Med hjelp fra Norstat har vi intervjuet 2 206 personer om personlig økonomi, hvilke tiltak og valg vi har gjort det siste året, sparing, og bytte og valg av boliglånsbank. Undersøkelsen ser også på hvordan det står til i bankmarkedet.
Optimismen for egen økonomi er tilbake og synet på landets økonomi er styrket. Dette kan forklares med et godt lønnsoppgjør og at vi trolig har nådd rentetoppen. 39 % av nordmenn er optimistiske med tanke på husstandens økonomi det neste året. Det er vesentlig høyere enn mot samme tid i fjor (31%).
Men det er fortsatt utfordringer: svak krone, høy rente og usikre tider påvirker forbrukslysten. Faktorer som bekymrer oss mest er prisstigning på varer og tjenester vi er avhengig av i hverdagen (55 %, -5 pp fra i fjor) og stigende boliglånsrente (31 %, -7 pp fra i fjor).
Vi er ikke særlig bekymret for arbeidsledighet og synkende boligpriser, men inntektstap grunnet helse har økt med +2 pp fra i fjor, noe som kan skyldes lange ventelister på behandling og operasjoner i offentlig helsevesen.
Det siste året har vært krevende for mange, men langt ifra alle. 2 av 3 er bekymret for økonomien, men få (17 %) er virkelig bekymret. Sammenlignet med 2023 ser vi at færre er bekymret for økonomien nå.
Halvparten av landet har gjort tiltak for å redusere kostnader eller frigjøre kapital de siste 12 månedene. Det er en vesentlig økning i alle tiltak fra 2023, med unntak av å frigjøre kapital gjennom salg av bil, båt eller hytte. Fritiden vår vil vi beholde!
Endringene i prosentpoeng er fra 2023.
Undersøkelsen viser at de fleste av oss sparer, og sparing er noe vi gjør for å legge opp en buffer for uforutsette utgifter og for å sikre vår egen fremtid. Det er ingen vesentlige endringer i hvorfor vi sparer. 8 av 10 har planer om å spare mer eller tilsvarende som i fjor, og kun 8 % oppgir at de vil spare mindre. Det er gode nyheter for bankene. Nær 1 av 5 sier det er ganske eller svært sannsynlig at de vil opprette en ny spareavtale det kommende året.
Vi sparer fortsatt mest i banken, og denne andelen er stabil, men vi øker sparing i fond med +2 pp og reduserer sparing i BSU med -2 pp.
Vi foretrekker lav risiko og en sikker, om enn lavere, avkastning når vi kjøper finansielle spareprodukter. 1 av 3 foretrekker langsiktig sparing, mens 1 av 4 foretrekker kortsiktig.
Slik sparer vi:
18-29 åringene sparer i sparekonto (85 %), BSU (42 %), ASK (28 %) og spareapp (9 %)
30-39-åringene sparer i ekstra nedbetaling av lån (23 %), fond (57 %), aksjer (32 %), IPS (19 %), annen pensjonssparing (22 %), ASK (30 %), crowdfunding (3 %) og spareapp (8 %)
40-49-åringene sparer i IPS (22 %), annen pensjonssparing (25 %), ASK (27 %) og andre investeringer (25 %)
Endringene i prosentpoeng er fra 2023.
Etter fire år og 14 rentehevinger har nordmenn våknet til, og vi ser nå vesentlige endringer i tiltak som involverer ny bank. Andelene er ikke veldig høye, men når nærmere 850 000 personer begynner å flytte rundt mellom bankene, utgjør det mye penger.
6 % har byttet bank (+3pp)
12 % har tatt i bruk en ny (+2pp)
2 % har byttet og samtlig tatt i bruk ny bank (+1pp)
Hovedgrunnen til at vi bytter bank eller skaffer oss en ny bank er fortsatt rentefordeler, og bedre rente på sparing troner nå øverst. At vi er misfornøyde med forrige bank klatrer kraftig og havner på andreplass med en økning på hele +12pp*. Lavere rente på boliglånet og annet følger på en delt tredjeplass.
Av øvrige endringer mot fjoråret, øker bedre rådgivning med +6 pp.
Bulder er banken som får flest nye kunder, og naturlig nok er det de største bankene som mister flest kunder; DNB, Sbanken og Danske Bank. 2 av 5 tenker det er enkelt å bytte bank, og like mange tenker det er krevende.
Endringene i prosentpoeng er fra 2023.
Boliglån har blitt en økende utgift for de aller fleste de siste årene, og det gir noen vesentlige endringer.
De to foregående årene gikk andelen som opplevde betingelsene på boliglånet som konkurransedyktige kraftig ned, men i år holder andelene seg stabile. 44 % opplever nå at betingelsene på boliglånet i svært eller ganske stor grad er konkurransedyktige, og det er ingen vesentlig endring mot fjoråret.
66 % av de som har byttet hovedbank siste året opplever at betingelsene på boliglånet er i svært eller ganske stor grad konkurransedyktig, og 58 % av de som har byttet hovedbank, og samtidig tatt i bruk en ny bank, opplever det samme.
Over halvparten er uvillige til å betale mer for et lån i en bank som tilbyr personlig rådgivning, og denne andelen går frem med +3 pp* sammenlignet med fjoråret.
17 % sier at det er sannsynlig at de vil flytte boliglånet til en annen bank det neste året, og tallet har økt med + 3 pp* siden i fjor. Det er flest personer i alderen 30-49 år som sier dette.
For å finne en ny bank ville flest orientert seg via bankenes nettsider, sammenligningstjenester og lånekalkulator.
De viktigste faktorene ved valg av boliglånsbank er renter, brukervennlig nett- og mobilbank, dynamisk rente (en tjeneste hvor banken automatisk reduserer renten, når bolig øker i verdi) og at banken legger til rette for at man kan utføre banktjenester selv.
Endringene i prosentpoeng er fra 2023.
Grafene viser endringer fra 2023 til 2024.
Det er ingen store endringer i hvilken bank vi oppgir som hovedbank i årets undersøkelse, men endringene er likevel vesentlige.
DNB er fortsatt banken aller flest anser som sin hovedbank (28%), etterfulgt av SpareBank1 (21 %). Dernest følger Nordea (9 %), og Annen lokal sparebank (8 %). Sbanken faller fra 8 % i fjor til 6 % i år (-2pp).
Sbanken taper kunder, mens Handelsbanken og Danske Bank vinner kunder. Sbanken mister førsteplassen som banken med flest tilfredse kunder og havner nå på syvendeplass, og Handelsbanken er på førsteplass.
Undersøkelsen avslører også hvilke assosiasjoner vi har til bankene:
“En bank jeg har tillit til”: Sparebank1 (29 %), DNB (28 %) og Nordea (15 %)
“Trygg”: DNB (38 %), SpareBank1 (35 %) og Nordea /21 %)
“En bank som er der for meg”: SpareBank1 (21 %), DNB (18 %), Nordea (8 %)
