Bildegalleri
(1/1)
Inaktiv
Nederland, Provinsielle mynter. Duiten en Penningen 1682 - 1914 (14 stuks) (Inge
Til salgs100 kr
Beskrivelse
Lovlig betaling og/eller byttemidler i form av mynter laget av blant annet sølv. Dette gjelder duitter og topenninger fra Vest-Friesland (også kjent som Vest-Friesland, nordlige Nord-Holland) og noen få andre historiske mynter.
1682 - Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for småkjøp i Friesland.
1686 - Duit - Kobber - Forble et populært betalingsmiddel i Friesland.
1745 - Duit - Kobber - Preget i en periode med økonomisk vekst i Vest-Friesland.
1750 - VOC Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for det nederlandske østindiske kompani.
1754 - Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for småkjøp i Vest-Friesland.
1754 - Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for småkjøp i Vest-Friesland.
1767 - Twopenny - Sølv - Preget som betaling for større kjøp i Vest-Friesland.
1780 - Duit - Kobber - Forble et populært betalingsmiddel i Vest-Friesland.
1780 - VOC-mynt - Kobber - Preget som betalingsmiddel av VOC.
1791 - Twopenny - Sølv - Preget som betalingsmiddel for større kjøp i Vest-Friesland.
1861 - Brødtegn - Tinn - Utstedt av Amsterdam Reformed Diaconie som mathjelp til de fattige.
1895 - Minnemedalje - Bronse - slått til minne om verdensutstillingen i Amsterdam.
1914 - Støttemedalje - Kobber - Preget til støtte for soldatene i første verdenskrig.
Litt historie: Vest-Friesland er en region nord i provinsen Nord-Holland, omsluttet av den vestfrisiske Omringdijk og grenser i nord til Wieringermeer og Zijpe, i vest av Kennemerland og i sør av Schermer og Beemster.
Friesland startet alle i bronsealderen, fra 2100 til rundt 900 f.Kr., og i 51 f.Kr. vi hadde vår første kontakt med romerne. Rundt 12 f.Kr og 16 e.Kr. romerne prøvde å undertrykke oss; så ga de opp og begynte å bygge slott rundt elver (Velsen). I 28 e.Kr det ble et opprør (på grunn av urimelige skatter) og romerne ble drevet tilbake.
Dette ble fulgt av mange slag og historiske begivenheter, som pest, hungersnød og mye politisk krangel. Vi kjempet selvfølgelig også med vannet, noe som resulterte i vestfrisiske diker. Vi er nå rundt det første århundreskiftet. Vest-Friesland har sitt navn (Occidentalis Freesia) og diker, men også den unike situasjonen med å slippe å betale skatt og å slippe å svare til en høyere myndighet. Vestfriserne var selvstendige og drev godt jordbruk.
Dessverre ble det en kamp; Fram til slutten av det trettende århundre var det regelmessige kamper mellom friserne (tyskerne), senere også med nederlandske grever. I 1291 bestemte Floris V seg for å kalle seg grev av Holland og Zeeland og herre av Friesland. Dette var også praksis etter foreningen gjennom personlige fagforeninger med Hainaut, Bayern-Straubing, Burgund og Habsburg, selv om titlene sakte gikk ned i betydning, slik at den siste tellingen, kong Filip II av Spania, bare hadde dem halvveis gjennom listen sin. av titler ble nevnt. For greven var også navnet Friesland et uttrykk for hans krav på Friesland øst for Vlie. Først etter slaget ved Vroonen (det vi nå kjenner som Sint Pancras) i 1297 underkastet vestfriserne seg endelig grevens autoritet.
I god tid før da hadde de nederlandske grevene allerede begynt å låne ut områder i Vest-Friesland til sine lojalister. For eksempel, i 1258, var Vilhelm II av Egmont i besittelse av håndverksherrskapene Ooterleek, Oudkarspel, Oudorp, Spanbroek og Wadway, som han avstod til Floris de Voogd det året, i bytte mot at han mottok herredømmet til Warmenhuizen som et lån. Koedijk, Mijzen, Sint Pancras og Ursem hadde også blitt lånt før 1300.
Området utvidet seg til det vi nå kjenner som Alkmaar, Schagen, Enkhuizen og Hoorn; for mange nederlendere på den tiden, verdens ende, med mindre du hadde en båt.
En enda mer svulstig periode med politikk fulgte der vestfriserne mistet enda mer av seg selv og til slutt overga seg administrativt.
Etter det første fristatsmøtet i 1572 (til referanse: Alkmaar ble gitt byrettigheter i 1573), overtok statene Holland og Vest-Friesland regjeringen fra den daværende greven, den spanske kong Filip II. De overtok også den administrative rollen til domstolen i Holland, som beholdt politiske makter langt inn i det sekstende århundre, men i økende grad begrenset seg til rettslige spørsmål. Statene i Holland ble bare erstattet av de provisoriske representantene for folket i Holland etter den franske invasjonen i 1795.
Provinsen Holland ble til slutt offisielt delt i Nord-Holland og Sør-Holland i 1840, til forferdelse for vestfriserne, som hadde gjort forskjellige forsøk på å gjøre det vestfrisiske området til sin egen provins.
Inkludert myntholdere og innleggsark fra Hartberger. Se skanninger for et godt inntrykk.
Hvis kjøperen betaler for fraktkostnadene, er jeg villig til å sende hvor som helst, inkludert vanskelig tilgjengelige land, og jeg har ingen problemer med å vente på toll. Jeg skal bruke PostNL som privatperson og betale i skranken. Eventuelle uventede kostnader er for kjøper, i samråd.
1682 - Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for småkjøp i Friesland.
1686 - Duit - Kobber - Forble et populært betalingsmiddel i Friesland.
1745 - Duit - Kobber - Preget i en periode med økonomisk vekst i Vest-Friesland.
1750 - VOC Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for det nederlandske østindiske kompani.
1754 - Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for småkjøp i Vest-Friesland.
1754 - Duit - Kobber - Preget som betalingsmiddel for småkjøp i Vest-Friesland.
1767 - Twopenny - Sølv - Preget som betaling for større kjøp i Vest-Friesland.
1780 - Duit - Kobber - Forble et populært betalingsmiddel i Vest-Friesland.
1780 - VOC-mynt - Kobber - Preget som betalingsmiddel av VOC.
1791 - Twopenny - Sølv - Preget som betalingsmiddel for større kjøp i Vest-Friesland.
1861 - Brødtegn - Tinn - Utstedt av Amsterdam Reformed Diaconie som mathjelp til de fattige.
1895 - Minnemedalje - Bronse - slått til minne om verdensutstillingen i Amsterdam.
1914 - Støttemedalje - Kobber - Preget til støtte for soldatene i første verdenskrig.
Litt historie: Vest-Friesland er en region nord i provinsen Nord-Holland, omsluttet av den vestfrisiske Omringdijk og grenser i nord til Wieringermeer og Zijpe, i vest av Kennemerland og i sør av Schermer og Beemster.
Friesland startet alle i bronsealderen, fra 2100 til rundt 900 f.Kr., og i 51 f.Kr. vi hadde vår første kontakt med romerne. Rundt 12 f.Kr og 16 e.Kr. romerne prøvde å undertrykke oss; så ga de opp og begynte å bygge slott rundt elver (Velsen). I 28 e.Kr det ble et opprør (på grunn av urimelige skatter) og romerne ble drevet tilbake.
Dette ble fulgt av mange slag og historiske begivenheter, som pest, hungersnød og mye politisk krangel. Vi kjempet selvfølgelig også med vannet, noe som resulterte i vestfrisiske diker. Vi er nå rundt det første århundreskiftet. Vest-Friesland har sitt navn (Occidentalis Freesia) og diker, men også den unike situasjonen med å slippe å betale skatt og å slippe å svare til en høyere myndighet. Vestfriserne var selvstendige og drev godt jordbruk.
Dessverre ble det en kamp; Fram til slutten av det trettende århundre var det regelmessige kamper mellom friserne (tyskerne), senere også med nederlandske grever. I 1291 bestemte Floris V seg for å kalle seg grev av Holland og Zeeland og herre av Friesland. Dette var også praksis etter foreningen gjennom personlige fagforeninger med Hainaut, Bayern-Straubing, Burgund og Habsburg, selv om titlene sakte gikk ned i betydning, slik at den siste tellingen, kong Filip II av Spania, bare hadde dem halvveis gjennom listen sin. av titler ble nevnt. For greven var også navnet Friesland et uttrykk for hans krav på Friesland øst for Vlie. Først etter slaget ved Vroonen (det vi nå kjenner som Sint Pancras) i 1297 underkastet vestfriserne seg endelig grevens autoritet.
I god tid før da hadde de nederlandske grevene allerede begynt å låne ut områder i Vest-Friesland til sine lojalister. For eksempel, i 1258, var Vilhelm II av Egmont i besittelse av håndverksherrskapene Ooterleek, Oudkarspel, Oudorp, Spanbroek og Wadway, som han avstod til Floris de Voogd det året, i bytte mot at han mottok herredømmet til Warmenhuizen som et lån. Koedijk, Mijzen, Sint Pancras og Ursem hadde også blitt lånt før 1300.
Området utvidet seg til det vi nå kjenner som Alkmaar, Schagen, Enkhuizen og Hoorn; for mange nederlendere på den tiden, verdens ende, med mindre du hadde en båt.
En enda mer svulstig periode med politikk fulgte der vestfriserne mistet enda mer av seg selv og til slutt overga seg administrativt.
Etter det første fristatsmøtet i 1572 (til referanse: Alkmaar ble gitt byrettigheter i 1573), overtok statene Holland og Vest-Friesland regjeringen fra den daværende greven, den spanske kong Filip II. De overtok også den administrative rollen til domstolen i Holland, som beholdt politiske makter langt inn i det sekstende århundre, men i økende grad begrenset seg til rettslige spørsmål. Statene i Holland ble bare erstattet av de provisoriske representantene for folket i Holland etter den franske invasjonen i 1795.
Provinsen Holland ble til slutt offisielt delt i Nord-Holland og Sør-Holland i 1840, til forferdelse for vestfriserne, som hadde gjort forskjellige forsøk på å gjøre det vestfrisiske området til sin egen provins.
Inkludert myntholdere og innleggsark fra Hartberger. Se skanninger for et godt inntrykk.
Hvis kjøperen betaler for fraktkostnadene, er jeg villig til å sende hvor som helst, inkludert vanskelig tilgjengelige land, og jeg har ingen problemer med å vente på toll. Jeg skal bruke PostNL som privatperson og betale i skranken. Eventuelle uventede kostnader er for kjøper, i samråd.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Catawiki
FINN-kode | 374679446 |
---|---|
Sist endret | 15.10.2024, 12:35 |