Abel Lauvray (1870-1950) - Vue sur le parc

Abel LAUVRAY (1870-1950)
Utsikt over parken
Olje p papp montert p lerret
Strrelse: 60 x 81 cm
Signert nede til venstre
Maleri i god stand.
Uten ramme.
Opprinnelse:
- Yves Jaubert Gallery
- Salg Atelier Lauvray, Ader, 2009
Maleri oppfrt og gjengitt i katalogen raisonn av arbeidet til Abel Lauvray under nummer: 568 side 179.
Selges med faktura og ekthetsbevis
Rask og forsiktig frakt med forsikring.
Abel Lauvray ble fdt i 1870 til en familie av rike normanniske notarer, og alt virket bestemt for denne "arvelige" funksjonen hvis skjebnen ikke hadde bestemt noe annet. I denne omstendigheten tok skjebnen ansiktet til en ung romantisk og nyskapende maler, mye kritisert av journalister og kunstelskere i Europa: Claude Monet. For kunne plassere denne epoken som er fdselen av impresjonismen p riktig mte, m vi huske at det andre imperiet nettopp har falt og den tredje republikken ble fdt. Stemningen er forandring. En liten gruppe malere: MONET, CEZANNE, DEGAS, RENOIR, GUILLAUMIN og PISSARRO har problemer med sttte klassisismens k. De har en annen oppfatning av farge og lys og dessverre! med drlige midler prver de gjre det kjent. Lille Abel LAUVRAY var ni r gammel, da en av dem, Claude MONET, kom for bosette seg i Vtheuil, i et lite hus, noen f meter fra LAUVRAY-eiendommen, en vakker 1700-tallsbolig, som var deres favorittopphold. "Master of Impressionism" kom ofte for sette opp staffeliet sitt foran "LAUVRAY"-terrassen, hvorfra det er et vakkert perspektiv av den praktfulle 1200-tallskirken som er stoltheten til denne vakre byen, som ligger i sene stor lkke av Seinen og plassert der som en juvel i et etui. MONETs passasje til Vtheuil tilsvarer den mrkeste perioden i livet hans. Han kan ikke selge verkene sine og faller i stor fattigdom. Han mister sin kone Camille og m dekke behovene til sine to barn: Jean og Michel. LAUVRAY-familien forble ikke likegyldig til skjebnen til sin nye nabo. Hun lnte ham penger og bestilte portrettet av hans yngste snn Andr. MONET ble ikke glemt, og da han kom tilbake i 1893 for male sin bermte serie med 70 malerier av Vtheuil p verkstedbten hans, var hans frste besk for vennene hans. Unge Abel hadde den store gleden av vre i stand til flge Mesteren og se under hans smidige fingre, disse fantastiske landskapene som ble fdt, forvandlet der, p et lerret av noen strk med magiske brster, som utstrler et lys i flere toner som bare n visste hvordan de skulle oppfatte og returnere profetene fra den nye skolen: impresjonistene. Abel LAUVRAY ble vunnet, han hadde tro, han ville vre maler og ingenting, ikke engang etter ha studert jus i Paris, en konsesjon til familien, registrerte han seg ved Cormon Academy of Painting og alltid etter rd fra MONET, begynte male selv. MONET etter ha gitt ham sitt btverksted, reiste LAUVRAY p sin side Seinen fra Vtheuil til Mantes og utrettelig, brakte hjem en stor mengde malerier som er ansltt til rundt 1500 og som representerer hans 60-rige liv aktive billedkunst. Nr man leser disse linjene, kan man tro at denne maleren var en tilhenger, om ikke en kopimaskin, av MONET og impresjonistene, vennene hans. Dette er ikke tilfelle, som Claude ROGER MARX erkjenner: Selv nr LAUVRAY behandler emner som er identiske med MONET, sitter han p stedet sistnevnte hadde valgt og maler samtidig, uansett hvor nr han ofte er fra den han er. har valgt som sin herre, viser han et ganske annet temperament. Pierre CABANNE bekrefter dette i et av sine forord: "Ingen indoktrinerte ham, han forble fri, elsket uttrykke tingene rundt seg, men som han fant det passende, etter sin egen fornyelse." LAUVRAY var fri for savn og derfor uavhengig. Han eide flere eiendommer. I Mantes arvet han ogs en overddig villa i parken hvor verkstedet hans l, en nyaktig kopi av Claude MONETs verksted i Giverny. Dessverre, ved frigjringen, ble denne villaen rekvirert av general ROHMELs stab, verkstedet delagt og rundt 500 malerier brant. Han reiste ogs mye og flere malerier vitner om landskapet hans i Venezia, Syracuse, Athen osv. slik at hans arbeid er topografisk noks variert. Grald SCHURR, analyserer LAUVRAYs arbeid som flger: "Hvis den dampende og dirrende kvaliteten til lyset virkelig ligner ham p Mesteren av "Vannliljene", fjerner hans nervse og solid raffinerte berring ham fra det, forblir hans oppfatning mer klassisk i sammensetning, i ordningen av massene. Han utmerker seg i halvtoner, i den modulerte belysningen av usikre timer, fra daggry til skumring: en slags kammermusikk som kan sammenlignes med visse harmonier av Camille PISSARRO; eksemplet med MONET og ogs det med "Barbizonnais" bader landskapene hans med en tone av tyngdekraften. Med rene blir berringen lettere og lettere, impastoen forsvinner gradvis til flytende berringer. Oppsummert er LAUVRAY et "malervitne til sin tid". Berrt av Barbizon-skolen, ervervet av impresjonisme, likegyldig til kubisme og surrealisme, tiltrukket av ekspresjonismen p slutten av livet til grensen av det abstrakte, forblir hans arbeid uniform. Landskapene hans er en dybdestudie av lys, hvis refleksjoner kan finnes i vannet i Seinen og Rhne. Himmelen med strlende og flyktige skyer, som gledet MONET, er bemerkelsesverdig. LAUVRAY er en mester full av delikatesse, sjarm og finesse. Livets sdme, roen, stillheten dukker opp fra dets forente landskap.