Josep Amat Pagès (1901–1991) - Escena urbana

Verket er signert av forfatteren nederst og datert 1949.
Arbeidet presenteres innrammet
Tilstanden er god
Ml p arbeidet: 22 cm. hy x 33 cm. bred
Rammeml: 37 cm. hyde x 46 cm. bred
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: :: :::
BIOGRAFI OM JOSEP AMAT PAGS (Barcelona, 19011991)
Josep Amat Pags ble fdt 13. april 1901 i Barcelona, p Muntaner Street like ved Gran Va, p nummer 29. Foreldrene hans var ikke velstende, men med et visst velvre. Faren hans, Josep Amat Aymar, ble fdt i Barcelona, han var eiendomsforvalter, moren hans, Joana Pags var ogs fra Barcelona, veldig kultivert og en god pianist, hun pvirket sikkert de kunstneriske tilbyelighetene til barna hennes. Av de fire ssknene var den eldste, Mara, en god pianist. Den andre, Gabriel, var en arkitekt og utmerket akvarellist.
OPPLRING AV MALEREN (1916 1926)
P grunn av predisposisjonen han viste for tegning siden han var barn, i 1916, da han fortsatt studerte videregende, tok foreldrene ham med p tegnekurs ved School of Arts and Crafts i Aribau Street. ret etter gikk han inn p Ateneo Obrero, og samme r ble han ogs tatt med til maleren Antoni Ros y Gells verksted for motta malekurs. Den frste timen besto av gi ham noen pensler og male et hjrne av verkstedet uten f forelpige instruksjoner fra lreren. De frste maleriene motiverte lreren til informere foreldrene sine om at den 16 r gamle gutten, interessert i male, ikke lenger kunne lre noe p verkstedet sitt, og dermed avsluttet timene som nettopp hadde begynt.
Etter ha fullfrt videregende, i 1920, gikk han inn p Llotja School of Fine Arts. Faren hans, med en litt autoritr karakter og praktisk nd, fikk ham imidlertid ogs til begynne studere elektrisitet ved Industriskolen. Han ville forlate disse studiene to r senere.
I 1922 deltok Amat for frste gang i en konkurranse-utstilling av Catalan Students Association. Frstepremien i denne konkurransen ble vunnet av broren Gabriel, og han fikk en andrepremie fra Crculo Artstico de Sant Lluc. I lpet av det samme ret gjorde han militrtjeneste i landhrens motoriserte korps, som lastebilsjfr, siden faren hadde lrt ham kjre, slik at han p denne mten nesten helt sikkert kunne unng bli sendt til den afrikanske krigen .
I 1924 etablerte Amat kontakt med maleren Joaquim Mir. Siden han var veldig interessert i maleriet sitt, og vel vitende om at Mir malte rundt Riells del Fai, dro han for male p de stedene slik at han kunne falle sammen med ham, noe som var tilfelle. Etter de mtene betraktet Mir ham som sin disippel, og samtidig ble det etablert et sterkt vennskap som skulle vare til Mirs dd i 1940. I 1925 intensiverte de felles malerktene s mye at Amat gikk for bo mange ganger hos Mir hus i Vilanova i la Geltr, noe som gjorde at han kunne mte andre fremtredende artister som Utrillo, Nonell, Casas, Rusiol, Apelles Mestres, Maillol, Manolo Hug eller Rebull.
Selv om Mir ans Amat for vre hans disippel og hans innflytelse p maleriet i disse rene er tydelig, ans Amat seg mer som en venn enn en disippel, men han behandlet ham med en viss respekt, respekten som en maler p hans alder og prestisje fortjente .
BEGYNNELSEN P HANS PROFESJONELLE AKTIVITET (1927 1936)
I 1927 begynte han dedikere seg mer intenst til maleri, selv om han i anledning arbeidene for Barcelona internasjonale utstilling i 1929 ogs begynte jobbe som tegner i avdelingen for offentlige arbeider for skaffe konomiske ressurser som maleri fortsatt ikke gitt ham.
3. mars 1928 innviet Amat sin frste individuelle utstilling p Sala Dalmau i Barcelona. Ved denne anledningen hadde han et samarbeid med maleren Mir, siden han laget et etseportrett av ham som illustrerte plakaten og katalogen til utstillingen.
I 1931 oppholdt han seg en stund i Montserrat, hvor munkene srget for overnatting til malere som kom til stedet for male. Amat laget noen malerier, og bodde sammen med andre malere, som han etablerte et vennskap med som han alltid opprettholdt.
I 1932 holdt han to nye utstillinger, i februar p Galerias Layetanas og i desember p Galerias Syra, utstillinger som samlet uvanlige urbane utsikter over Barcelona, da de omhandlet temaer som Barceloneta eller Raval, og oppndde bemerkelsesverdig suksess, med det som konsoliderte hans kunstneriske karriere.
Sommeren 1933 dro han for male i Sant Feliu de Guxols, hvor han mtte det som skulle bli hans kone, Isabel Girbau Estrada, den fjerde av de fem barna til en av de mest velstende familiene i byen. Hennes far Enecn Girbau y Valls, bankmann frem til krisen i 1914 og senere industrimann, viste ingen innvendinger mot datterens frieri med en maler fra Barcelona. P samme mte var det hans allerede elskede Isabel, som mest oppmuntret ham til ta en tur til Paris for male.
P Amats frste tur til Paris, i november 1933, ble han ledsaget av sin venn fra Montserrats tid, maleren Emilio Grau Sala. Han var allerede kjent i den franske hovedstadens kunstneriske verden, noe som gjorde det lettere for ham raskt etablere forhold til andre franske malere som Albert Marquet og Raoul Dufy, som han etablerte et visst vennskap med.
Paris imponerte ham stort, og han malte intenst, bde p den frste turen og p alle de han gjorde etterp. Han utnyttet ogs oppholdet til gjentatte ganger beske Louvre-museet og spesielt Jeu de Paume, hvor verkene til de viktigste impresjonistiske malerne som interesserte ham mest ble stilt ut, som Sisley, Pissarro, Guillaumin og Bonnard.
I 1934, da han kom tilbake fra turen, holdt han en utstilling med fargetegninger p Galeries Syra og deltok senere i en utstilling av malerier p La Pinacoteca, med noen verk som han hadde laget under oppholdet i Paris, som oppndde bemerkelsesverdig suksess. .
Amat etablerte seg deretter som en maler, og deltok i forskjellige konkurranser p den tiden, for eksempel Nakenutstillingen organisert av Sant Lluc Artistic Circle i desember 1933, hvor han ble tildelt en av prisene. Han deltok ogs p Tegnemessen og Barcelona-salongen i 1933, 34, 35 og 36, hvor han ble premiert av anskaffelsesstyret, samt p National Exhibition of Fine Arts i Madrid i 1934, hvor han ble tildelt en medalje . Han var ogs representert p utstillingen av spanske kunstnere i Paris organisert av statsdepartementet i februar 1936 i Paris.
FRA EKTESKAP TIL ETTERKRIG (1936-1961)
Som han forklarer i detalj i de hyppige brevene han sender til sin forlovede i Sant Feliu, leide Amat i mai 1935 frste etasje i et trn i Jules Verne Street i Sant Gervasi, som et hjem hvor han kunne bosette seg etter det eminente ekteskapet. Prisen p huset var svrt overkommelig siden huset ble pvirket av bybyggeprosjektet til Ronda del General Mitre. Til tross for dette prosjektet leier Amat det siden han trodde at det ville ta lang tid eller at det kanskje aldri ble gjennomfrt.
Ekteskapet mellom Josep Amat og Isabel Girbau ble feiret i Sant Feliu de Guxols 17. juni 1936, i den karakteristiske Casa de les Punxes p Sant Pol-stranden, en mned fr borgerkrigen startet. Den beste mannen i bryllupet var maleren Joaquim Mir, trolig mer som venn enn som lrer. Deretter flyttet de for bo i sin nye bolig i Barcelona, allerede utstyrt.
Begynnelsen av borgerkrigen, en mned etter ekteskapet deres, preget det unge paret, siden krigen fikk traumatiske konsekvenser for familien. Amats foreldre mtte gjemme seg i et grdshus de hadde i Viladecans. Isabels far, Enecn, og hennes bror Ricardo ble arrestert kort tid etter krigens start. Enecn ble skutt og broren Ricardo ble sendt til fronten, og dde halvannet r senere. Under den frste fasen av krigen tildelte generalitatets Conseller, Tarradellas, som forskte beskytte kunstnerne s mye han kunne, Amat som tegner til en vpenfabrikk i Gualba, inntil etter en inspeksjon, og fryktet at nr hans begrensninger i utve stillingen han hadde ble oppdaget, bestemte han seg for gjemme seg sammen med sin kone, noen ganger i Sant Feliu, andre ganger i Viladrau eller ogs i sitt eget hus p gaten Jules Verne fra Barcelona.
I lpet av denne perioden bremset maleren betydelig ned tempoet i billedaktiviteten, men til tross for forvirringen og farene som krigen medfrte, forlot han den ikke helt. I de lange timene med relativ ro benytter han anledningen til male malerier som noen ganger gjenspeiler ensomhet, og andre ganger den prekre freden de levde i, et resultat av isolasjon. Midt i disse omstendighetene og etter en bombing like ved hjemmet deres, i juli 1938, ble Isabel, parets frste datter, fdt. og til tross for vanskelighetene som etterkrigstiden innebar, spesielt for en kunstner, var Amat i stand til stabilisere familiens liv i huset hans i Barcelona, og tilbringe somrene i Sant Feliu, hvor han leier et hus p Paseo del Mar , som tillot ham lar deg dedikere deg intenst til maleri. Familiens konomiske livsopphold ble garantert da det med et hndtrykk ble signert en muntlig avtale med forhandleren av Sala Pars p Petritxol Street i Barcelona, Joan Antn Maragall. Med denne avtalen vil maleren f et fast belp per mned, tilsvarende en gjennomsnittlig tidslnn, mot at maleren forsyner galleristen med minimum 20 malerier per r, for kunne holde utstilling annenhvert r. Denne muntlige avtalen tenkte p at maleren kunne selge lerreter i sitt eget verksted, men p grunn av hans noe sjenerte natur benyttet han seg sjelden av denne muligheten. Den frste utstillingen i Sala Pars ble holdt i desember 1940, med bemerkelsesverdig suksess blant publikum og kritikere. Fra da av stilte han regelmessig hvert annet r frem til 1987.
I 1940 ble hans andre snn, Josep, fdt, og i 1942 hans tredje, Juan.
I disse etterkrigsrene, hvor frihetsgradene var begrenset til svrt sm kretser av privat initiativ, ble det dannet en gruppe kunstnere som mttes ofte. Denne gruppen, som de kalte "La Colla" bestod av: malere. skulptrer, musikere, forfattere, en keramiker og samlere. Mtene til hele Colla eller delvise som "La colla dels Pepitus", som bestr av de som heter Jos som ham, var svrt hyppige frem til 60-tallet, da de p grunn av alder og pflgende ddsfall reduserte aktivitetene sine.
P dette stadiet deltok maleren nok en gang i utstillinger hvor han kunne f en pengepremie, for forbedre sine konomiske muligheter. Dermed deltok han i 1941 p National Exhibition of Fine Arts i Madrid, hvor han oppndde den tredje medaljen. I 1942 ble han tildelt et diplom ved National Exhibition of Fine Arts i Barcelona. I 1943 stilte han ut for frste gang i Madrid, i Sala Vilches, drevet av herrer Maragall, hvor han skulle fortsette stille ut i noen r til. I 1944 mottok han prisen fra Barcelonas provinsrd, p National Exhibition of Fine Arts i Barcelona, og i 1947 deltok han i Montserrat Painting Competition, hvor han ble tildelt andreprisen for landskap.
I 1949 vendte han tilbake til Paris, etter pausen tvunget til av borgerkrigen frst, og deretter verdenskrigen. I det nye rommet, denne gangen akkompagnert av kona, malte han intenst. Deretter ville han komme tilbake for andre sesonger i 1967, 1968, 1972 og 1978.
I 1951 vant han frstepremien for tegne p I Bienal Hispanoamericana de Arte de Madrid. Han ble ogs tildelt ved II Hispano-American Art Biennial of Havana, p Cuba i 1954. I 1955 vant han, med mye mediedekning, Grand Prix for Painting etablert av Barcelona Provincial Council. Suksessen som ble oppndd ved delta p alle disse utstillingene tillot kunstneren konsolidere ryktet han oppndde.
DE VANSKELIGE RENE (1960-1964)
Scenen preget av regelmessig arbeid mellom Barcelona og Sant Feliu, de hyppige mtene med venner av "La Colla", og suksessen med deres deltakelse i utstillinger og konkurranser, endret seg radikalt fra 1960-tallet og fremover. Byggeprosjektet til The General Mitre Round er reaktivert og familien m forlate huset i Julio Verne Street som er berrt. I september 1962 skulle flyttingen skje til et hus som maleren hadde tenkt anskaffe i noen r. Et gammelt sommertrn i Putxet, plassert like ved kunstnerens hus og som ogs hadde hage. Oppkjpet ble forsinket p grunn av en lang rettsprosess og p grunn av de konomiske vanskelighetene som alt dette representerte, tok det nesten 10 r forberede det. Til dette tilbakeslaget er det ndvendig legge til at to mneder fr overfringen led kona hans et alvorlig fall under et av beskene hun gjorde ved de arkeologiske utgravningene i Sant Feliu, og gjorde henne ugyldig. Malerens humr led betydelig, men han var i stand til overvinne det takket vre sin kones livlige karakter. Et annet tilbakeslag han mtte mte p samme tid, var da huset de hadde leid i Sant Feliu, hvis terrasse fungerte som verkstedet hans, i 1965 uventet ble lagt ut for salg. Problemet ble lst da en venn av ham kjpte eiendommen, og nr bygningen ble renovert, leide han en av leilighetene til ham.
I lpet av disse rene og til tross for tilbakeslag, fortsatte han male med energi og handlekraft, og overvant alle vanskeligheter takket vre den optimistiske og kjempende karakteren til kona Isabel.
ANERKJENNELSEN AV HANS VERK (1970-1984)
Fra 1970 begynte Amat motta anerkjennelse for sin lange kunstneriske karriere. Sant Feliu bystyre arrangerer en hyllest utstilling til ham. I 1971, da han fylte 70 r, trakk han seg tilbake fra Higher School of Fine Arts i Barcelona, hvor han hadde vrt professor siden 1941. Samme r oppndde han enestende suksess i sin vanlige utstilling p Sala Pars, siden han selv P pningsdagen ble alle de utstilte verkene kjpt inn.
Den bedre konomiske tilgjengeligheten som denne kende suksessen representerte gjorde at han kunne kjpe en leilighet p Paseo del Mar i Sant Feliu i 1976, gitt at leiekontrakten for leiligheten han brukte var i ferd med avsluttes, og dermed kunne ha en stor terrasse for kunne male bukta.
I 1978 fikk han et hjerteinfarkt, som han overvant, men som tvang ham til bremse maleaktiviteten. Siden da reduserte han sine forskyvninger og la til et nytt til sitt vanlige tema; bukettene, som kan vre enten p terrassen til huset ditt i Barcelona, eller i Sant Feliu, foran bukten.
I 1980 ga Sant Feliu de Guxols bystyre ham en ny hyllest, organiserte en antologisk utstilling og dedikerte en gate til ham. I 1981 gikk han inn p Royal Academy of Fine Arts i Sant Jordi, og International Art Fund som i en hyllestutstilling tildelte ham enhetens gullmedalje.
FORVERRETELSE AV HELSEN HANS (1985-1991)
I 1985 ble helsen hans plutselig drligere da han fikk en emboli som pvirket venstre arm og ben. En lang restitusjon lar ham g igjen, men med store vanskeligheter, men han kan ikke lenger gjenvinne bevegeligheten til venstre arm, noe som gjr det ekstremt vanskelig for ham male.
Til tross for innsatsen han mtte gjre for kunne male med bare hyre arm, med konstant oppmuntring fra sin kone og sttte fra hele familien, tok han opp penselene igjen og fortsatte male med samme entusiasme og styrke, men med en mye mindre produksjon.
I 1987 ble det arrangert en antologisk utstilling i Girona, i Fontana d'Or, og i 1988 ble han tildelt den siste utmerkelsen og den mest verdsatte av alle de mottatt av maleren, Creu de Sant Jordi fra Generalitat of Catalonia .
Den 27. februar 1990, mens han og kona ble innlagt p samme sykehus, dde kona Isabel, noe som pvirket ham dypt. En relativ forbedring gjr at han kan reise hjem. Da sommeren kom, gjorde han et kort opphold i Sant Feliu, hvor han den 29. juli fullfrte sitt siste maleri, en utsikt over promenaden fra terrassen hans, et verk som viser at til tross for hans fysiske svakhet, forrsaket av hans sykdom, gjr det ikke pvirke kvaliteten og fargen p brstene deres. Amat dde i sitt hjem i Barcelona 17. januar 1991.
I anledning hans dd betraktet kritikere, som p 80-tallet litt utsatt ham, som alle kunstnere langt fra avantgarden, ham igjen og verdsatte ham som en av referansene til katalansk maleri p 1900-tallet. Hans stilistiske rammeverk, som hadde blitt ansett som impresjonistisk, eller post-impresjonistisk, med perspektivet fra hele karrieren, anses som mer uavhengig og nrmere fauvisme.
Etter hans dd har Amat fortsatt fortjene anerkjennelse, for eksempel innvielsen av Barcelonas bystyre i 1997 av et torg, rett ved siden av der hjemmet hans hadde vrt i Julio Verne Street, eller de forskjellige arrangementene som ble organisert bde i Barcelona, samt i Sant Feliu de Guxols og Girona i 2001, i anledning hundrersdagen for hans fdsel.