Grunnlaget for funnene er over 2200 intervjuer gjort av Norstat i perioden 4.–18. mai 2022. Respondentene er et representativt utvalg av Norges befolkning over 18 år, og en jevn fordeling av kvinner og menn. Undersøkelsen har til hensikt å avdekke nordmenns tanker om fremtiden, personlig økonomi, adferd knyttet til valg og bytte av bank, og behov for lån og sparing.
Den norske økonomien går så det suser, men befolkningen er i økende grad bekymret for prisøkning på en rekke varer og tjenester. Nordmenns forventninger til egen økonomi synker kraftig. Nordmenns økonomiske forventninger stuper, og Forventningsbarometeret fra Finans Norge og Kantar Public har ikke falt så mye på ett kvartal siden 1992.
Etter mange år med lav rente, ser vi nå en nedadgående trend i optimisme med tanke på fremtiden og husstandens økonomiske situasjon. 1 av 3 er optimistisk med tanke på fremtiden og økonomisk situasjon, en kraftig nedgang mot samme periode i fjor.
Den kraftige prisøkningen på strøm, etterfulgt av høy prisøkning på drivstoff, matvarer og andre varer og tjenester, bekymrer og gjør oss mer pessimistiske med tanke på økonomiske utsikter i året som kommer.
Få bytter bank, men når vi bytter er det for å få bedre betingelser
Andel som bytter bank er fortsatt lav, og har holdt seg stabil år etter år. De viktigste årsakene for at man bytter bank eller anskaffer seg en tilleggsbank, er for å oppnå bedre betingelser enten i form av lavere rente på boliglånet, høyere rente på sparing eller lavere gebyrer.
Med en rekke varslede renteøkninger utover høsten blir det spennende å se om vi velger å holde fast ved hovedbanken vår, eller om vi i større grad enn tidligere kommer til å bytte bank for å sikre oss de beste betingelsene. Resultatene fra årets undersøkelse viser at halvparten av befolkningen opplever at betingelsene på boliglånet er konkurransedyktige, men det er signifikant nedgang mot fjoråret.