Birch, København, 1950

Lübeck Overbeckgesellschaft, 1950

Bremen, 1950

Bekker vom Rath, Frankfurt, 1950

Amerikahaus, Karlsruhe, 1950

Sotham, Amsterdam, 1950

Arts et Métiers, Nice, 1950

Meltzer Gallery, New York, 1950

Gerd Rosen, Berlin, 1951

Gal. Marya, København, 1959

Färg och Form, Stockholm, 1959

Gurlitt, München, 1959

Städtische Galerie, Würzburg, 1959

Commeter, Hamburg, 1959

Commeter, Hamburg, 1964

Museum Folkwang, 1960

Museum Folkwang, 1962

Lörentsberg, Göteborg, 1962

Konsthallen, Lund, 1962

Ystad Museum, 1962

Karlstad, 1962

Häseler, 1963

Gal. Hybler, København, 1964

Kunstnerforbundet, Oslo, 1965

Kunstnerforbundet, Oslo, 1969

Kunstnerforbundet, Oslo, 1972

Kunstnerforbundet, Oslo, 1977

Lillehammer, 1969

Köln, 1971

Strømmen, 1972

Trondheim, 1972

Saint-Germain, Paris, 1975

Christianssand kunstforening, 1979

Ålesund kunstforening, 1979

Haugesund kunstforening, 1979

Molde kunstforening, 1979

Kristiansund kunstforening, 1979

Trondheim kunstforening, 1979

Portretter

Selvportrett, pennetegning i fru Martha Gauguins eie

Pennetegning av Pedro i Verdens Gang, 4.6.1971

Eget forfatterskap

Et annet land i sikte, Oslo, 1976

—

Litteratur

Kunsten idag, 1947, hefte 3, s. 55 (ill.), hefte 4, s. 20/21 (ill.), s. 23 (ill.), s. 28

Kunsten idag, 1949, hefte 10, s. 56-57 (ill.), hefte 11, s. 56-57 (ill.)

Kunsten idag, 1951, hefte 17, s. 22-37 (ill.)

Kunsten idag, 1954, hefte 29-30, s. 25, 54, 56

Kunsten idag, 1959, hefte 47 (omslagsill), s. 4-25 (ill.)

Kunsten idag, 1963, hefte 66, s. 48 (ill.)

Kunsten idag, 1967, hefte 80, s. 11

Melhus, A.C., Sundseth, A.B., Norsk Illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 51

Rohde, P., Paul René Gauguin, Oslo, 1969

Rohde, P., Paul René Gauguin, Oslo, 1980, 2. utg.

Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 199

Kunst og Kultur, 1969, s. 63

Kunst og Kultur, 1970, s. 118

Kunst og Kultur, 1971, s. 66

Kunst og Kultur, 1973, s. 132

Kunst og Kultur, 1974, s. 130

Kunst og Kultur, 1976, s. 62

Kunst og Kultur, 1977, s. 159

Agder, Oslo, 1977, s. 254, Bygd og by i Norge

Greve, E., i Dagbladet, 29.04.1947

Storstein, A.R., i 1ste mai, 25.09.1947

Wyller, B., i Stavanger Aftenblad, 27.09.1947

Revold, R., i Dagbladet, 28.04.1949, (ill.)

Haaland, T., i Friheten, 03.05.1949, (ill.)

Michelet, J.F., i Morgenbladet, 04.05.1949

Rude, R., i Verdens Gang, 06.05.1949

Dagbladet, 06.06.1957, (ill)

Durban, A., i Morgenposten, 10.11.1959

Mæhle, O., i Dagbladet, 16.11.1959

Arbeiderbladet, 17.11.1959

Parmann, ø., i Morgenbladet, 19.11.1959, (ill.)

Revold, R., i Aftenposten, 19.11.1959

Schoop, H.H., i Aftenposten, 03.01.1961, (ill.)

Revold, R., i Aftenposten, 27.01.1961

Durban, A., i Morgenposten, 27.01.1961

Ellingsen, S., i Vårt Land, 27.01.1961, (ill.)

Durban, A., i Morgenposten, 04.11.1963

Rosseland, I., i Vårt Land, 05.11.1963

Anker, P., i Arbeiderbladet, 06.11.1963

Michelet, J.F., i Verdens Gang, 06.11.1963, (ill.)

Borthen, L., i Verdens Gang, 23.11.1963

Aftenposten, 25.08.1965

Kyllingstad, S., i Nationen, 27.08.1965

Durban, A., i Morgenposten, 05.11.1969

Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 08.11.1969

Brun, H. J., i Dagbladet, 11.11.1969

Rosseland, I., i Vårt Land, 11.11.1969

Lauhn, Erling, i Morgenavisen, 21.10.1970, (ill.)

Lauhn, Erling, i Morgenavisen, 28.10.1970, (ill.)

Breivik, T., i Bergens Arbeiderblad, 30.10.1970

Flor, H., i Bergens Tidende, 31.10.1970, (ill.)

Remfeldt, P., i Stavanger Aftenblad, 18.11.1970, (ill.)

Riis, H., i Rogalands Avis, 21.11.1970, (ill.)

Aadnøy, A., i Stavanger Aftenblad, 21.11.1970, (ill.)

Røed, H., i Arbeiderbladet, 03.11.1972

Michelet, J.F., i Verdens Gang, 03.11.1972, (ill.)

Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 04.11.1972

Harr, K.E., i Dagbladet, 11.11.1972

Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 07.11.1972

Flor, H., i Dagbladet, 24.01.1976

Flor, H., i Dagbladet, 13.01.1977, (ill.)

Schade, V., i Berlingske Aften, 14.01.1977, (ill.)

Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 14.01.1977

Egeland, E., i Aftenposten, 15.01.1977, (ill.)

Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 19.01.1977, (ill.)

Michelet, J.F., i Verdens Gang, 19.01.1977, (ill.)

Andersen, S., i Arbeiderbladet, 20.01.1977, (ill.)

Rosseland, I., i Vårt Land, 03.02.1977

Flor, H., i Bergens Tidende, 07.02.1978, (ill.)

Stabell, W., i Morgenavisen, 19.02.1978, (ill.)

-------------

-------------

Kunstverk for salg: Inger Sitter, Carl Nesjar, Håkon Bleken, Jakob Weidemann, Kåre Tveter, Gunnar S. Gundersen, Jens Johannessen, Ørnulf Opdahl, Per Kleiva, Frans Widerberg, Knut Rumohr, Ludvig Eikaas, Harald Kihle, Reidar Fritzvold, Ferdinand Finne, Olav Strømme, Erling Enger, Kjell Nupen, Reidar Fritzvold, Odd Tandberg, Rudolph Thygesen, Odd Nerdrum. Kai Fjell, Gunnvor Advocaat, Kaare Espolin Johnson.