"Cookiedøden"
Cookiedøden er noe som skjer nå og i følge Den store Annonsørrapporten 2021 kommer det frem at hele 53 % av annonsørene ikke har en strategi for markedsføring uten tredjepartscookies. Endringen som er i gang og som skjer i fremtiden krever at dere som annonsører tilpasser dere.
Sven Størmer Thaulow jobber som Chief Data & Technology Officer og EVP i Schibsted ASA. Han trakk frem to ulike former for cookies som det er viktig å kjenne til innen annonsering:
Førstepartscookies: informasjon som en nettside samler inn om sine egne brukere. Dataen er kun synlig for eieren til nettsiden.
Tredjepartscookies: Informasjon en ekstern aktør samler inn fra ulike nettsider. Eier er den som samler inn dataen.
Det er tredjepartscookiene som forsvinner, og allerede i dag er det 45 % av den norske befolkningen som bruker nettlesere som som ikke støtter tredjepartscookies. Så selv om Google og flere andre er litt treige med å fjerne støtte for tredjepartscookies, går man allerede glipp av 45 % i dag.
Hvorfor blir det slutt på tredjepartscookies?
Mange aktører har drevet med massiv innsamling av data på tvers av internett over mange år. Lovgivere og tilsynsmyndigheter mener det er umulig for vanlige brukere å forstå og kontrollere hvordan deres data samles og brukes. På bakgrunn av dette har nettleserne i praksis blitt presset til å gjøre endringer for å begrense datainnsamling og sikre bedre kontroll. Målet er altså en tryggere digital hverdag for brukerne våre gjennom transparens, strengere kontroll på databehandlingen og valgfrihet til brukerne.
Hvilke hovedutfordringer står vi overfor?
Målstyring kan ikke lenger berikes av data samlet på tvers av publisister
Det blir vanskeligere å styre frekvens på tvers
Hvordan vi måler effekt endres
Hva betyr dette for din digitale markedsføring?
Dette betyr altså en tryggere digital hverdag for oss som forbrukere, men det er klart at når du ikke lenger kan berike dine digitale annonsekjøp med tredjepartsdata, så påvirker det mulighetene for å målrette annonseringen, uansett hvem du ønsker å annonsere hos.
Blokkeringen av tredjepartscookies kompliserer effektmåling, og du må være ekstra nøye med å kvalitetssikre kampanjemålingene du gjør. Det blir vanskeligere å styre frekvens, og risikoen for å gjøre unødvendig dyre investeringer uten ønsket resultat, øker.
Hvordan kan du tilpasse deg?
Vi må altså gå over til å benytte førstepartsdata, og fundamentet for å lykkes med førstepartsdata ligger i håndteringen av brukernes personvern. Dette betyr en tryggere digital hverdag for brukerne våre. Fremtiden er førstepartsdata, og for å lykkes må du som annonsør sørge for å samarbeide med aktører som sitter på denne dataen og innloggede brukere.
I tillegg til dette blir kontekstuell målstyring, som er helt uten data eller cookies, også viktigere fremover.
Ønsker du å vite mer om cookiedøden eller trenger hjelp med noe av dette, kan du ta kontakt med din kontaktperson i Schibsted.
"Arkitekturopprøret"
Diskusjonene Arkitekturopprøret har skapt, bekrefter hvor viktig våre bygde omgivelser er. Arkitekturopprøret brenner for at arkitektur handler om noe mer enn kun fasade, og de krever plass for en tradisjonsorientert arkitektur og byplan. Ifølge initiativtakeren bak folkebevegelsen, Saher Sourouri, er målet er å inspirere offentlige beslutningstagere, utbyggere og arkitekter til å prestere bedre.
Arkitekturopprøret ønsker:
en menneskelig målestokk – hus som passer oss i størrelse og høyde.
hus som skaper orden og sammenheng; rekker, gater, sluttede kvartaler og skjermede plasser.
hus som taler til oss på et språk vi forstår. Anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering.
hus som respekterer stedet og passer inn sammen med eksisterende hus i type og størrelse.
fri bane for bygg av tradisjonell form.
Arkitekturopprøret ønsker ikke:
høybygg som rager over oss, og lange, ubrutte fasader som står i vår vei.
store bygg omgitt av dødt rom som bilgater, parkeringsplasser eller pliktmessige grøntanlegg.
glatte blanke fasader med naken betong, elementbyggeri, kantet omriss, vilkårlige form-påfunn.
bygg som i målestokk eller form vanvører husrekken, kvartalet eller strøket.
en arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker tradisjonell estetikk.
Nybyggundersøkelsen 2022
Hvert år henter vi i FINN eiendom innsikt om reisen fra vurderingsfasen til kjøp når det kommer til nybygg. Vi ser på hva som påvirker våre valg når det gjelder kjøp av nybygg, og hvordan potensielle kjøpere orienterer seg.
Om datagrunnlaget
Målgruppe: Personer i alderen 18+ år som har vært på boligjakt de to siste årene, og som har vurdert eller kjøpt bolig i et nytt prosjekt
Utvalgsstørrelse: 777 personer nasjonalt
Datainnsamling: Norstat, web-intervju
Periode: 25. januar–11. februar
Oppsummering av nybygg undersøkelsen
Korona har skapt usikkerhet i markedet. Likevel oppgir 53 % at korona ikke hadde eller ville påvirket ved kjøp av bolig i et nybygg.
30 % av dem som har kjøpt bolig i et nytt prosjekt, startet boligjakten 2 år eller tidligere før kjøp.
66 % av dem som har kjøpt bolig i et nybygg har flyttet til en annen bydel eller kommune.
4 av 10 oppgir en lettere hverdag og alt nytt ved innflytting som viktigste årsaker til vurdering eller kjøp av bolig i et nybygg
Over halvparten oppgir at plassering av bomstasjoner ikke hadde innvirkning på valg.
Flere blir opptatt av bærekraft. 45 % anser dette som viktig når det gjelder eiendom/utbyggere.
58 % mener at omdømmet til utbygger var viktig eller svært viktig ved vurdering eller kjøp av bolig i et nybygg.
FINN.no er den største kanalen og den kilden de fleste bruker for å orientere seg om nybolig.
Du finner presentasjonen av Nybyggunderøkelsen nederst i saken. Denne viser kun de viktigste overordnede funnene.
Ønsker du en grundig gjennomgang av undersøkelsen med nedbrytning for ditt geografiske område? Ta kontakt med din kontaktperson i FINN eiendom. Vi kommer gjerne på besøk å gir deg en grundig og god gjennomgang!