Jean A. Langrand (1851–1898) - Interno di ricovero

JEAN A. LANGRAND
(Frankrike, 1851 1898)
Inne i krisesenteret
Olje p lerret, cm. 90,5 x 180
Signert og datert 'J. A. LANGRAND/1883 nederst til hyre
Rammeml, cm. 107 x 199 x 5 ca.
MERK: Publisering av katalogen over verk fra Intermidiart-samlingen. Arbeidet signert og datert. P baksiden av rammen: etikett Galleria d'Arte / l'Ottocento italiano / Roma. Sertifikat for garanti og lovlig opprinnelse. Arbeid med treramme (defekter):
Interessant oljemaleri p lerret av god kvalitet, som viser en interirscene av et krisesenter. Dette er et kjent verk laget av den kjente franske kunstneren som var aktiv p det nittende rhundre, Jean A. Langrand (Frankrike, 1851 1898). Verket, signert og datert nede til hyre, skildrer en klassiker fra den franske mesterens maleri, det vil si den typologien av billedverk som skildrer realistiske scener og episoder av hverdagslivet, det skalte SJANGERMALERI, som holder seg til nyaktige malerkanoner fra den epoken.
Han underskte den menneskelige tilstanden og komponerte scener inspirert av proletariatets liv, med bnder og arbeidere, for eksempel det dramatiske maleriet som underskes. I lpet av det nittende rhundre favoriserte faktisk misnye med autoritarismen til de herskende klassene, kombinert med en kende bevissthet om problemene som rammer det moderne samfunnet, dannelsen av store deler av dissens. Den humanitre idealismen i det attende rhundre ga plass til presserende krav om politiske og sosiale reformer, som mtte uforsonlig motstand fra de regjerende elitene. Gjennom heftige og lidenskapelige debatter ble de positive og negative konsekvensene av industrialiseringen analysert, den vre middelklassens ve og vel og elegansen i de nye boligomrdene ble kritisert, arbeiderklassens fattigdom og forringelsen av slummen ble fordmt. Alle disse temaene inspirerte de litterre verkene til naturalismen i Frankrike og Verismen i Italia, og innen figurativ kunst oppmuntret de utviklingen av det skalte "livets maleri". Proletariatet, som kjempet for eliminere all ulikhet mellom sosiale klasser, ble et yndet emne for forfattere og kunstnere og inspirerte verk som var i stand til stigmatisere den sosiale urettferdigheten ved utnyttelse og bekrefte den etiske betydningen av arbeid. Fiskere, bnder, prostituerte, vaskekoner, filleplukkere, tiggere, fyllikere, jernbanearbeidere og gruvearbeidere ble dermed hovedpersonene i historier, romaner, trykk og malerier.
Rundt midten av det nittende rhundre var europeisk kunst ogs sterkt pvirket av positivistisk tankegang, som med kraft bestred romantisk estetikk. I motsetning til romantikken, som hadde betraktet kunstverket som et produkt av den individuelle kunstnerens kreative kapasitet, utdypet positivismen ideen om kunst som et produkt av et spesifikt geografisk og sosialt milj og som bare kunne forsts innenfor den konteksten. Ved legge bort bildet av det kreative geniet, presset positivismen kunstneren til innta en objektiv, nytral holdning til emnet som skal representeres, lik den til vitenskapsmannen som er forpliktet til studere "fakta". Med positivismen pnet derfor estetikken for realismen. Kunstnerens sanne ml, skrev den franske filosofen, historikeren og litteraturkritikeren Hippolyte Taine (1828-1893), er imitere, med strst mulig troskap, naturen og den menneskelige virkeligheten i dens minste detaljer.
Selv iflge Karl Marx (som nesten aldri eksplisitt behandlet estetiske sprsml, i strengt disiplinr forstand), utgjr kultur, inkludert kunst, en refleksjon av den konomisk-sosiale strukturen til en historisk bestemt menneskelig organisasjon. Det flger at et gitt samfunn, gjennom kunst, uttrykker sine ambisjoner, ideer og former for bevissthet. Kunst reflekterer ikke ndvendigvis ideene til de herskende klassene: Det kan vre kunstnere og forfattere, selv med konservativ politisk orientering, som er i stand til gripe de dypeste tendensene som virker i deres tids virkelighet.
Den strste eksponenten for den realistiske bevegelsen p midten av det nittende rhundre var Gustave Courbet, som revolusjonerte kunstverdenen ved gjenvinne den kreative friheten ofte hindret av akademiet. P sine lerreter, som i vre, representerer kunstneren hverdagslandskap og karakterer, og gir hver av dem muligheten til bli gjenstand for kunstneriske refleksjoner.
Verket er preget av en perfekt mestring av bde form og teknikk, med en hykvalitets finish som klarer oppn store effekter av realisme. Stilmessig ligger vi nr den eklektiske strmningen, som dominerte andre halvdel av 1800-tallet, og blander elementer av nyklassisisme med andre av romantikken, i en naturalistisk tilnrming med en god dose idealisme. I arbeidet som diskuteres mangler det ikke p kunstnerens vilje til oppske sin egen figurative stil, et uttrykk for individuelle tanker og flelser. Vi str faktisk overfor en eksperimentell individualisme, hvor friheten til autonom forskning ser ut til vre det mest egnede middelet for gjre billedsprket aktuell, i en tid med plutselige sosiale endringer og politisk uro.
Nr det gjelder bevaringstilstanden, er verket generelt i ganske god stand tatt i betraktning maleriets alder. Bildepaletten som ble brukt til lage verket er kompatibel med skapelsesperioden bde nr det gjelder layout og kromatisk rekkevidde.
Lerretet har en signatur med datoen "J. A. LANGRAND/1883 nederst til hyre, er godt integrert i billedkonteksten og derfor tidsriktig med lerretet og autentisk. P baksiden av rammen: etikett Galleria d'Arte / l'Ottocento italiano / Roma. Lerretet mler cm. 90,5 x 180. Maleriet er pyntet med en stor treramme (rammen mler ca. 107 x 199 x 5 cm, defekter). "Rammen vist p bildene ovenfor er lagt til kunstverket av selgeren eller en tredjepart. Rammen leveres til deg uten ekstra kostnad, slik at den er klar til vises s snart den kommer. Rammen er inkludert som en tjeneste og anses ikke som en integrert del av kunstverket. Derfor vil enhver potensiell skade p rammen som ikke pvirker selve kunstverket ikke bli akseptert som en gyldig grunn til kansellere et krav."
Herkomst: Coll. Privat
Utgivelse:
Upublisert;
Myter og territorium p Sicilia, et land med tusen kulturer. INEDITA QUADRERIA generell katalog over maleriene i samlingen av syklusen "I Miti e il territorio", Utgiver Lab_04, Marsala, 2025.
Arbeidet vil bli sendt ettersom det er skjrt i en tre- og isoporkasse eller av en plitelig transportr. Ved salg utenfor italiensk territorium m kjperen vente p at eksportprosedyrene blir behandlet.