Østerriksk skole (XX) - Bärtiger Almöhi in festlicher Tracht mit Hundepfeife - N

sterriksk skole eller Mnchen-skole, iflge Defregger (etter).
Se ogs alpin opprinnelse, Sveits, Italia, Frankrike, Slovakia, Slovenia, Tyskland, Bayern
Maling av olje p papp
Dimensjoner p bildet:
L 41,7 cm
B 30,8 cm
Den dekorative rammen er ikke en del av auksjonen.
Aldersrelaterte tegn p slitasje, se bilder.
Frakt over hele verden! Vi sender ogs til Canada, USA, Hong Kong, Kina, Taiwan, Dubai, UAE, Japan.
Motiv se ogs: skogvokter, jeger, bonde, landlig motiv, bayersk, bayersk, boarisch, sveitsisk, Niedersterreich, vre sterrike, Steiermark, Wien, Krnten, Vorarlberg, Tyrol, Salzburg, Burgenland, Mnchen, Syd-Tirol, Meran, Bozen, se ogs nederlandsk skole, engelsk skole, britisk skole, polsk skole, tsjekkisk skole, ungarsk skole.
Kopiert tekst til Franz Defregger (Wikipedia):
Franz Defregger, fra 1883 Franz Ritter von Defregger, (fdt 30. april 1835 p Ederhof ved Stronach, kommune Iselsberg-Stronach, st-Tirol; 2. januar 1921 i Mnchen) var en sterriksk-bayersk sjanger- og historiemaler, universitetsprofessor og representant for Mnchen-skolen.
Den tyrolske bondesnnen Franz Defregger solgte sin arvede grd i 1860 for betale ned sine to sstre og emigrere til Amerika. Det ble ikke noe av, og derfor kom han til Innsbruck i 1860 og studerte ved Innsbruck handelsskole hos billedhuggeren Michael Stolz.
Hsten 1860 introduserte han seg for Karl Theodor von Piloty i Mnchen. Der deltok han i den forberedende klassen ved Mnchens kunst- og hndverksskole sammen med Hermann Dyck. 19. juli 1861 besto han opptaksprven ved Kunstakademiet i Mnchen, hvor han meldte seg inn p Cornelius elev Hermann Anschtz sin malerklasse.
Fra 1863 til 1865 oppholdt Defregger seg i Paris. Du kan ogs bevise at du studerte ved cole des beaux-arts.[2] Pmeldingen skjedde etter anbefaling fra Alexander Laemlein. I 1864 deltok Defregger i Salon des Refuss. Salonkatalogen fra 1864 viser ham ogs som en lve de lcole des Beaux-Arts, som student.[3] I tillegg trente Defregger seg i Paris gjennom livstegning og en grundig studie av museer, kunstsamlinger og atelierer.
Den 8. juli 1865 vendte han tilbake til Mnchen og arbeidet deretter med design. I perioden fra 1867 til 1870 jobbet han sammen med Hans Makart og Gabriel von Max i atelieret til Mnchens historiemaler Carl Theodor von Piloty.
Maleriene hans ble raskt populre hits, og fra 1878 til 1910 underviste han som professor i historiemaling i komponistklassen ved Kunstakademiet i Mnchen. Han likte male portretter, motiver fra hverdagslivet p landsbygda og dramatiske scener fra det tyrolske folkeopprret i 1809.
Defregger ble tildelt den bayerske kronens fortjenstorden i 1883 og ble dermed hevet til personlig adel som en "ridder av". I 1909 ble han tildelt Grand Commander av denne orden.[4] Han mottok en rekke priser og utmerkelser, inkludert den pryssiske ordenen Pour le Mrite for vitenskaper og kunst.[5] I 1906 ble Defreggers arbeid hedret p hundrersutstillingen for tysk kunst i Berlin. Elevene hans var de innfdte i Val Gardena Josef Moroder Lusenberg og Hans Perathoner, Lovis Corinth, Walter Thor, Hugo Engl, Fritz Prl, Emma von Mller, Ludwig Schmid-Reutte og mange andre. Defregger jobbet ogs med andre artister i studioet som var forpliktet til samme stil som Mnchen-skolen. Rudolf Epp fortjener spesiell omtale.
Hans private hus i Mnchen, Defregger-huset,[6] ble bygget av arkitekten Georg von Hauberrisser. Residensen hans i Bolzano, Villa Defregger, hvor maleren vanligvis oppholdt seg to ganger i ret i lange perioder, ble bygget i 1879 etter planene av Bolzano-byarkitekten Sebastian Altmann. I 1914 oppfrte Yearbook of the Fortunes of Bavaria's Millionaires ham, sammen med Franz von Lenbach og Franz von Stuck, som en av landets elleve kunstnermillionrer.[7]
Franz von Defregger dde i en alder av 85 r og ble gravlagt i familiens krypt p Mnchens nordkirkegrd (grav nr. 51-14-1).
En del av hans skrevne arv er i det tyske kunstarkivet i Germanisches Nationalmuseum i Nrnberg.
Folkekunst, noen ganger ogs kalt lokal kunst, refererer til kunstnerisk og kreativt arbeid utover den klassiske eller moderne kunsten, vanligvis integrert i tradisjonelt hndverk eller innenlandsk produksjon.
"Neptun". Treskjring ved Plauersjen i Mecklenburg.
opprinnelse
Redigere
Folkekunstverkene er for det meste av anonym opprinnelse. Produsentene deres har ikke gjennomfrt noen estetisk eller kunstnerisk opplring i snevrere forstand. Begrepet "folkekunst" ble laget av den sterrikske kunsthistorikeren Alois Riegl i 1894. Oppdagelsen av folkekunst av kunstforskere p slutten av 1800-tallet som en historisk og estetisk verdifull del av kulturen gikk hnd i hnd med den kende forsvinningen av dette fenomenet i industrialiserende europeiske samfunn. Det kende tapet av hndverkstradisjoner p slutten av 1800-tallet i Sentral- og Vest-Europa fratok folkekunsten grunnlaget for kreativitet. Med utgangspunkt i primitivismens teorier var det nettopp p denne tiden at folkekunsten s vel som den skalte primitive kunsten i ikke-europeiske land fikk srlig oppmerksomhet, spesielt fra moderne kunstnere. Folkekunsten fikk strst vitenskapelig interesse gjennom den frste internasjonale folkekunstkongressen i Praha i 1928 med over 200 deltakere. Dette ga opphav til Commission Internationale des Arts et Traditions Populaires (CIAP, i dag SIEF), en internasjonal kommisjon for fremme folkekunstforskning.[1]