Ottoman. Mehmet II el-Fatih (855-886 AH). Akce Lot of 3. (Ingen reservasjonspris

OTSMANNISKE RIKE. Mehmet II el-Fatih ("Erobreren")
2. regjeringstid: 855-886 AH / 1451-1481 e.Kr.)
Lott p 3 slv Ake sltt i Ayasluk (Seluk, zmir)
Myntdiameter spenner 11-12 mm, med et vektomrde p 1,06-1,11 g.
Forside: "Mehmed snn av Lord Murad, m hans seier vre strlende"
Omvendt: "Mtte hans rike blomstre, sltt i Ayasluk"
Mehmet II, kjent som el-Fatih ("Erobreren"), var en av de mest betydningsfulle herskerne i det osmanske riket, og regjerte fra 1451 til 1481. Hans andre regjeringstid (855-886 AH / 1451-1481 AD) markerte en transformativ periode, styrket osmansk dominans over restene av det bysantinske riket og utvidet dets territoriale rekkevidde over Anatolia og Balkan.
Den mest definerende begivenheten under hans styre var erobringen av Konstantinopel i 1453, en prestasjon som ga ham tilnavnet. Denne seieren endte ikke bare det bysantinske riket, men etablerte ogs ottomanerne som en stor verdensmakt. Mehmet II forvandlet Konstantinopel til imperiets nye hovedstad, ga det nytt navn til Istanbul, og satte i gang et omfattende gjenoppbyggings- og gjenbefolkningsprogram, som gjorde det til et blomstrende politisk, kulturelt og konomisk sentrum.
Etter denne erobringen fortsatte Mehmet sin ekspansjonistiske politikk. Han dempet de siste bysantinske holdestedene p Peloponnes (1460) og Trebizond (1461), og eliminerte eventuelle gjenvrende krav p den bysantinske arven. P Balkan satte han i gang kampanjer mot Serbia (1459), Bosnia (1463) og Albania, og brakte store deler av regionen under osmansk styre. Styrkene hans kolliderte ogs med Ungarn, Venezia og de pavelige statene, da han forskte kontrollere viktige handelsruter og befeste imperiet mot europeiske trusler.
I Anatolia konsoliderte Mehmet II den osmanske autoriteten ved beseire karamanidene og annektere landene deres, og motarbeidet trusler fra de hvite sauer-turkomanene (Aq Qoyunlu) under Uzun Hasan. Hans militre kampanjer strakte seg s langt som til Krim, hvor khanatet ble en osmansk vasal i 1475.
Mehmet var ikke bare en militrstrateg, men ogs en beskytter av kunst, arkitektur og administrasjon. Han reformerte imperiets juridiske og styringssystemer, og tok i bruk Kanunname (juridisk kode), som la grunnlaget for sentralisert styre. Hans politikk oppmuntret til handel, slik at imperiets konomi kunne blomstre, og hans beskyttelse av lrde og kunstnere bidro til det osmanske hoffets kulturelle liv.
Ake-slvmyntene som ble sltt under hans regjeringstid, som de fra Ayasluk (dagens Seluk, zmir), gjenspeiler den konomiske integreringen av Anatolia i det osmanske pengesystemet. Ayasluk, en gang den bysantinske byen Efesos, var et viktig kommersielt og administrativt knutepunkt, og drar fordel av osmanske investerings- og handelsnettverk.
Mehmet II dde i 1481, og etterlot seg et imperium som var sterkere, strre og mer sofistikert enn fr. Hans erobringer og reformer satte scenen for det osmanske rikets fremvekst som en dominerende global makt p 1500-tallet.