Bildegalleri
(1/1)
Van Halen - Van Halen - 1st Japan Press - LP-album (frittstående element) - 1st
Til salgs705 kr
Beskrivelse
1.) Van Halen - Van Halen
Vinyl, LP, Album - 1. japansk trykking - 1978 - Japan - Warner Bros. Records P-10479W
Media: EX / Sleeve, Insert & OBI : EX til NM
A1 Runnin' With The Devil = 3:32
A2-utbrudd = 1:42
A3 You Really Got Me = 2:37
A4 Ain't Talkin' 'Bout Love = 3:47
A5 I'm The One = 3:44
B1 Jamie's Cryin' = 3:30
B2 Atomic Punk = 3:00
B3 Feel Your Love Tonight = 3:40
B4 Little Dreamer = 3:22
B5 Ice Cream Man = 3:18
B6 On Fire = 3:01
Blant revolusjonerende rockealbum blir Van Halens debut ofte kortvarig. Selv om det endret oppfatningen av hva gitaren kunne gjre, snakkes det ikke om den i de samme rbdige tonene som Are You Experienced? og selv om det satte malen for hvordan rock & roll hrtes ut for det neste tiret eller mer, blir det ikke sett p som et epoke generasjonsskifte, som Led Zeppelin, The Ramones, The Rolling Stones eller Never Mind the Bollocks Here's the Sex Pistols , som ble utgitt bare ret fr. Men gjr ingen feil, Van Halen er like monumental, like seismisk som disse postene, men en del av grunnen til at den aldri har ftt samme grunn er at det ikke er noen pretensjon, ingenting selvbevisst ved det. I beste forstand er det en kunstls plate, i den forstand at den ikke virker konstruert, men den er ogs et flott kunstverk fordi det er et uanstrengt, uskyldig uttrykk for hva bandet handler om, og hva det ville fortsette. vre gjennom rene. Bandet ble bedre, strammere, med rene og ndde toppen med deres slanke mesterverk fra 1984, hvor det ikke var noe fett, ingenting uryddig men alt var p plass her, fra robotpulsen til Michael Anthony og Alex Van Halen, til gonzo shtick av David Lee Roth til den forblffende gitaren til Eddie Van Halen. Det kan ha vrt forhistorier til denne lyden -- kanskje du kan spore Diamond Daves shuck-n-jive til Black Oak Arkansas ' Jim Dandy, de glatte blueslse riffene som hrer tilbake til Aerosmith -- men Van Halen, den dag i dag, hres helt enestende, som om det var en sending fra en fjern stjerne. Noe av historien bak plata har blitt rockehistorie: Eddie kan ha bremset Cream-plater til en gjennomgang for lre hvordan Clapton spilte Crossroads akkurat det som legender er laget av men det er vanskelig hre Clapton her. Det er vanskelig hre noen andre egentlig, selv med spor av deres pvirkninger, eller coveret til "You Really Got Me", som ikke virker som om det ble valgt p grunn av noen stor kjrlighet til Kinks, men snarere fordi det riff fikk publikum i gang. Og det er sant for alle 11 sangene her: de er sanger designet for f en stigning ut av publikum, designet for f dem til ha det bra, og albumet sprekker fortsatt av energi p grunn av det.
Ren visceral kraft er n ting, men originalitet er en annen, og det fortsatt fantastiske med Van Halen er hvordan det hres ut som det ikke har noen fedre. Mange andre band fulgte denne malen p 80-tallet, men som alle store originaler ser ikke Van Halen ut til tilhre fortiden, og det hres fortsatt ut som lite annet, til tross for generasjoner av etterligninger. Hr hvordan "Runnin' with the Devil" pner plata med sitt mastodont, selvsikre riff og innse at det ikke var noe annet band som hrtes slik ut -- kanskje Montrose eller Kiss var s langt unna bluesen, men det gjorde de ikke ha den ned-og-skitne hedonistiske stemningen som Van Halen gjorde; Aerosmith hadde absolutt det, men de ble drevet av blooze og boogie, konsepter som virker fremmede her. Alt ved Van Halen er overdimensjonert: rytmene er primale, ofte enkle, men det gir Dave og Eddie rom til lpe lpsk, og det gjr de. De er strre enn livet, enten det er Dave som spankulerer, lurt spinner skitne vitser og come-ons, eller Eddie som kaster ut sinnssmeltende gitarriff med et smil. Og selvflgelig tilhrer denne plata Eddie, akkurat som bandets navn gjr. Det var ingenting, ingenting som hans rasende mengde notater p soloene hans, vist p "Eruption", en oppsiktsvekkende fanfare for gavene hans. Han lager lyder som var uante fr dette albumet, og de hres fortsatt nesten ufattelige ut. Men, i det minste p dette tidspunktet, var disse sangene aldri kjrety for Van Halens spill; de var ekte bl, knusende rockere, ikke bare flotte riff, men fullverdige hymner, som "Jamie's Cryin'", "Atomic Punk" og "Ain't Talkin' Bout Love", sanger som endret rock and roll og er fortsatt monolittiske steinplater den dag i dag. De hres fortsatt vitale, overraskende og til syvende og sist morsomme ut og virkelig revolusjonerende, fordi ingen andre band rocket slik fr Van Halen, og det er fortsatt en svimlende spenning hre dem oppdage en ny mte rocke p p denne fantastiske debuten.
----------------------------------------------------
Denne platen har blitt renset med en profesjonell ultralydmaskin.
Nye indre og ytre ermer medflger. Rask og forsiktig frakt.
Vinyl, LP, Album - 1. japansk trykking - 1978 - Japan - Warner Bros. Records P-10479W
Media: EX / Sleeve, Insert & OBI : EX til NM
A1 Runnin' With The Devil = 3:32
A2-utbrudd = 1:42
A3 You Really Got Me = 2:37
A4 Ain't Talkin' 'Bout Love = 3:47
A5 I'm The One = 3:44
B1 Jamie's Cryin' = 3:30
B2 Atomic Punk = 3:00
B3 Feel Your Love Tonight = 3:40
B4 Little Dreamer = 3:22
B5 Ice Cream Man = 3:18
B6 On Fire = 3:01
Blant revolusjonerende rockealbum blir Van Halens debut ofte kortvarig. Selv om det endret oppfatningen av hva gitaren kunne gjre, snakkes det ikke om den i de samme rbdige tonene som Are You Experienced? og selv om det satte malen for hvordan rock & roll hrtes ut for det neste tiret eller mer, blir det ikke sett p som et epoke generasjonsskifte, som Led Zeppelin, The Ramones, The Rolling Stones eller Never Mind the Bollocks Here's the Sex Pistols , som ble utgitt bare ret fr. Men gjr ingen feil, Van Halen er like monumental, like seismisk som disse postene, men en del av grunnen til at den aldri har ftt samme grunn er at det ikke er noen pretensjon, ingenting selvbevisst ved det. I beste forstand er det en kunstls plate, i den forstand at den ikke virker konstruert, men den er ogs et flott kunstverk fordi det er et uanstrengt, uskyldig uttrykk for hva bandet handler om, og hva det ville fortsette. vre gjennom rene. Bandet ble bedre, strammere, med rene og ndde toppen med deres slanke mesterverk fra 1984, hvor det ikke var noe fett, ingenting uryddig men alt var p plass her, fra robotpulsen til Michael Anthony og Alex Van Halen, til gonzo shtick av David Lee Roth til den forblffende gitaren til Eddie Van Halen. Det kan ha vrt forhistorier til denne lyden -- kanskje du kan spore Diamond Daves shuck-n-jive til Black Oak Arkansas ' Jim Dandy, de glatte blueslse riffene som hrer tilbake til Aerosmith -- men Van Halen, den dag i dag, hres helt enestende, som om det var en sending fra en fjern stjerne. Noe av historien bak plata har blitt rockehistorie: Eddie kan ha bremset Cream-plater til en gjennomgang for lre hvordan Clapton spilte Crossroads akkurat det som legender er laget av men det er vanskelig hre Clapton her. Det er vanskelig hre noen andre egentlig, selv med spor av deres pvirkninger, eller coveret til "You Really Got Me", som ikke virker som om det ble valgt p grunn av noen stor kjrlighet til Kinks, men snarere fordi det riff fikk publikum i gang. Og det er sant for alle 11 sangene her: de er sanger designet for f en stigning ut av publikum, designet for f dem til ha det bra, og albumet sprekker fortsatt av energi p grunn av det.
Ren visceral kraft er n ting, men originalitet er en annen, og det fortsatt fantastiske med Van Halen er hvordan det hres ut som det ikke har noen fedre. Mange andre band fulgte denne malen p 80-tallet, men som alle store originaler ser ikke Van Halen ut til tilhre fortiden, og det hres fortsatt ut som lite annet, til tross for generasjoner av etterligninger. Hr hvordan "Runnin' with the Devil" pner plata med sitt mastodont, selvsikre riff og innse at det ikke var noe annet band som hrtes slik ut -- kanskje Montrose eller Kiss var s langt unna bluesen, men det gjorde de ikke ha den ned-og-skitne hedonistiske stemningen som Van Halen gjorde; Aerosmith hadde absolutt det, men de ble drevet av blooze og boogie, konsepter som virker fremmede her. Alt ved Van Halen er overdimensjonert: rytmene er primale, ofte enkle, men det gir Dave og Eddie rom til lpe lpsk, og det gjr de. De er strre enn livet, enten det er Dave som spankulerer, lurt spinner skitne vitser og come-ons, eller Eddie som kaster ut sinnssmeltende gitarriff med et smil. Og selvflgelig tilhrer denne plata Eddie, akkurat som bandets navn gjr. Det var ingenting, ingenting som hans rasende mengde notater p soloene hans, vist p "Eruption", en oppsiktsvekkende fanfare for gavene hans. Han lager lyder som var uante fr dette albumet, og de hres fortsatt nesten ufattelige ut. Men, i det minste p dette tidspunktet, var disse sangene aldri kjrety for Van Halens spill; de var ekte bl, knusende rockere, ikke bare flotte riff, men fullverdige hymner, som "Jamie's Cryin'", "Atomic Punk" og "Ain't Talkin' Bout Love", sanger som endret rock and roll og er fortsatt monolittiske steinplater den dag i dag. De hres fortsatt vitale, overraskende og til syvende og sist morsomme ut og virkelig revolusjonerende, fordi ingen andre band rocket slik fr Van Halen, og det er fortsatt en svimlende spenning hre dem oppdage en ny mte rocke p p denne fantastiske debuten.
----------------------------------------------------
Denne platen har blitt renset med en profesjonell ultralydmaskin.
Nye indre og ytre ermer medflger. Rask og forsiktig frakt.
NB: Knappen for å vise hele beskrivelsen har kun en visuell effekt.
Beliggenhet
Catawiki
FINN-kode | 389535493 |
---|---|
Sist endret | 18.1.2025, 14:23 |