André-Léon Vivrel (1886-1976) - La plage

Andr-Lon VIVREL (1886-1976)
Stranden
Olje p papir montert p papp
Ml p maleriet: 25,5 x 32,5 cm
Kunstnerstempel nede til venstre.
Maleri i meget god stand.
Nylig rengjort og lakkert.
Vakker ny gyllen ramme. Gratis
Ml med ramme: 33 x 40 cm
Selges med faktura og ekthetsbevis.
Rask og forsiktig frakt med forsikring.
Andr-Lon Vivrel ble fdt i 1886 i Paris. Bare 15 r gammel bestemte han seg for bli maler. Han ble stttet p denne veien av sin mor, som han beskrev som sin frste lrer, og sin far, en vinhandler og frsteprisvinner i tegning i 1870. En elev ved Louis-le-Grand videregende skole, Andr-Lon Vivrel returnerte til Acadmie Julian i 1910. Han fulgte lren til Paul Albert Laurens der og gikk deretter i studioet til Marcel Baschet og Henri Royer ved cole des Beaux-Arts. Han leide et studio i Montmartre, p 65 rue Caulaincourt, bare tte numre fra Auguste Renoir. Hans frste deltakelse i Salongen for franske kunstnere stammer fra 1913. Vernepliktig i 1914 mottok han Croix de Guerre for heroisk oppfrsel i 1917. Etter krigen vendte han tilbake til sitt verksted i Montmartre. Han ble tildelt en hederlig omtale p Salongen i 1920, og staten kjpte ham de to stillebenene som han stilte ut p Salon des Indpendants. Han presenterer ogs to portretter av bretonske kvinner malt da de kom tilbake fra et opphold i Ploumanac'h (Ctesss d'Armor). I 1922 dukket Vivrel opp for frste gang p Salon de la Socit Nationale des Beaux-Arts. Etter ha mottatt Deldebat de Gonzalva-prisen i 1932, vant han en slvmedalje ret etter p Salon of French Artists med "Le Temps des Cerises". I 1934 presenterte Vivrel badegjester, det frste maleriet i en serie store nakenbilder som ble sendt til salongen frem til 1943. Kulminasjonen av hans forskning p kvinnelig nakenhet, hans "Baigneuses" fra 1939 ble tildelt en gullmedalje p Salongen for franske kunstnere .
Denne ultimate utmerkelsen kroner en slvmedalje oppndd av Vivrel i 1937, under den internasjonale utstillingen for kunst og teknikker i Paris. Kritikere bermmet enstemmig talentet hans, og i 1940 nlte ikke Louis Paillard med skrive p forsiden av Petit journal av 6. mai 1940: Andr Vivrel, forkynner jeg, fremstr som en av de beste i denne salongen [ franske artister]. Utstillingen "Vivrel - nylige malerier", organisert av Galerie de Berri i mai 1942, illustrerer, i 31 malerier, mangfoldet av sjangere som Vivrel nrmer seg, men det er landskapet han utforsker med strst lidenskap. Hans valgte land er Loiret, hvor hans eldre bror Marcel har et andre hjem i Chtillon-sur-Loire, ikke langt fra Champtoceaux. I kjlvannet av den store krigen, pengels, skte han tilflukt der for male om emnet til en lavere pris. Vren 1926 var Vivrel igjen i Bretagne, hvorfra han brakte tilbake Port de Camaret som ble utstilt p Salon des Tuileries i 1926. Noen r senere, i 1934, vendte han tilbake til Ctes d'Armor, hvor han komponerte havlandskap som er s mange studier av himmelen. Vivrel tilbrakte sommeren 1926 p Korsika. Der skapte han akvareller som ble presentert p hsten p Galerie Georges Petit og deretter i New York. Hver gang roser en enstemmig anmeldelse deres kvaliteter: Andr Vivrels utstilling er en flsom, fin kunstner, samtidig som den forblir bred i sine forestillinger. Hans syn p Korsika, Bretagne og Paris er som hans delikat harmoniske blomster (La Semaine Paris, 12. november 1926, s.
63). I 1928 dro han igjen til Syden. Han gjenopprettet det varme og livlige lyset i Provence, og malte "The Port of Saint-Tropez" utstilt samme r p Salon des Indpendants. Middelhavstemaet rder ogs p Salon des Tuileries, hvor Vivrel presenterer utsikt over havnen og rutebter, vitner om en blomstrende turistindustri. Nr Vivrel ikke er p veiene i Frankrike, tar han Paris som modell. Han malte smugene til Butte Montmartre og monumentene i hovedstaden, som Notre-Dame-katedralen, som han malte i serier som Monet. Han liker dvele ved bredden av Seinen, som gir ham mange uvanlige utsikter over byen og inspirerer maleriene hans som minner om det parisiske landskapet til Albert Lebourg. Andr-Lon Vivrel malte til sitt siste ndedrag, og dde i Bonneville-sur-Touques 7. juni 1976.