Cream, Eric Clapton & Related - Wheels Of Fire / Live Cream - 2 x JAPAN PRESS -

1.) Cream Wheels Of Fire
2 x Vinyl, LP, Album, Gatefold Japan 1972 Polydor MP 9413/14
Media: EX / Sleeve, Innsats: VG+ til EX
I Studioet
A1 White Room 4:56
A2 Sitting On Top Of The World 4:56
A3 passerer tiden 4:31
A4 Som du sa 4:19
B1 Presset rotte og vortesvin 3:13
B2 Politiker 4:11
B3 Det var dagene 2:52
B4 Born Under A Bad Sign 3:08
B5 de byer i hjertet 4:36
Live p The Fillmore
\t
C1 Crossroads 4:13
C2 Spoonful 16:44
D1 Togtid 6:52
D2 Padde 15:53
Hvis Disraeli Gears var albumet der Cream kom til sin rett, finner etterflgeren, Wheels of Fire, trioen i full kamp, og fanger alle sider av deres mangefasetterte personlighet, og antyder til og med det interne presset som snart ville rive bandet i stykker . Et tett, uhndterlig dobbeltalbum delt inn i en LP med nytt studiomateriale og en LP med livemateriale, det er viltvoksende og spredt, p en gang fantastisk i sin prestasjon og forferdelig i hvordan det faller like kort av storhet. Den gr glipp av mlet sitt, ikke fordi den ene LPen fungerer og den andre ikke, men fordi bde live- og studiosettene lider av slende like feil, som stammer fra den konstante maktkampen mellom trioen. Av de tre kommer Ginger Baker til kort, og bidrar med de akseptable Passing the Time og Those Were the Days, som overskygges av hvordan han utvider solo-tromme-showcasen Toad til et bedvende kvarter og snubler p Wind & the Willows innfall av "Pressed Rat and Warthog", hvis studerte eksentrisitet blekner ved siden av Eric Claptons kvikke, uhyggelig munter "Alle for Tennis." P nesten alle mter er Wheels of Fire et fantastisk utstillingsvindu for Clapton som gitarist, spesielt p den frste siden av live-albumet med "Crossroads", en mektig innkapsling av alle hans styrker. Noe av det er studiolureri, da produsent Felix Pappalardi kuttet sammen de beste bitene av en svingete improvisasjon til trange fire minutter, og gir dette sporet et ndelst momentum som er eksepsjonelt spennende, men det er ingen tvil om at Clapton er p topp her, enten han er rive av soloer p en 17-minutters Spoonful eller g White Room mot galskapens hyder. Men det er arkitekten bak White Room, bassist Jack Bruce, som sammen med sin samarbeidspartner Peter Brown nr en topp som ltskriver. Bortsett fra den monumentale White Room har han den nydelige, vemodige As You Said, den filmatiske Deserted Cities of the Heart og den langsomme, kyniske bluesen Politician, alt blant Creams aller beste verk. Og p mange mter er Wheels of Fire faktisk fylt med Creams aller beste verk, siden det ogs fanger raseriet og oppfinnelsen (og overbrenheten) til bandet p topp p scenen og i studio, men nr det prver finne en delikat balansen mellom disse tre titaniske egoene, blir det ikke helt opp til noe strre enn summen av delene. Men tatt alene er de enkelte delene ofte ganske enorme.
2.) Cream - Live Cream
Vinyl, LP, Album, Gatefold - 1st Japanese Pressing - 1970 - Japan - Polydor - MP 2105
Media: EX / Sleeve & Insert: VG+ til EX
A1 N.S.U.
A2 Sleepy Time Time
A3 Lawdy Mama
B1 st vin
B2 Rollin' And Tumblin'
Cream var et band som ble fdt p scenen, et faktum at bandet og plateselskapet deres inns at publikum var fullt forsttt av nummer n amerikanske hitlisteplassering for Wheels of Fire, med hele live-platen, og nummer to p topplisten for Goodbye, den posthume utgivelsen som var dominert av konsertopptak. Og som svar p suksessen fikk vi Live Cream, Vol. 1 (opprinnelig kjent som Live Cream) vren 1970, nesten 18 mneder etter trioens opplsning. Dette kan godt vre deres mest konsekvent briljante album for ren musikerskap, selv om det ogs er et sregent p et par punkter, hvorav noen sannsynligvis hindret det i n et s bredt publikum som det ellers kunne ha gjort. Utgitt i april 1970 og avledet fra kassetter laget p tre California-show i mai 1968, bestr alle live-sporene her av sanger som opprinnelig ble omtalt p gruppens minst ambisise og mest rudimentre album, Fresh Cream, datert fra 1966 - og som det skjer, det er ikke en hit representert blant de fem sangene, et faktum som sannsynligvis fikk denne utgivelsen til virke mer tiltalende for hardcore-fans enn for uformelle og nysgjerrige lyttere (som ikke visste hva de gikk glipp av). Forestillingene her viser hvor langt gruppen hadde kommet i lpet av de nesten to rene siden de la ned studiooriginalene -- ta siden av den originale LP-en, hvor de strekker ut spillet, samt ker det til nye niver av intensitet, p "N.S.U." og Sleepy Time Time, slik at gjengivelsene her er de definitive, og burde i seg selv ha gjort dette albumet til en viktig anskaffelse tilbake i 1970. Men det bringer oss til den originale side to og den 15 minutter lange gjengivelsen av Sweet Wine," en ekskursjon av alle tre spillerne som er verdt lytterens tidsforpliktelse p et kvarter. Livedelen av albumet avsluttes med deres brennende, rullende hyenergi-gjengivelse av Muddy Waters "Rollin' and Tumblin'." Og s, av uklare rsaker - bortsett fra kanskje bare at den var der, i hvelvene, og virket som en verdifull eiendom, som det var (og hva skulle de ellers gjre med det?) - produsentene lukk Live Cream med et studioklipp, "Lawdy Mama", en Eric Clapton-inspirert versjon av en tradisjonell melodi som senere utviklet seg til hiten "Strange Brew" under det som ble Disraeli Gears kter. Det stemmer ikke overens med alt vi har hrt, men vren 1970 var det ingen som klaget over ha blitt overlevert et tidligere uutgitt studiospor fra Cream, som en bonus p konsertopptredenene her. Som det viste seg, var det flere live-spor fra noen av de samme showene trekke p i fremtidige utgivelser og nyutgivelser, som ville inkludere et par av gruppens hits; men Live Cream tilbyr den hyeste kvaliteten, bde nr det gjelder klarhet og troskap, og forestillingene, som i tillegg til det essensielle flotte spillet (bedre p noen mter enn det som ble hrt p noen av de mye hyllede live-ltene fra Wheels of Fire), inkluderer utmerket vokalisering av Clapton og Jack Bruce. Ikke det at vokaliseringen er s stor her -- livesporene fr alle utvidet jazzbasert behandling, og dialogen mellom de tre musikerne mens jammene utvikler seg er fascinerende. Forgrunnen og bakgrunnen ser ut til g i opplsning nr alle tre musikerne tar ansvar, og bruker hele spekteret av instrumentene deres. Og hvor Bruce gr med bassen sin, spesielt p Sweet Wine, er like givende som stedene Claptons gitar tar oss; og Ginger Bakers spill er en tur helt for seg. Fremfrelser som dette kte p egenhnd innsatsen for musikerskap innen rock.
__________________________________________________________________
Disse postene har blitt renset med en profesjonell ultralydmaskin.
Nye indre og ytre ermer medflger. Rask og forsiktig frakt.