Språket i jobbannonsen påvirker rekrutteringen

FINN jobb inviterte en språkforsker ved Universitetet i Oslo til å analysere tilfeldig utvalgte jobbannonser. Her er hans dom.

Publisert 9. desember 2019 kl. 13.29

Språkforsker Johan Tønnesson ved Universitetet i Oslo mener en mer inkluderende rekrutteringsprosess handler om åpne og menneskelige tekster, og at tekst som skal tiltrekke seg et mangfold av arbeidstakere ikke bare må inneholde klisjeer.

– Man må sende signaler som ikke er floskelaktige om at ønsket om mangfold er ekte og har substans. Man må få frem at det faktisk er et godt og inkluderende arbeidsmiljø, og ikke bare noe man ønsker seg, sier Tønnesson.

På jakt etter flere folk? Legg ut din stillingsannonse i dag!

Stillingsannonsen skaper personen som skal ansettes

Tønnesson, som er professor i sakprosa, mener arbeidsgiveren gjennom teksten i annonsen er med på å tegne et bilde av hvilke søkere man ønsker.

– Når man søker jobb vil man gjerne bli den personen annonsen spør etter. Skriver man en tekst med byråkratisk språk, så tar man frem den byråkratiske siden av seg selv. Det kan gi konsekvenser også for hvordan arbeidstakeren tenker på stillingen hvis man får den, sier professoren.

Dette kom tydelig frem allerede i den første annonsen Tønnesson analyserte, en utlysning for en avdelingsdirektør i det offentlige. Annonsen starter med flere byråkratiske uttrykk som «enheten», «virksomhetsområdet» og «virksomhetsleder».

– Her er det en fare for at gode og relevante søkere som ikke er spesielt byråkratisk anlagt faller av etter første avsnitt. Blir man for byråkratisk kan det i verste fall bli avhumaniserende og skape en leser som er litt tørrpinn, mener Tønnesson.

Språkforskeren minner på at du ikke får en ny sjanse til å lage et førsteinntrykk.

– Videre i stillingsutlysningen kommer begrep som nytenkende, nysgjerrig og pådriver. Slike begrep er mer humaniserende, men kan drukne i for mange byråkratiske floskler, mener professoren.

Positiv overraskelse i mekaniker-annonse

Neste annonse ut var et privat selskap som søkte etter bilmekaniker. Annonsen starter med «Vi søker en motivert og engasjert mekaniker som brenner for gode kundeopplevelser, og ser etter deg som har et tydelig driv og gjennomføringsevne.»

– Her beskriver de stillingen med mer menneskelig språk. De tegner et tydelig bilde av en person. Jeg tror man da kan tiltrekke seg mekanikere som både kan det faglige og kan relasjoner med kunder. Ideelt sett kan man se for seg at dette selskapet får arbeidstakere som har en bevissthet rundt de samme begrepene i arbeidshverdagen, sier Tønnesson.

En annen annonse språkforskeren analyserte var for en ingeniørstilling i det private.

– Teksten er frempå og bruker «lidenskap for bearbeiding av data» i overskriften. En slik fremstilling kan kanskje støte fra seg noen, men da er de tydelige på hvilken person de vil ha. Og de forklarer på en likefrem måte hva som er kjernen i deres virksomhet, sier professoren.

Språkforskerens 10 på topp-liste

Tønnesson fikk også se listen over hvilke 500 ord som er mest brukt i stillingsannonsene på FINN.no. Ord som «kommunisere», «engasjert», «sosial», «kreativ», «lyst», «hyggelig» og «inkluderende» er langt nede på listen, og når ikke engang topp 100.

– Noe av det som overrasker meg er at mange av ordene som ikke når topp 100 er positivt ladete ord, som kunne gitt annonsetekstene et mer menneskelig uttrykk, sier Tønnesson.

Jobbanalytiker i FINN jobb, Christopher Ringvold, deler forskerens syn på annonsene. FINN jobb oppfordrer arbeidsgivere til å ha et bevisst forhold rundt hvordan de utformer annonsetekstene.

– Vi vil ha et arbeidsmarked der både arbeidsgivere og arbeidssøkere tar smarte valg. Da må annonsetekstene være utformet på en slik måte at man ikke går glipp av verdifull kompetanse ved at noen faller av allerede i første avsnitt. Tungt og byråkratisk språk kan for eksempel virke mot sin hensikt, sier Ringvold.