3200 lett brukte plastglass (selges) samt 4 dårlige venner (gis bort)

Vi gjør alle feil her i livet...

Min store feil var å stole på de rundt meg.

I sommer dro jeg på en litt lengre ferie og tok den skjebnesvangre avgjørelsen om å be (det jeg trodde var) en god kamerat passe på leiligheten min mens jeg var borte. Vel min venn, lite visste jeg at jeg allerede da hadde skrelt min siste banan.

Etter en lang hjemreise med lite søvn og mye jetlag så jeg for meg hvor utrolig godt det skulle bli å komme hjem til strøken leilighet. En god sofa og myk seng ventet på å ta meg imot med åpne armer/stolben.

Det eneste som stod mellom meg og avslapningsnirvana var å forsere 6 etasjer uten heis, med bagasje for tre uker på slep. Dette har jeg gjort mang en gang tidligere, det er uten tvil slitsomt, men det tar slenge-seg-ned-på-sofaen-etter-å-ha-klatret-opp-alle-etasjene-følelsen til nye høyder.

Rettelse: jeg TRODDE at det var kun trappen som stod i mellom.

I dagene som ledet opp til min ankomst i gamlelandet hadde jeg blitt forrådt av flere nære venner, eller, la oss heller referere til dem som "bekjente", kanskje til og med "tidligere bekjente". Jeg hadde på forhånd fått flere beskjeder fra "venner" hvor alle hadde et merkelig fokus på vann, slik som f.eks. "Erik: det skal visst være veldig bra å drikke mye vann for å kurere jetlag". Jeg tenkte ikke spesielt over at alle var så opptatt av vann før jeg åpnet døren til leiligheten.

For, hvilket syn møtte meg der mon tro? Kanskje mine "venner" hadde kjøpt inn noe brus, litt godteri og redd opp sengen med nytt sengetøy? Kanskje leid inn en massør for å pleie den slitne kroppen?

Nei.

De hadde heller bestemt seg for å kjøpe 3200 (ja tretusentohundre) plastglass, plassere dem tett i tett på gulvet, fylle samtlige glass med vann, blåse opp et par hundre ballonger som fikk æren av å bli plassert på badet, pakke inn stuebordet og TV-en i plast, surre inn sofaen i toalettpapir og legge alt av bestikk i sengen.

Dette var mildt sagt ikke en optimal hjemkomst.

Først ble jeg irritert, men irritasjonen snudde seg raskt til skuffelse. Skuffelsen over at jeg ikke var smart nok til å se at han jeg betrodde med nøklene til hjemmet mitt, ville gripe muligheten til å svike meg raskere enn Vidkun Quisling sviktet Norge etter Tysklands invasjon i april 1940. Jeg innser jo i ettertid at det var korttenkt av meg å låne bort nøklene, spesielt da jeg tydeligvis omgir meg med dårlige venner.

OK, det skal sies at disse "vennene" faktisk dukket opp etter en stund og hjalp meg med å tømme alle vannglassene, men det antar jeg at kun var for å le bak ryggen min mens jeg stod på alle fire og tømte glassene.

Jeg tenkte at det kanskje eksisterer andre dårlige mennesker der ute som kunne tenke seg å gjøre et slikt stunt mot sine stakkars venner. Derfor vil jeg gi meg selv et lite plaster på såret ved å selge plastglassene og ta pengene selv. Jeg lover i så fall å bruke pengene på noe morsomt, kanskje på materialer for en prank tilbake (mest sannsynlig på øl til meg selv)?

Følgende "venner" er så klart døde for meg og gis bort sammen med glassene: Erling (den selvutnevnte mesterhjernen), Erik (landssvikeren), Signe (ballongmester og generell oppvigler) og Geir (Geir).

Av det jeg ser på nettet så virker det som at slike plastglass selges for over 50øre per glass, som da vil gi en nypris på minimum 1600kr. Er fra produsent Huhtamaki og rommer vel 2 dl. Noen er hvite, resten er gjennomsiktige. Har kun blitt opplyst om at det var 3200 glass, men ikke verifisert det eksakte antallet, så jeg kan ikke sånn sett garantere at det faktisk er 3200, kjøper kan gjerne telle over dette ved overtakelse.

PS! Det følger også med to 10l plastbøtter.

PPS! Vann er ikke inkludert.

Må hentes.