Dagen ble innledet av Ruben Søgaard, kommersiell direktør i FINN. Han dro paralleller mellom opera og hestekrefter, før han ønsket konferansier Johan Golden velkommen til scenen.
- Det er lov å kopiere
Først ut i rekken av foredragsholdere var Martin Schütt fra gründerfabrikken Askeladden & Co. De finner bransjer der det kan være lønnsomt å starte selskaper. Selskapet står bak gründerbedrifter som Cutters og Dr. Dropin. Schütt fortalte at folk i dag bruker mindre penger på varer, og mer på tjenester. Dette har skjedd siden 2013. Selskapet kartlegger bransjer og avdekker hull i markeder der de har best mulighet for å lykkes.
Schütt tok for seg tre myter for gründerskap som de ikke tror på; man må finne opp noe nytt, det må være digitalt, og tilbudet må være bredt. Når de lanserte Cutters og Dr. Dropin, var ikke dette noe innovativt. De ville bare gjøre det bedre. Tjenestene er heller ikke digitale, for den gjennomsnittlige nordmann bruker i følge Statistisk sentralbyrå kun tre timer på nett hver dag. Og kun 4 prosent av varekjøp skjer online. Tjenestene deres gjør det også enkelt for kundene å velge, fordi de ikke får så mange valg. Her sammenlignet han med Netflix som har 1000 filmer. Sjansen for at man velger den aller beste filmen, er liten. Det er vanskelig å velge når utvalget blir for stort og komplekst.
- Så det er lov å kopiere, du trenger ikke bygge noe digitalt, og du må gjøre det enkelt, ellers mister du engasjementet fra kunden, avsluttet Schütt.
Må våge å utforske det nye
Øyvind Schage Førde er fjerde generasjons eier og styreleder i Møller Mobility Group. Han fortalte om konsernets historie og hvordan det har skapt verdi av dedikerte ansatte. Selv om tiden endrer seg, driver de fortsatt med det samme; de selger og reparerer biler.
- Vi må både ta vare på eksisterende business, men samtidig våge å utvikle og utforske det nye, sa Førde.
I dag har vi flere megatrender som påvirker hvordan selskaper drives. Miljø og bærekraft, urbanisering, og delingsøkonomi er eksempler på dette. For å møte disse trendene gjør Møller Mobility Group investeringer, og en av de som ble trukket frem er bildelingstjenesten Hyre.
Førde trakk også frem elektrifisering av bilparken som en viktig del av deres strategi. Innen 2025 skal de ha 80 nye elbil-modeller, hvorav 50 helelektriske og 30 ladbare.
Mener merkelojalitet henger i en tynn tråd
Fleks er en tjeneste for fleksibelt bilabonnement. Gründer og administrerende direktør Petter Kjøs Utengen sa at kunder krever fleksibilitet utover dagens eierformer, og mente at tradisjonelt bilsalg utfordres. Med et bilabonnement forenkles kundeopplevelsen, og kjøpsbarrieren er praktisk talt borte fordi det er så enkelt. Med dette vil også kjøpsmønsteret endres.
- Merkelojaliteten henger i en tynn tråd. Kunder spør ikke om merke, men heller om hvilken type bil det er.
Utsagnet bekreftes også i Bilundersøkelsen 2019 som du kan lese mer om her.
Utengen sa også at skillet mellom ny og brukt bil viskes bort. Kundene sier at en ny bil kan være opptil fire år, mens med bilabonnement kan bilene brukes i lengre tid fordi de ikke ses på som brukt i samme grad som ved leasing.
- Det handler ikke bare om fleksibilitet, men om definering av hva det vil si å eie bil.
I likhet med Førde poengterte også Utengen viktigheten av å være fremtidsorientert. Han siterte Bjørn Maarud, konsernsjef i Bertel O. Steen, fra fjorårets DRIV Bilarena, som fokuserte på “Split vision”; ett øye på eksisterende business, og ett øye på fremtidig business.
Vil utfordre klassisk eierskap
Det finnes 2,5 millioner biler i Norge som står stille 95 prosent av tiden. Derfor ble Nabobil startet, med Even Tangen Heggernes som en av gründerne. Tjenesten fungerer som en åpen markedsplass for bilutleie mellom privatpersoner. I dag har de 7000 biler i systemet hvorav 3000 i Oslo, og 180 000 registrerte brukere.
Heggernes fortalte at det er en trend at folk dropper å eie bil nummer to. Flere og flere eier en elbil, og leier en større bil når de en gang i blant trenger det. Fremover vil de ha et fokus på å effektivisere tjenesten.
- I dag har vi nok data til å kunne predikere leieforhold før de faktisk skjer. Vi vet hvem som kommer til å leie bil og når det kommer til å skje.
Slik vil de fortsette å forbedre Nabobil, og bli en utfordrer til klassisk bileierskap.
- Det beste alternativet i byene
Nestemann ut under temaet mobilitet, var Jon Harald Rønning fra bildelingstjenesten Hyre. Selskapet ble lansert i 2018 og har Møller Mobility Group som største aksjonær. Tjenesten har over 300 biler spredt i Oslo, og de eies enten av privatpersoner, bedrifter eller forhandlere, eller Hyre selv. De har også en egen løsning for bedrifter som kan ha en bilpool for sine ansatte, og at bilene gjøres tilgjengelige for alle i helgene og i ferier.
Hyre samarbeider med Seat om en prøvekjøringsløsning. Bilmerket skal klare seg uten forhandlere i Norge, og ønsker å tilrettelegge for at kundene kan handle på egne premisser. Samarbeidet går ut på at Hyre har Seat-biler i sin stall, og at kunder kan booke prøvekjøring av disse når det passer de best.
Rønning var klar på hvor Hyre ønsker å være, og avsluttet med deres visjon.
- Vi tror at bil som en tjeneste vil være det beste alternativet for alle som bor og jobber i byene. Vårt mål er at bilen skal være tilgjengelig maks fem minutter unna.
Kortere turer krever enklere kjøretøy
Johan Høgåsen-Hallesby fra Urban Sharing hadde mikromobilitet som tema. Han mente at det grunnleggende problemet med transport i byer, er plassen.
- Det handler om hvordan vi forstår plassen. Hva skal plassen brukes til, og hvordan kan vi bruke den på best mulig måte?
Han fortalte at 30 prosent færre mennesker kjører undergrunnsbane i New York på grunn av tjenester som Uber og Lyft. Dette skaper store køproblemer.
Han pekte på at vi beveger oss oftere over korte avstander. 60 prosent av daglige turer er under fem kilometer, og derfor trenger vi enklere kjøretøy. Bilbransjen gjør i dag flere investeringer i selskaper som Urban Sharing fordi de ønsker å være mobilitetsselskaper.
Deres flaggskip, Oslo Bysykkel, samarbeider med Oslo kommune for å tilrettelegge sykkeltrafikken på best mulig måte. Ved hjelp av GPS i syklene sine, kan de følge med på bevegelsesmønsteret til brukerne og gjøre forbedringer der det trengs. Når det lages nye sykkelveier kan de sette opp nye stativer med sykler i de områdene. Slik samarbeider de med byen for å møte kundenes behov.
Fremtidens bilavgiftssystem
Høyrepolitiker og leder for finanskomitéen, Henrik Asheim, holdt innlegg om det omdiskuterte temaet bompenger. Han fortalte at en del av prosjektene har vært så dyre at det ikke har vært vilje hos folk til å betale for de i form av bompenger.
- Men fordelen med bompenger er at de som bruker veien faktisk betaler for den. Det er rettferdig.
Staten tar i dag inn 13 milliarder kroner mindre i bilavgifter, og har slik vridd avgiftssystemet. Når du kjører og forurenser er det det som skal koste, ikke det å eie bilen i seg selv.
Regjeringens mål er at i 2025 skal alle nye biler være lav- og nullutslippsbiler. Men med dette går de også litt mot seg selv. Forurensing skal i større grad avgiftslegges, men hva da når ingen biler har utslipp? Asheim trakk inn Granavolden-plattformens to punkter; skattefordeler for elbil må videreføres i hele perioden for å nå 2025-målene, og bilavgiftssystemet må være bærekraftig også etter 2025.
- Frem til 2025 vil stadig flere kjøre nullutslippsbiler, noe som gjør at man er stadig mer avhengig av å avgiftsbelegge stadig færre som kjører utslippsbiler. Elbiler må også betale for infrastruktur, derfor er veiprising – betal for strekningen du kjører, uansett hvor du er – et mulig alternativ, avsluttet han.
Deltakerne var som folk flest
Så var det klart for et litt lettere tema. Nils Brenna jobber med kjente programmer som Brille og Sånn er du. På forhånd hadde han samlet informasjon fra deltakerne på DRIV som skulle svare på en rekke påstander om seg selv. Nå skulle han fortelle oss i hvilken grad vi er som folk flest. Nesten 60 prosent hadde svart at de oppfatter seg som det.
Av ord som skulle beskrive en selv, var det flere som gikk igjen blant forsamlingen. Snill, rolig, morsom, glad, positiv, nysgjerrig og omtenksom var på topplisten. Når vi derimot skulle beskrive hvordan vi oppfatter nordmenn generelt, var de selvgode, trauste, naive og late.
- Altså er vi veldig fornøyde med oss selv, men ikke med andre nordmenn!
Brenna hadde en fin oppsummering av hvem DRIV-deltakerne var:
- Dere som jobber i bilbransjen er mer folkelige enn folk flest
- Dere er snille, positive, glade, morsomme, nysgjerrige og fremoverlente
- Ganske mange er redd for ikke å strekke til i jobben
- Dere provoseres enormt av folk som kjører for sakte
- … og dere har selv kjørt for fort
- … særlig dere som jobber i bilbransjen
- Dere stemmer Høyre
- Dere liker pizza og sushi
- … ikke kokt torsk
- Dere er lykkeligere enn verdens lykkeligste folk
- Damene maser og gnåler
- … men det gjør ikke noe
- … for mennene hører ikke etter likevel
Vet når kundene liker å spise taco
Louise Fuchs er kommunikasjonsdirektør i Kolonial.no, og skulle avslutten dagen inne i salen. Hun ønsket seg en fremtid som er lik for alle. Særlig etter at hun skiftet kjønn på Facebook-profilen sin. Som mann ble hun eksponert for helt annen reklame enn som kvinne. Da kunne hun studere MBA i Paris og kjøpe hytte på Norefjell, ikke bare ta botox og kjøpe bleier.
- Kolonial.no er et teknologi- og logistikkselskap. Som selger dagligvarer.
Tidligere sendte de tilbud på kjøttdeig til alle kundene, selv om de kunne være vegetarianere. Nå kan vi målrette markedsføringen basert på data og handlemønsteret til hver enkelt kunde. Ved å se historikken på handlekurven kan de presentere aktuelle produkter.
- Vi vet når du liker å spise taco og når du snart er tom for dopapir.
Hun trakk frem tre knagger for folks preferanser for kommunikasjon:
- Vi er overstimulerte brukere i en digital hverdag
- Ord er en omvei, bruk bilder
- Data og kunstig intelligens demper støyen – vi ønsker personalisert kommunikasjon
