HENT MEG FORT, FØR DET SKJER EN TILFELDIG SYKKELULYKKE! OM IKKE BLIR DU MEDSKYL

Jeg er en åtte år gammel Merida Birkebeiner terreng-damesykkel som selger meg selv billig.

Årsak: UTRO EIER!

Kristin har funnet seg en yngre type. Jeg føler meg tråkka på!!! Jeg trenger en ny trofast følgesvenn som setter meg i høysetet og seg selv i sykkelsetet.

For en tid tilbake kom det en kostbar og åleglatt sort djevel inn i mitt og Kristins liv; en Gekko 2013 modell. Kristin forsikrer meg om at hun vil beholde oss begge, men for meg er grensen nådd. Jeg er ingen bigamist. Vi sykler må tåle nærkontakt med unevnelige steder, jeg bare sier det; tenk koffert. Dette deler jeg ikke med en Jekyll. Og jeg bare spør, hvor er Mrs. Hyde?

Jo, det er meg det! Jeg er MRS HYDE, og jeg har fått nok: Opprinnelsessted: Oslo Sportslager. Om utseende: Jeg er sort og rød. Rammestørrelsen vil jeg dog ikke ut med, da jeg føler det er for mye fokus på slike mål og jeg vil spare andre for slikt press. Dog kan jeg si at jeg har gaffel foran, så jeg kan gå mer i ett med terrenget. Kniv bak har jeg ikke, men det kunne jeg ha trengt.

Hevn er undervurdert. En grusom plan surrer i takt med hjulene mine. Kristin er tøff, hun har vært aktiv fotballspiller, hun løper og sykler flere mil i året, og er fysioterapeut. Hun har snakket mye og høyt under turene våre, så jeg vet altfor mye om pasientene hennes. Det er noe jeg kunne ha brukt mot henne, for hun har taushetsplikt. Dessuten er hun er gift med en oversosial trønder, så hun har trengt lufteturene med meg. Hun har drevet meg hardt; syklet fra Greverud til Oslo og videre opp i Nordmarka. Gjennom all slags terreng og langs bratte stup. Men nå har jeg planlagt vår siste tur. Jeg tenker meg den slik:

DEN SISTE SYKKELTUREN

Vi drar om formiddagen 1. mai, min eierinne, den fagre blondinen og jeg. Mulig vi tar toget til Oslo. Jeg må spare på kreftene. Vi sneier innom gamle tomter på Bislet, før vi setter til fjells. Det er strålende sol. Vi kommer oss forbi Frognerseteren. Holmenkollbakken er en mulighet, men Kristin er ingen freestyletype, så det er nok fånyttes å lokke henne opp dit. Det er masse folk ute i marka. Kristin snakker til meg som om ingenting kommer til å hende. Hun er glad, smører seg i ansiktet med solkrem og tar seg en sjokolade. Så kniper hun de vakre fingrene sine om styret mitt og mumler noe om at hun gleder seg til neste tur, som blir med den grønne djevelen og ikke med meg. Så jeg svarer ikke, forsøker å fokusere, kommer meg over den lille kalde bekken, videre på den bløte stien med snø langs kantene. Jeg ser på skiltene; Bjørnholt, Kikutstua, Finnerud, Låkeberget. Tryvannstua via Heggeullet. Det er bra, et slikt hull er det som trengs nå. Bedre enn Låkberget, Hammeren og Sørkedalen skole. Vi skal ikke innom noen skolegård, der det sikkert er figurteater for barn, dette er ikke et slikt drama. Dette handler om liv og død! Dette handler om mord! På Tryvannstua tar Kristin seg en kaffe og snakker med noen, som hun alltid gjør. Hun vet ikke at hun kun har kort tid igjen å leve. Jeg står liksom molefonken og venter inntil en Trek Farley Fatbike, men egentlig er jeg oppglødd, slik mordere kan være. Hevn er eneste utvei, til tross for at jeg elsker Kristin. Min kjærlighetssorg driver meg til vanvidd. Kristin setter seg på og vi drar hjemover. Tror hun! Det er solnedgang, det er elg også; en diger langbeint irriterende en. Vi kommer oss forbi og nærmer oss skrenten. Jeg skal vippe henne utfor, men hun må slippe styrehåndtakene mine, så ikke jeg også farer ned i avgrunnen. Katastrofen nærmer seg. Den kan ende med døden?"

KAN DU STÅ ROLIG OG SE PÅ DETTE?

KJØP MEG!

Hent meg før 1. mai. DET HASTER!

(Den tøffe sykkelhjelmen og barnas sykkelvogn tror jeg dog ikke du får kloa i, for de remediene er liksom bra nok , så de vil svikefulle Kristin beholde)

(Sykkelen er nå solgt! Om du vil lese om historien bak salget - se her: finnspirasjon.finn.no)