The Hunt 2023: For en inspirerende dag!

En fantastisk samlingsarena for HR, rekruttering, bemanning og mangfold

For sjette året på rad samlet vi HR-, bemannings- og rekrutteringsbransjen til The Hunt – verdens beste inspirasjonsdag full av fantastiske foredragsholdere, panelsamtaler og videoinnslag. I år var vi i selveste Den Norske Opera & Ballett, og over 1000 kunder fant veien for å få påfyll av inspirasjon og nye idéer.

Psst! Se video med høydepunkter fra dagen og les intervjuer med årets prisvinnere nederst i artikkelen.

Eirik Norman Hansen ledet oss gjennom dagen, og åpnet arrangementet sammen med administrerende direktør i FINN.no, Eddie Sjølie.

– Vi har plukket foredragsholdere fra øverste hylle og håper å inspirere og motivere oss alle til å komme oss videre, sa Sjølie da han presenterte årets hovedtemaer: inkluderende rekruttering, hvordan du kan beholde dine ansatte, inkludering og mangfold på arbeidsplassen, og fremtidens rekrutteringsmetoder.

Dette satte en flott ramme rundt dagen, som også ble toppet med utdeling av årets priser i The Hunt FINN jobb Awards 2023.

Alle bilder i denne artikkelen er kreditert Kilian Munch.

Hvor trykker skoen?

Eirik Norman Hansen presenterte dagens hovedoverskrift «Leave no talent behind» på følgende måte:

– Uansett hvem man er, hvor man er fra, hva man tror på og hva man driver med, skal vi behandle alle med samme respekt og muligheter.

Men klarer arbeidsgiverne alltid det? Gjennom korte intervjuer med et knippe helt vanlige arbeidssøkere, ble det klart at mange fortsatt har en vei å gå. Her er et knippe av utsagnene:

Behold deg selv i møtet med andre

Antropologen Colin Moon har spesialisert seg på nordisk teamarbeid. Til stor latter fra salen forklarte han hvordan ulike nasjonaliteter kan reagere på samme input.

– Vi er alle rare i noens øyne, konstaterte han.

Det betyr ikke at mangfold ikke kan fungere. Vi må bare være bevisste på hvordan vi organiserer arbeidsplassen, hvordan vi kommuniserer, og hvordan vi får ting gjort – og ha forståelse for at vi kan gjøre alt dette ulikt.

– Alle har enkelte verdier som er urokkelige, og alle har rom for fleksibilitet. Hos noen er dette fleksibilitetsrommet svært lite. Hos noen er det altfor stort. Da mislykkes man med mangfold, sa Moon.

Så hvordan lykkes du med å forene ulike tanke- og handlemønstre?

– Min definisjon av kultur er «slik gjør vi ting her». Vær en ambassadør for din kultur og hvordan du gjør ting, men vær åpen for hvordan andre gjør det. Kanskje finner dere en gyllen middelvei uten å miste dere selv, rådet han.

Mangfoldet er nødvendig

Skal vi lykkes, kan ikke mangfold bare være et ord i festtalene.

– Tidligere har vi kunnet plukke kompetanse fra en ferdigvarehylle. Fremover må vi i mye større grad bruke de folkene vi har, understreket Maria Schumacher Walberg, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i den første av The Hunts to panelsamtaler.

Denne analysen delte Schibsted-sjefen Kristin Skogen Lund.

– Vi er avhengige av å lykkes med mangfold for å få nok talent. I Schibsted har vi for eksempel programmerere fra 52 nasjoner. Ellers hadde vi ikke hatt nok kompetanse, sa hun.

Skogen Lund minnet også om at det finnes mangfold som ikke er like synlig, noe man også må ha et forhold til.

– FINN, for eksempel, har en utvikler som er blind. Han har bidratt sterkt til å gjøre FINN mye bedre for svaksynte, fortalte hun.

Hullet kan være gullet

Arman Vestad er et levende eksempel på at «usynlig» mangfold har mange forskjellige former. Han skaffet våpnene i Orderud-saken. Han har havnet på sykehuset syv ganger etter overdose – på én uke. Etter en sosionomutdanning og 15 år i NAV er han i dag gründer og daglig leder.

En stor del av æren ga han Kari på NAV-kontoret i Melhus.

– Jeg hadde et rulleblad som var relativt velfylt. Det hun spurte meg om under jobbintervjuet, var: «Hva har du lært av det livet du har levd? Hvordan kan den lærdommen hjelpe oss i NAV?», fortalte Vestad og ga publikum følgende oppfordring:

– Vi må slutte å se på det å ansette folk med hull i CV-en som en veldedig handling. Gjør det fordi det kan bli den mest spennende ansettelsen noensinne. Hullet kan være gullet.

Akkurat det samme gjelder for mangfold i teamet generelt, påpekte mangfolds- og inkluderingskonsulent Kimiya Sajjadi, som er kåret til én av DNs 30 ledestjerner under 30 år.

– Se på mangfold som en verdi. Ikke se på det som et samfunnsansvar eller veldedighetsprosjekt. Det handler om å finne den beste kandidaten, konstaterte hun.

Samtidig advarte hun mot å tro at mangfold i seg selv løser alle problemer, eller at man bare kan ønske seg mangfold og dermed få det til.

– Mangfold er ressurskrevende! Start med å spørre deg hvorfor du ønsker dette, hva som er grunnen til at dere må oppnå mangfold. Deretter må du finne ut hva slags mangfold teamet trenger for å nå sine mål, i tillegg til hvorfor dere ikke klarer å rekruttere dette mangfoldet i dag.

Hun la til at forskning har vist at den aller beste måten å lykkes på, egentlig bør være nokså enkel. Det handler rett og slett om å gjennomføre en strukturert og kompetansebasert rekruttering.

Ikke overgi alt til teknologien – HR må fortsatt gjøre jobben

I en tid hvor ChatGPT og andre verktøy basert på kunstig intelligens er «over alt», kan det være fristende å tenke at maskinene kanskje kan overta jobben for å effektivisere arbeidet, eller for å hoppe bukk over våre egne bias. At det ikke er noen løsning, ble imidlertid krystallklart da Elin Hauge og deretter Espen Skorstad kom på scenen.

Psykologen og forfatteren av «Rett person på rett plass», Espen Skorstad, fortalte om sine forsøk på å finne et AI-verktøy til å bedømme kandidaters personlighet.

– De beste av dem klarer å gi en viss indikasjon, men ingen av dem er i nærheten av de tradisjonelle personlighetstestene. Vi ender altså opp med nye verktøy som er dårligere enn dem vi allerede har, sa Skorstad.

– AI er topp. Men – om teknologien får ta beslutningene alene, kan det gå virkelig galt.

Hauge åpnet med en grundig innføring i de forskjellige verktøyene som finnes for rekruttering, og hva som er farlige fallgruver ved å overlate arbeidet til robotene slik ting er i dag.

– Problemet er treningsdataene som algoritmene bruker for å lære seg ting: de består av fortidens løsninger. Innen HR vil det altså si 10 år med menneskelige prosesser som favoriserte hvite, middelaldrende menn i ansettelsesprosessene. Dermed ender vi opp med rasistiske og kjønnsdiskriminerende algoritmer, ergo forskjellsbehandlende verktøy, forklarte AI- og forretningsrådgiver Elin Hauge.

AI, uansett hvilken form eller farge det kommer i, er et verktøy. Du må være mesteren, ikke offeret for verktøyet.

– Hvis vi skal få gode algoritmer til å hjelpe oss i disse prosessene fremover, må vi først bli bedre ledere og bedre mennesker.

Hauge minnet likevel om at AI-verktøyene vil påvirke HR-bransjen på andre måter – det er for eksempel på tide å droppe søknadsbrevene.

– Et godt søknadsbrev forteller bare at kandidaten har lisens på ChatGPT, og en pen CV betyr ikke annet enn at hen har Office365-lisens.

Hvordan kan arbeidsgiverne beholde sine ansatte?

Når du så har funnet den beste kandidaten, helt uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, religion, legning, funksjonsevne, CV-hull – også helt uavhengig av alle dine iboende fordommer – hvordan kan du nå klare å beholde hen?

Det kunne ledertreneren Sigurd Granmark si mye om. Siden han sluttet som leder av Adidas-gruppen, har han kartlagt over 700 organisasjoner. Det har gitt en unik oversikt over hva som skaper engasjerte medarbeidere og god bedriftskultur.

– Du skal behandle dem som folk. Gi dem muligheten til selvrealisering, rådet Granmark og utdypet:

– Det øyeblikket jeg mener at vi alle skal sikte etter, er velkomsten i hjemkomsten. Hvem sender dere hjem etter en dag på jobben? Er det en person som er sliten og trenger litt tid, eller er det en som barna roper gledesstrålende til: «Der kommer pappa (eller mamma)»?

Granmark, som selv har vært både toppleder og fotballtrener (samtidig), understreket at dette ikke behøver å bety korte arbeidsdager.

– Det er ikke farlig å jobbe mye. Du kan bli fantastisk lykkelig av det. Men du må ha noe mening i det du gjør.

Glade vinnere på operascenen

At HR-, rekrutterings- og bemanningsbransjen allerede gjør mye bra, ble klart da årets FINN jobb Awards-priser skulle deles ut. Juryen kunne melde om gode kandidater og vanskelige valg i alle priskategorier. Er du nysgjerrig på hva vinnerne har å si om jobben de har gjort, mangfold, inkludering og likestilling? Les vinnerintervjuene her!